*Nettavisen* Økonomi.

Gunnar Stavrum

Her er fem gode grunner: Ja, vi elsker dette landet, som det stiger frem

DRØMMEPÅSKEN: Bilder fra påsken i 2019 på Solheimstulen.

DRØMMEPÅSKEN: Bilder fra påsken i 2019 på Solheimstulen. Foto: Marius Dalsegg Sætre (Den norske turistforening)

Korona-krisen får frem det beste i oss - et land med god økonomisk styring, ansvarlige borgere og handlekraftige politikere.

Ved inngangen til påsken 2020 er det lett å bli mismodig og synes synd på oss selv, men vi må ikke glemme at vi er ufattelig bortskjemte i dette landet.

  • Selv om permitteringstallene klatrer opp mot 400.000 mennesker, så tar vi oss råd til å gi alle inntil 600.000 kroner i årslønn de fire første arbeidsukene.
  • Andre land hasteinnfører en form for sykelønn, mens norske arbeidstakere har verdens beste og dyreste ordning. Får du covid-19, beholder du full lønn.
  • Og nå har vi innført en kontantstøtte på inntil 20 milliarder kroner i måneden. Koronasmittede bedrifter legges i økonomisk respirator på statens regning.

Kontrasten til andre land er sterk: Bare 1/1000 av alle koronadødsfall har skjedd i Norge, hos oss har helsevesenet foreløpig kontroll over smitte og sykdomstilfeller. Og befolkningens tillit til politikere og helsemyndigheter er skyhøy.

Det er medias rolle å være en kritisk vaktbikkje, og det ligger i rollen våre å pirke i forhold som kan kritiseres og være samfunnets etterpåkloke refsere.

Alle kan være enige om at kriseberedskapen har sviktet. Vi har kjent til faren for pandemier i en årrekke og fikk en kraftig påminnelse ved svineinfluensaen i 2009. Siden den gang har vi hatt både rødgrønne og blågrønne regjeringer som ikke har tatt grep. Politikerne og velgerne har åpenbart en tendens til å glemme kriser når de er over.

Men akkurat nå handler det om krisehåndtering og ikke etterpåklokskap. Det handler om ledelse i en periode med usikker kunnskap og valg vi som samfunn aldri har gjort tidligere. Foreløpig vet ikke sikkert om det er Sverige eller Norge som har gjort den beste avveiningen mellom helse og økonomi på lang sikt.

Med dårlige politikere kunne vi fått et kaos som åpnet for populistiske demagoger. Men slik har det ikke gått. MDG og Rødt er parkert på sidelinjen og det lyttes lett overbærende til SV-leder Audun Lysbakken som vil ha forbud mot at bedrifer i «økonomisk respirator» kan si opp folk.

Både statsminister Erna Solberg og statsministerkandidat Jonas Gahr Støre har stått frem som trygge, konstruktive og solide. Og Frp-leder Siv Jensen og Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum har klart balansen mellom partimarkeringer og landets beste.

Men om alt ser mørkt ut, skal vi ikke glemme en ting: Vi er ufattelig bortskjemte i dette landet. Ikke bare har vi unike økonomiske muskler, men vi har også et byråkrati og politikere som er sitt ansvar bevisst, og som har satt en ny standard for rask krisehåndtering.

Det er faktisk ganske imponerende!

Men like imponerende er befolkningens oppslutning om tiltakene, selv om enkelte av dem er irrasjonelle (som hytteforbudet). Vi forstår og respekterer at det må gjøres raske valg under stor usikkerhet og gir en slack for feil. Folk flest forstår at det er bedre å gjøre mye for tidlig, enn lite for sent.

1. Det er ikke typisk norsk å være god, men å være romslig.

Klikk på bildet for å forstørre. Dagbladet melder at regjeringen og opposisjonen er blitt enige om en løsning for selvstendig næringsdrivende og frilansere i regjeringens krisepakke. Her er Arbeiderparti-leder Jonas Gahr Støre og statsminister Erna Solberg i en debatt i februar.

POLITISKE LEDERE: Både Ap-leder Jonas Gahr Støre og statsminister Erna Solberg har vokst med oppgaven. Foto: Vidar Ruud (NTB scanpix)

De siste ukene har jeg intervjuet ulike politikere som Jonas Gahr Støre (Ap), Sylvi Listhaug (Frp) og Iselin Nybø (V) i podcasten Stavrum & Eikeland. Felles for alle tre er at de har satt ideologiske kjepphester på stallen og er konstruktive.

2. Det er ikke typisk norsk å være god, men å være konstruktiv.

Bedrifter over hele landet klarer å holde hjulene i gang med hjemmekontor og videomøter. Zoom, Teams og Meet har blitt allemannseie, og vi samarbeider fra mange ulike steder.

3. Det er ikke typisk norsk å være god, men å være digital.

Samtidig: Når kundene ikke kommer i butikkene, får butikken komme til kundene. På rekordtid har varehandel gjenoppstått som nettbutikker med hjemlevering. Artister lager nett-konserter og det lages innsamlingsaksjoner for fotballklubben eller kaféen på hjørnet. Oljeingeniør Eivind Gransæther konstruerer på rekordtid en nødrespirator som kan avhjelpe noe av behovet for de profesjonelle respiratorene.

4. Det er ikke typisk norsk å være god, men tilpasningsdyktig.

Klikk på bildet for å forstørre. Blefjell 20110315. Skitur til hytte. Hyttetur. Serveringssted. Folk går fiskebein, fiskeben. Vinterferie, skisøndag, skiturer, sol og snø, vimpel . Typisk norsk.

IKKE I ÅR: Hytteturen i påsken blir det ikke noe av for mange. Det er synd og kanskje ikke nødvendig, men likevel er et stort flertall romslige nok til å akseptere forbudet. Foto: Berit Keilen (NTB scanpix)

Ingen i Norge har skyld for pandemien, og vi har valgt å dele på kostnadene som et samfunn. Selv om staten tar hovedregningen på 200 milliarder kroner, så kommer både eiere, bedrifter og ansatte til å tape penger.

I løpet av noen dager kan Norge passere 400.000 arbeidsledige. Bedrifter er lukket, skoler er stengt og barnerike familier har vært sperret inne i trangbodde leiligheter i ukevis med økonomiske bekymringer hengende over seg.

Det er alvorlig nok for dem det rammer, men i det store bildet er Norge ufattelig priviligert. Vi hadde flaks da vi det ble funnet olje i Nordsjøen, og er heldige som kan låne av pensjonsfondet for å sette ansatte og bedrifter på intensivbehandling med økonomiske respiratorer.

I andre land dør syke i tusentall, mens mange av innbyggerne mister jobbene uten å ha et godt økonomisk sikkerhetsnett. Spania og Italia gjennomlever et mareritt, dødsfallene stiger katastrofalt i USA og pandemien kan lett koste millioner av mennesker livet under et worst case-scenario i Afrika og Asia.

Klikk på bildet for å forstørre. SOLIDARITET: 7.500 par sko til barna i Moria-leiren, stilt opp på Sydstranda på Ulvøya i Oslo.

SOLIDARITET: 7.500 par sko til barna i Moria-leiren, stilt opp på Sydstranda på Ulvøya i Oslo. Foto: Privat

Verken den helsemessige eller økonomiske krisen er over i Norge heller, og vi går fortsatt tunge tider i møte. Likevel har grupperingen «Evakuer barna fra Moria nå» samlet inn 7.500 par sko for å symbolisere hvor mange barn som lider i den overfylte flyktningeleiren.

5. Det er ikke typisk norsk å være god, men hjertegod.

Daværende statsminister Gro Harlem Brundtland så i en nyttårstale de berømte ordene om at det er typisk norsk å være god. Vrangsiden av utsagnet er at det også kan være typisk norsk å være selvgod.

Selv om koronakrisen krever noe fra de aller fleste av oss, så må vi ikke glemme at vi foreløpig har ofret mye mindre enn innbyggerne i mange andre land. Det skyldes flaks, men også noen egenskaper vi kan være stolte av.

Ja, vi elsker dette landet, skrev Bjørnstjerne Bjørnsson i nasjonalsangen som ble publisert i Aftenbladet 1. oktober 1859, og der skriver han både om harde tider, hungersnød og krig.

Korona-pandemien er uten tvil den tøffeste påkjenningen vi har stått overfor på lang tid, men som det heter i nasjonalsangen, «også vi, når de blir krevet, for dets fred slår leir».

Ha en romslig, konstruktiv, digital, tilpasningsdyktig og hjertegod påske!

Klikk på bildet for å forstørre. Signatur Gunnar Stavrum

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag