*Nettavisen* Økonomi.

Her er Nordea-sjefens sparetriks

KLAR OVERVEKT AV AKSJER Adm. direktør Snorre Storset i Nordea Bank Norge har 70 prosent aksjer i sin pensjonssparing. Hvor stor andel har du? Foto: Vegard Wivestad Grøtt (NTB scanpix)

Nordea-sjefen har plassert mesteparten av pensjonsmidlene i aksjefond og oppfordrer kundene til jevnlig sparing.

21.07.19 07:49

MAJORSTUA (Nettavisen Økonomi): Halvårsstatistikken til Verdipapirfondenes Forening (VFF) viste at norske personkunder brutto hadde tatt ut 15 milliarder kroner fra aksjefondene. Det var dumt, ettersom Oslo Børs og mange av verdens børser steg med over 10 prosent i årets seks første måneder.

Nordea Norge hadde i første halvår bra med nye midler til sine verdipapirfond. På spørsmål om hvordan Nordea Norge-sjef Snorre Storset sparer, er svaret:

- Jeg har dels det jeg kan kalle for frie midler, og så har jeg pensjonssparing. Her har jeg fortsatt 70 prosent aksjeandel. Jeg har mest i internasjonale aksjer, medgir Nordea-sjefen.

- Det handler om å få en god, spredt portefølje og å spare jevnt og trutt, sier han til Nettavisen Økonomi.


Tid og risiko

- Synes du generelt at 70 prosent aksjeandel er greit for kunder som sparer langsiktig?
- Personlig synes jeg det, men jeg tror man må se litt på den enkelte kundes tidshorisont og også hvilken risiko de vil leve med, svarer Storset.

- Det er klart at jo mer aksjer du har, jo mer svinger det over tid. Selv om du forhåpentlig kommer ut med et høyere beløp til slutt, er risikoen høyere. Dette er den typen dialog våre rådgivere har med, fortsetter han.

Storset sier at i Nordea har de sett at veldig mye av fondssparingen har kommet gjennom områdene liv og pensjon i de første to kvartalene i år.

Vi opplever at det er en god bevissthet rundt å spare til egen pensjon og den økonomiske tryggheten på lang sikt. I pensjonssparingen ser vi en høyere aksjeandel.

Trygge rentefond

Ifølge VFF valgte både personkundene og bedriftskundene i første halvår å plassere pengene i trygge rentefond. Men disse fondene gir bare 2-3 prosent i årlig avkastning.

Langsiktig har sparing i aksjemarkedet gitt en årlig avkastning rundt 9 prosent. Det er ingen garanti for at det blir fasiten fremover med et vedvarende lavt rentenivå.

Men tenker vi oss et sparebeløp på 100.000 kroner som skal gi avkastning i 20 år fremover, ender du opp med «bare» 150.000 kroner før skatt i 2039 hvis du får en årlig renteavkastning på 2 prosent.

Oppnår du derimot i gjennomsnitt 9 prosent i årlig avkastning i aksjemarkedet, har du hele 560.000 kroner å rutte med om 20 år (før skatt). Det er en forskjell på over 400.000 kroner.


Risikoprofil

- Hva er det sentrale i det en Nordea-rådgiver tar utgangspunkt i, er det tidshorisonten eller risikoen?
- Begge deler. Det handler om hvor lang tid skal du plassere pengene, og i rådgivningssamtalen viser vi hvor bra og hvor galt det kan gå, samt hva som er en normal forventet avkastning, svarer Storset.

- Men er det kundene som velger fondene de vil spare i?
- De vil få et tilbud fra rådgiveren om en portefølje av produkter som passer overens med deres risikoprofil, som hvilke markeder de bør plassere i, svarer Storset. Da handler det eksempelvis om hvor mye av fondssparingen som bør være i norske fond og hvor mye man kan plassere i utenlandske fond.

Bransjefond var veldig populære for noen år siden, altså fond som plasserer midler i utvalgte bransjer. Denne interessen har dabbet av. Nordea ser imidlertid en økende etterspørsel for klima- og miljøspørsmål, og Nordeas klimafond har nå passert 1 milliard euro i forvaltningskapital.

Ekstra miljøhensyn

- Er kundene virkelig opptatt av miljøspørsmål?
- Ja, vi har faktisk i vårt rådgivningsverktøy også spørsmål om hvordan kundene ser på miljø og sosiale kriterier. Vi ser at om lag en fjerdedel av våre kunder i Norden ønsker at vi tar ekstra hensyn til slike forhold når vi velger en portefølje, sier Storset.

Når det gjelder utlån, har Nordea Norge denne våren tatt over Gjensidige Bank. Det bidro bra til utlånsveksten i andre kvartal.

- Men samtidig ser vi at den gode utviklingen utenfor Gjensidige fortsatte. Vi tar markedsandeler på boliglån både med og utenfor Gjensidige, hevder Storset.

- Er du komfortabel med utlånsveksten i år?
- Det er jeg. Nordea ser på Norges som et attraktivt område å drive i bank i, og norsk økonomi går jo fortsatt godt og bedre enn de fleste europeiske økonomier. Det finnes mer optimisme, som gjør at bedriftene investerer. Det gir veldig lite tap.


Tar fra DNB

- Vet dere hvilke konkurrenter dere tar markedsandeler fra?
- Vi har nok blant annet tatt andeler fra vår største konkurrent (DNB, red.anm.). Det vi opplever, er at kundene begynner å se den store omvandlingen vi faktisk har gjort, hva det betyr for kundene, svarer Storset.

Men Nordea overtok i fjor høst jumboplassen fra DNB på den store, årlige bransjemålingen til EPSI Norway om kundetilfredshet i personmarkedet.

- Vi er på vei oppover, parerer Nordea-sjefen.

Enklere måte

Analytikere har fryktet at forbrukslånsbankene får økte tap som følge av det nye gjeldsregisteret. Avtroppende DNB-sjef Rune Bjerke avviste det for DNBs del, det samme gjør Storset for Nordea.

- Nei, tapene kommer av at kundene ikke betaler, og ikke at vi får gjeldsregisteret. Men derimot gir registeret oss en enklere måte å se på hva et totalt engasjement en kunde har, sier Nordea-sjefen.

Han håper at banken han leder skal ta en større markedsandel blant kunder som har en lavere risikoprofil enn gjennomsnittet.


Mindre aggressive

- Vi sier at et forbrukslån er en naturlig del av det vi tilbyr til våre kunder, men vi er mindre aggressive enn en typisk forbrukslånsbank, svarer Storset.

- Mange av våre kunder har god orden i sin økonomi, så det finnes en naturlig plass for usikret kreditt. Vi forsøker å bli bedre på å ha disse som kunde hos oss, istedenfor at de går til en konkurrent.

Ekspertene i Nordea frykter at det kan komme torenteøkninger til fremover, i tillegg til de to økningene som allerede har vært i år. Nordea-sjefen avdramatiserer konsekvensene renteøkningene kan få for evnen til å betjene lån.

Lav ledighet

- Vi ser at arbeidsledigheten er på et lavt nivå. Det kommer til å bli enda flere sysselsatte, og det var et bra lønnsoppgjør med en god reallønnsvekst for de fleste. Det kommer til å være viktigere enn at renten går litt opp, kanskje allerede i september.

- Så netto tror vi kundene ser at 2019 er et bra år, et «gullår». Og vi er et speilbilde av norsk økonomi og utviklingen hos våre kunder, sier Nordea-sjefen.

- Ser det lysere ut i Norge enn i de andre nordiske landene?
- Ja, det gjør det. Vi hadde oljebremsen som var spesielt for Norge, men som vi klarte oss overraskende godt igjennom. Tilsvarende ser vi nå at oljeinvesteringene kommer tilbake. Da får vi en støtte som vi ikke ser hos våre naboland.

- Det er hyggelig å drive bankvirksomhet i et land der økonomien går godt, og det er optimisme hos våre kunder, sier lederen av Nordea Norge.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.