*Nettavisen* Økonomi.

Her ryster Jens fagforeningene

Foto: (SCANPIX)

- En ubetinget suksess.

06.07.11 15:27

I desember 2000 la daværende statsminister Jens Stoltenberg og olje- og energiminister Olav Akselsen frem planer om å børsnotere inntil en tredel av Statoil og selge vel 20 prosent av SDØE, Statens direkteeide oljeandeler, til Statoil, Norsk Hydro og andre.

Forslaget skapte splid på Stortinget, men Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og Ap gikk sammen om et oljekompromiss. SV og Senterpartiet var imot. Også fagforeningene strittet kraftig imot. YS-forbundet PRIFO og Oljearbeidernes Fellessammenslutning gikk sågar til streik da det ble bestemt at Statoil skulle noteres.

Noe som skjedde for ti år siden, den 18. juni 2001.

Første handelsdag ble Statoil-aksjen notert til 69 kroner, noe som verdsatte hele selskapet til 151 milliarder kroner. Med Statoils børsnotering ble også verdien av selskapene på børsen økt fra 600 til 750 milliarder kroner.

Og de investorene som den gang slo til kan se tilbake på en vellykket investering.

- I forhold til de større internasjonale oljeselskapene har selskapet gitt bedre avkastning for investorene. Statoil ble ved børsintroduksjon priset til en vesentlig rabatt i forhold til europeiske oljeselskaper som Shell, BP, Total og ENI. Statoil prises i dag høyere enn ENI og Total, og klart høyere enn BP etter Macondo-katastrofen, og med kun en liten rabatt i forhold til Shell. Sett i dette perspektivet har børsnoteringen av Statoil og verdiutviklingen disse ti årene vært en ubetinget suksess, og langt bedre enn hva investorer og analytikere antok ved tidspunktet for børsnotering, sier Trond Omdal, analytiker i Arctic Seurities, til NA24.

At noteringen var en suksess mener også Omdals kollega i meglerhuset Carnegie.

- De børsnoterte seg på 69 kroner for 10 år siden. Nå står aksjen i 135 kroner. I tillegg har de betalt ut til sammen 54 kroner i utbytte siden børsnotering. Samlet avkastning for en som var med på IPOen er derfor 170 prosent over 10 år, eller cirka 11 prosent i geometrisk gjennomsnitt. Dette må sies å være veldig bra, sier analytiker John Arthur Schjelderup Olaisen til NA24.

Noe også Teodor Sveen Nilsen hos First Securities gjør.

- Hvis vi ser på perioden fra 2002 (første heleåret STL var notert), har selskapet vært en bra investering sammenlignet med resten av børsen. Statoils aksjonærer har fått en total avkastning på 202 prosent (inkludert utbytte på nesten 60 kroner per aksje), sammenlignet med Oslo Børs Hovedindeks på 151 prosent, melder han til NA24.

Her kan du følge Statoil på Oslo Børs

Fusjonssplitt
Investeringen har imidlertid ikke vært like god i hele perioden. Etter at Statoil i oktober 2007 fusjonerte med Norsk Hydros olje- og gassvirksomhet og endret navn til StatoilHydro skjedde det noe.

- Avkastningen både absolutt og sammenliknet med andre oljeselskaper har vært klart best i perioden frem til fusjonen med Hydro. Sammenliknet med hovedindeksen på Oslo Børs har Statoil-aksjen gitt vesentlig svakere avkastning siden børsnoteringen i 2001 - i denne sammenlikningen var forskjellen størst frem til børsnoteringen, sier Omdal.

Sammenslåingen gjorde StatoilHydro til Nordens største selskap, målt i markedsverdi, med en prising på 580 milliarder kroner. Nesten fire år senere er imidlertid selskapet kun priset til vel 430 milliarder kroner. Og det til tross for at oljeprisen i dag ligger rundt 115 dollar per fat - mot 81 dollar den gang, og dollarkursen er tilnærmet lik.

Dermed har markedsverdien Statoil ble gitt i sin tid forduftet siden fusjonen.

Olaisen mener at årsakene er at Statoil betalte for mye for Hydro, og at de i tillegg har skuffet veldig på både produksjon og reserveerstatningsgraden, siden de kjøpte Hydros oljevirksomhet.

Omdal forklarer utviklingen slik:

- Den viktigste grunnen er at kostnadene ved å finne og bygge ut olje- og gassfelt også har steget kraftig siden fusjonen og at Statoil i likhet med de fleste større oljeselskapene trenger 100 dollar fatet for å finansiere tilstrekkelig investeringer i leting og feltutbygging i tillegg til utbytte. Samtidig gjorde bytteforholdet i fusjonen at Hydro ble priset til høyere multipler enn Statoil i forhold til blant annet inntjening, til tross forat det var svakere produksjonsvekst i Hydro sin vesentlig mindre portefølje av olje- og gassfelt enn Statoils. Gjennom fusjonen fikk Statoil styrt en olje-og gassproduksjon sammenlignbar med Total og ENI, og har hatt en avkastning noe bedre enn disse selskapene, men svakere enn mindre selskaper som for eksempel BG Group og Anadarko som kan vise til bedre produksjonsvekst og reserveerstatning.

En ting er de sikre på, og det er at lønte seg å være Hydro-aksjonær da fusjonen ble inngått.

- Bytteforholdet i fusjonen var ugunstig for Statoils aksjonærer og bidro til en enda større utfordring med hensyn til reserveerstatning. Det har resultert i større oppkjøp innen ukonvensjonell olje- og gassutvinning, sier Omdal og peker på investeringer i kanadisk oljesand og skifergass/væske i USA.

- Helt klart negativt for Statoil-aksjonærene, sier Olaisen.

- Kjøp Statoil
Onsdag markerer Statoil noteringen for ti år siden på Oslo Børs.

Investerte du ikke i selskapet den gang er det imidlertid ikke for sent, skal man tro analytikerne - som alle anbefaler kjøp av Statoil i et langsiktig perspektiv.

- Vi anbefaler Statoil som en langsiktig investering da prisingen av selskapet, i likhet med andre sammenlignbare oljeselskaper, er på rekordlave nivåer i forhold til forventet inntjening og at vi tror på stigende realpriser på olje de nærmeste årene. Vi tror derfor at Statoil og de integrerte oljeselskapene vil utvikle seg bedre relativt til andre sektorer i denne delen av makrosyklusen med vår forventning om oljepriser stigende til 130 dollar fatet i 2012 og 140 dollar fatet i 2013. Basert på estimater for utbytte i 2012 gir Statoil en direkteavkastning på over 5 prosent, som også burde begrense nedsiden på dagens aksjekurs, sier Omdal.

- vi har kjøpsanbefaling med kursmål 185 kroner, sier Sveen Nilsen

Men selv om de første ti betegnes som en suksess er ikke fremtiden helt skyfri.

- De viktigste utfordringene som Statoil deler med andre oljeselskaper er å opprettholde produksjonen og reserver, samtidig som tilgang til konvensjonelle olje-og gassreserver er fallende både på grunn av lavere funnrater, vesentlig høyere kostnader og hvor en større del av fremtidig olje- og gassproduksjon må komme innen relativt nye områder for selskapet og bransjen, melder Omdal og peker på ukonvensjonell olje- og gassproduksjon, leting og utvinning på ultradypt vann.

Sveen Nilsen ser for seg disse områdene som Statoils største utfordringer:
* Opprettholde produksjonen i Norge
* Identifisere nye vekstområder internasjonalt
* Kontantstrøm ved lavere oljepriser
* På lenger sikt: Kunne vise at investeringene i fornybar energi (foreløpig mest vindkraft) har vært lønnsom)

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.