Gå til sidens hovedinnhold

Her er noe beroligende mot korona-angst: Vi har ikke hatt lavere dødstall på 20 år

Norge har ikke hatt færre dødsfall siden statistikken starter i 2000.

Angsten for covid-19 varierer helt fra dem som innbiller seg at det bare er en litt hard influensa, til dem som frykter at koronapandemien vil uttrydde oss alle.

Litt nøkternhet kan ikke skade:

  • Til og med uke 15 i år hadde Norge 11.639 dødsfall.
  • Det er 1.138 færre enn gjennomsnittet de ti siste årene.
  • Norge har ikke hatt færre dødsfall siden statistikken åpnet i 2000.

Dette betyr ikke at man bør slutte å følge smitterådene, tvert imot.

Skildringene av de som er alvorlige syke av covid-19 er skremmende nok, selv om det ikke betyr at Norge har hatt noen høy dødelighet fra nyttår til 12. april år, sammenlignet med de 20 siste årene.

Hvis du ikke tror på tallene, kan du se selv:

Foreløpige tall, etter kjønn, uke, statistikkvariabel og år

I år går altså de 15 første ukene fra 1. januar til 12. april, i fjor var det 14. april, mens det eksempelvis i 2016 var 17. april. Noen dager fra eller til kan bety noen hundre døde, og tallene er foreløpige.

Dessuten: Poenget er ikke å bagatellisere koronapandemien, men sette den i en sammenheng. Nyheter om at 207.000 er døde på verdensbasis, hvorav drøyt 200 i Norge, er meningsløse hvis de ikke sammenlignes med antallet som normalt dør i verden eller i Norge.

Det sies litt nedlatende at de som før var eksperter på klima, nå har blitt eksperter på korona. Men egentlig er det ikke rart at folk som kan regne og som er opptatt av viktige samfunnsspørsmål, nå bruker tiden til å analysere tall fra WHO og Folkehelseinstituttet.

De blir ikke eksperter er av den grunn. Men både bedriftsledere og økonomer må gjøre seg opp kvalifiserte oppfatninger av om når økonomien åpnes opp, og hvor dyp og varig nedgangen kommer til å bli. Og da er selvsagt korona en viktig faktor.

Med kostnader som beløper seg på flere hundre milliarder kroner for samfunnet er det også naturlig at både velgerne og politikerne danner seg en oppfatning av hvor strenge tiltak som er nødvendige og fornuftige.

I forrige uke var 430.000 personer registrert som helt eller delvis arbeidsledige hos NAV. Finansdepartementet har beregnet at koronatiltakene koster staten 180 milliarder kroner i økte utgifter og reduserte skatter og avgifter, pluss 100 milliarder kroner i lånegarantier.

Ekspertgruppen ledet av økonomiprofessor Steinar Holden satt prislappen for samfunnet til 24 milliarder kroner i måneden.

I tillegg til det økonomiske tapet har den harde nedstengningen også konsekvenser for folks psykiske helse. Nye tall fra Statistisk sentralbyrå viser at befolkningen sett under ett har blitt mer bekymret og mindre glade.

En ekspertgruppe fra Statistisk sentralbyrå anslår at den undertrykkelsesstrategien vi nå følger mot korona gir 560.000 tapte årsverk i norsk økonomi - mot 380.000 hvis vi i stedet valgte en mer forsiktig bremsestrategi.

Analysen er komplisert, men konklusjonen er klar: SSB-forskerne mener det er samfunnsmessig lønnsomt å eleminere viruset fremfor å bremse det. Andre forskere er uenige, og igjen er en viktig faktor hvor farlig korona i virkeligheten er.

I dag åpner frisørsalongene og barna fra 1. til 4. klasse følger etter barnehagebarna og tilbake til en mer normal hverdag. Da blir det opp til lærere og foreldre å forklare barna at smittevern er viktig, men uten å bruke skremselspropaganda.

Flere andre europeiske land letter litt på tiltakene. I Spania fikk barna leke for første gang på flere måneder, og også Italita og Frankrike åpner gradvis opp samfunnet.

Selvsagt er det skremmende å høre daglige tall om nye koronadøde.

Men det er helt normalt at det dør over 100 mennesker i døgnet i Norge. Det er like normalt at det til nå i å har dødd cirka 19 millioner mennesker i verden, og at verdens befolkning har økt med drøyt 26 millioner mennesker.

For å sette koronapandemien inn i en slik sammenheng: Det blir født flere mennesker i verden i dag enn det totale antallet av covid-19-dødsfall siden viruset ble spredt for første gang i midten av november i fjor.

På den annen side: Tall fra andre land viser at det faktisk er sterk økning i dødelighet i noen av de verst rammede områdene.

Universitetet i Oslo har sammenlignet dødeligheten fra covid-19 med en vanlig sesonginfluensa. Forskerne har sett på de som har testet positivt og senere dødd av covid-19 i Norge fra 26. februar til 11. april i år, og kommer til at tallet er 2,1 per 100.000 i Norge.

- For sesonginfluensa er de tilsvarende ratene per 100.000 innbyggere 27,49 i Norge, heter det i rapporten. Også i de andre nordiske landene har vanlig sesonginfluensa vesentlig høyere overdødelighet enn covid-19.

Poenget er ikke å bagatellisere korona.

Poenget er heller ikke å gi blaffen i smitteråd. For selv om det er lite sannsynlig at du blir påkjørt på vei til butikken, så lønner det seg å gå på fortauet og passe på.

Men en lammende, overdrevet frykt er også farlig.

Da USAs president Franklin D. Roosevelt ble innsverget som president midt under depresjonen i 1933, sa han de berømte ordene om at det eneste vi trenger å frykte, er frykten selv - og spesielt den paralyserende frykten som hindrer handling.

Det norske samfunnet bestod testen i politisk beslutsomhet og kollektiv handling for å kvele smittespredningen. Nå må vi belage oss på å vende tilbake til en mer normal hverdag.

Da er det nyttig å innta noen beroligende tall mot overdrevet korona-angst.

Hva mener du? Har mange en overdrevet frykt for covid-19 eller er det lett å forstå at folk blir engstelige? Skriv et leserbrev!

Reklame

Hva skjer dersom man vinner 925 millioner?