Gå til sidens hovedinnhold

Her er Norges tryggeste yrker: Ingvild og Solveig er nærmest garantert jobb i 20 år

Ingvild Maria Gribbestad (24) og Solveig Dahlstrøm Nyang (26) har et yrke hvor vi vil kunne få stor mangel på arbeidskraft.

De har nemlig valgt å bli sykepleiere, og dette er ett av yrkene som en ny studie viser det vil bli stort behov for arbeidskraft framover.

- Problemet er at for mange utdanner seg innen økonomisk/administrative-, samfunnsfaglige- og humanistiske fag, mens for få blir sykepleiere og tar videregående fagutdanning, sier Nils Martin Stølen, forsker ved Statistisk sentralbyrå (SSB).

Nylig publiserte han, sammen med andre forskere han har jobbet med, en en helt ny forskningsrapport, som kommer med en pekepinn på hvordan vi kan forvente at arbeidsmarkedet vil være i Norge fram mot 2040.

Lenger ned i saken kan du se en tabell med oversikt over hvilke jobber det vil være stort behov for de neste 20 årene.

Les også

Jobber du innen disse bransjene, har du grunn til å frykte fremtiden

De sikreste yrkene

Forskerne har sett på arbeidsstyrken og tilgangen på ledige stillinger etter endt utdanning i ulike yrker. Rapporten gir en indikasjon på hvilke utdanninger det vil bli mest behov for i årene som kommer, og hvilke jobber det er litt større usikkerhet rundt - hvor det trolig vil bli større tilgang på arbeidskraft enn etterspørsel.

Framskrivingene viser klar vekst i etterspørselen etter personer med høyere utdanning, men også klar vekst for personer med videregående fagutdanning.

- På grunn av aldringen av befolkningen ventes etterspørselen å vokse aller sterkest for sykepleiere. For flere grupper er imidlertid resultatene imidlertid påvirket av en lang rekke usikre faktorer, for eksempel tempoet i nedbyggingen av oljevirksomheten og utviklingen i verdensøkonomien, sier Stølen.

Nå skal vi først se på hvilke yrker som er de sikreste de neste årene.

Fram mot 2040 trengs det flere med høyere utdanning og fagutdanning spesielt innen helse, industri, bygg og anlegg, og innen håndverksfag.

Det er ingen tvil om at sykepleieryrket ser ut til å være det sikreste yrkesvalget i de neste 20 årene i Norge.

Les også

Vaksinert sykepleier sjokkert over kollegaer: - Det er jo helt vanvittig

Meningsfullt å hjelpe

Noe Gribbestad liker med jobben som sykepleier, er at arbeidsdagen er veldig variert, meningsfull og krevende, og hun utvikler seg som menneske.

- Det er meningsfullt å støtte både pasienter og pårørende i situasjoner som kan være krevende for dem, samt hjelpe dem å bygge opp et håp. Og ikke minst å gripe fatt i de lyspunktene man kan finne, sier hun til Nettavisen.

Gribbestad er sykepleier på barnemedisinsk avdeling på Rikshospitalet. Gjennom jobben føler hun at hun får utviklet seg både faglig og personlig.

- Yrket utfordrer på personlig vis ved at du må by på deg selv for å skape gode og trygge relasjoner. Da er det viktig at du ser forbi pasientens sykdom og fokuserer på enkeltindividet som helhet; en person som også har friske sider, sier hun.

Selv om pasientene ikke alltid blir friske med en gang, vil hun bistå til at de kan få god livskvalitet og et fullverdig liv uansett hvordan utfallet blir.

- Hvorfor anbefaler du andre dette yrket?

- Det er et varierende yrke som byr på faglig utvikling, og det er utrolig mange fagfelt du kan jobbe med, så du kan finne det du interesserer deg spesielt for, sier Gribbestad.

Hun trekker også fram variasjonen, og at det er mange jobbmuligheter både i Norge og utlandet.

- Vil gjøre hverdagen bedre

Også Nyang brenner for å hjelpe andre mennesker. Dette er en av årsakene til at hun valgte denne yrkesveien.

- Jeg synes det er fint og koselig å jobbe med andre mennesker, og hjelpe dem i en vanskelig situasjon, sier hun.

- Jeg har lyst til å gjøre hverdagen til andre bedre, påpeker hun.

26-åringen, som er bosatt i Hammerfest, mener det er et veldig givende yrke, og selv er hun stolt sykepleier. Hun legger imidlertid ikke skjul på at det er et tøft yrke.

- Jeg anbefaler andre å bli sykepleiere om de er omsorgspersoner og har mye å gi. Samtidig er viktig at man er klar over at det er en påkjenning både psykisk og fysisk, og studiet er krevende, sier Nyang.

Hun forklarer at du i jobben må takle ulike situasjoner, for eksempel alt fra hardt skadde til dødsfall - som er særlig tøft om det er noen pasienter du ofte hjelper.

- De fleste opparbeider seg nok en styrke etter hvert, som gjør at man takler ulike situasjoner, men det er viktig at du tør å be om hjelp av kolleger og sjefen din, råder hun.

Les også: Seniorforsker mener politikerne bommer totalt om 6-timersdagen: – Bidrar til dårligere tjenester

Kan bli 20.000 for få sykepleiere

Forskerne skriver at det er forventet en klar vekst i etterspørselen for denne utdanningsgruppen de neste årene, og ut fra materialet de har sett på, tyder det på at det fortsatt blir utdannet for få sykepleiere for å møte behovene framover.

«Med de forutsetningene som er lagt til grunn, og uten at tiltak blir satt i verk, kan underskuddet i 2035 komme opp i over 20.000 personer», skriver de.

- I dag utdannes det ikke flere enn det antallet som kommer til å gå av med pensjon de neste årene. Vi får ikke flere sykepleiere i årene som kommer, men etterspørselen øker kraftig, sier forsker Stølen, som er en av forskerne bak denne SSB-rapporten.

Dette overrasker ikke Nyang.

- Det er ikke sjokkerende. Mange vurderer jo å bytte yrke nå etter pandemien, fordi vi føler ikke at vi blir nok verdsatt for jobben vi gjør. Men det er lite som blir gjort for at den trenden skal snu, sier hun.

Nyang mener det bør fokuseres mer på det positive med yrket, i tillegg til at sykepleiere må få bedre lønn, bedre arbeidsvilkår, flere hjelpemidler og at man er flere på jobb samtidig.

- Hvis det skjer, tror jeg det kan snu slik at flere kanskje vil bli sykepleiere, sier hun.

SSB-forsker Stølen sier at en av årsakene til at vi trenger flere sykepleiere i årene framover, er fordi det blir en sterk økning i antall eldre.

Stølen forteller at det de siste tiårene har det vært en betydelig standardøkning i norsk helsevesen, hvor antall sykepleiere og helsepersonell per pasient har økt. Stølen påpeker imidlertid at det usikkert om denne utviklingen kan fortsette.

- I tillegg til mangel på helsepersonell vil stramme offentlige budsjetter sette grenser for hva som er mulig, sier han.

Må utdanne flere helsefagarbeidere

En økning på fem prosent i utdanningen innen pleie- og omsorgsfag på bachelornivå, vil bare øke tilgangen med 3000 personer i 2040.

«Det er derfor nødvendig med en klart sterkere økning i utdanningen i kombinasjon med andre tiltak for å motvirke at mangelen på sykepleiere forsterker seg», skriver forskerne.

Problemet med for få sykepleiere forsterkes når det samtidig blir utdannet for få helsefagarbeidere. Uten at tiltak settes inn, kan det bli hele 36.000 færre enn i denne yrkesgruppen i 2035 enn det behovet tilsier.

I takt med at stadig flere blir eldre, øker behovet for denne yrkesgruppen. Tidligere har vi sett at mange eldre får pleie og omsorg av familiemedlemmer hjemme, men her vil vi se en endring, mener Stølen.

- Flere kvinner tar høyere utdanning og blir yrkesaktive, og da er det nokså sannsynlig at andelen eldre som pleies hjemme vil gå ned, sier han.

Det er imidlertid noe usikkert hvorvidt helsefagarbeidere vil bli erstattet av høyskoleutdannet personell, eller hvordan teknologisk utvikling vil kunne endre behovet for helsefagarbeidere.

- På sykehusene ser vi en klar tendens til at antall helsefagarbeidere har gått ned og blitt erstattet med sykepleiere og andre helseutdannede på høyskolenivå, sier Stølen.

Hvorvidt sykepleiere i større grad også kommer til å ta over jobbene innen pleie og omsorg i kommunale tjenester er mer usikkert. Uansett er det klart at det utdannes for få helsefagarbeidere.

Les også: Disse CV-tabbene må du ikke gjøre (+)

Flere stillinger enn arbeidskraft

Nav har ikke oversikt over hvilke jobber det vil være behov for i framtiden, men de har god oversikt over hvilke stillinger som blir lyst ut på deres nettsider - og hvordan de samsvarer med antall arbeidssøkere.

Også denne statistikken bekrefter at sykepleiere er yrket det er mest behov for. Her er det tydelig at det er langt flere stillinger enn tilgangen på arbeidssøkere.

I januar-november var det hele 24.559 ledige sykepleierstillinger, men gjennomsnittet totalt sett for antall søkere på slutten av hver måned, var bare 543 personer. Det var derimot totalt 1696 nye arbeidssøkere til sykepleier-jobber fra januar-november i år.

Sammenligner vi dette med statistikken for 2019, var det cirka 1800 færre ledige stillinger, og det var også nesten 1000 færre nye arbeidssøkere og gjennomsnittet for antall søkere var 148 færre enn i 2020.

Statistikken under viser antall utlyste stillinger i forhold til antall arbeidssøkere fra januar-november i år:

Trenger flere håndverkere

Det er ikke bare sykepleiere og helsefagarbeidere vi trenger flere av de neste 20 årene.

- Vi anslår at mangelen på arbeidere med videregående fagutdanning innen industri, håndverk, og bygg- og annleggsvirksomhet kan komme opp i 50.000 i 2035, sier Stølen.

Dette er imidlertid en veldig stor gruppe, men Navs bedriftsundersøkelse fra våren 2020, som SSB-rapporten viser til, trekker fram at det i dag er en klar mangel på tømrere/snekkere.

Bedriftsundersøkelsen viser at det også er mangel på andre grupper med videregående fagutdanning og høyere utdanning, blant disse er helsefagarbeidere, sykepleiere og (samlet sett) IKT-utviklere.

- Vi har framskrevet at det vil bli mangel på håndverkere i tiden framover også. Det utdannes forholdsvis få sammenlignet med antallet som nærmer seg pensjonsalder i denne yrkesgruppen, sier Stølen.

- Vi ser også en vridning i samfunnet og blant arbeidsgivere: Det ønskes flere godt faglærte - og ikke bare arbeidere som har fått praktisk opplæring etter grunnskolen, sier han.

SSB-forskerne har også sett at vi trenger flere arbeidere innen elektrofag, mekaniske fag og maskinfag. Mangelen vil imidlertid ikke bli så kraftig dersom det blir en klar nedgang i verdensøkonomien.

Han mener det utdannes for få med videregående fagutdanning rettet mot industri, bygge og anleggsvirksomhet og håndverk blant annet fordi en del sliter med å komme gjennom videregående. Det er også en overvekt av gutter, og mangelen kunne også ha blitt mindre hvis flere jenter valgte denne retningen i stedet for høyskoleutdanning innen fagfelt det utdannes for mange.

Les også: Dette må du aldri skrive på Linkedin-profilen din (+)

Kan bli bransjeglidning

Navs bedriftsundersøkelse trakk også fram IKT-utviklere, men her vil mye av behovet kunne bli dekket opp av ingeniører innenfor petroleumsvirksomheter, som er blant bransjene vi vil se en nedgang innen de neste årene.

- Det frigjør mange ingeniørutdannede som vil kunne bidra til å ivareta de teknologiske behovene og møte det økte behovet for IKT-kompetanse innen andre næringer, sier Stølen.

- Det er bra at dagens utdanningskapasitet på dette området fylles opp, men det er ikke sikkert det vil bli behov for en særlig økning, sier han.

Sammenlignet med Sverige

I Sverige har de også statistikk på hvordan framtidens arbeidsmarked vil bli. Statistikken vi har fått tilgang på, tar imidlertid kun for seg de neste fem årene - inntil 2025.

Stølen i SSB har likevel kommentert på hvordan den svenske statistikken over hvilke yrker det vil bli behov for kan kobles til det norske arbeidsmarkedet.

- Mangelen på jordmødre i Norge henger sammen med mangelen på sykepleiere. Men samtidig går fruktbarheten ned, og det bidrar til å begrense veksten i etterspørselen av jordmødre, sier han.

Når det gjelder sivilingeniører er det en forskjell på Norge og Sverige.

- Sverige har ikke oljevirksomhet, og derfor vil etterspørselen etter den typen arbeidskraft vokse mer i Sverige enn i Norge, i alle fall fram til 2030, sier Stølen.

Den svenske statistikken trekker også fram lærere som en yrkesgruppe vi trenger vekst innen.

- Det har til dels vært mangel i Norge også, og det kan gjøre seg gjeldende til en viss grad de neste årene. Samtidig går antall barnefødsler og innvandring ned, sier han.

Stølen forklarer at dette drar i retning av at det ikke nødvendigvis blir mangel på lærere, med mindre standarden øker ved at vi ønsker flere lærere per elev.

I tabellen under kan du se statistikken for Sverige. Her har vi samlet statistikken for yrker både på høyskolenivå og innen øvrige utdanningsnivåer.

Kommentarer til denne saken