– Når grunnleggende ordninger i arbeidslivet står på spill, har konfliktene hatt en tendens til å bli både harde og langvarige. Konflikten i SAS handler om mer enn kroner og øre, her er det viktige prinsipper det forhandles om, sier historiker og professor ved Institutt for moderne samfunnshistorie ved NTNU, Ingar Kaldal, til NTB.

Onsdag startet forhandlingene mellom parten i SAS-streiken opp igjen, etter at streiken har vart i ni dager. Sentralt står organiseringen av selskapet, og hva slags arbeidsavtaler pilotene får.

– Å spå utfallet av denne konflikten er ikke lett, men vi historikere har mulighet til å trekke noen linjer til hva som har skjedd før, sier Kaldal.

Kan komme en løsning i dag

Torsdag skal partene i SAS-konflikten etter planen møtes ved forhandlingsbordet i Stockholm igjen. Fagforeningsleder Roger Klokset håper på en løsning i dag.

De nyoppstartede forhandlingene ble sparket i gang i Stockholm onsdag. Det var første gang partene forhandlet sammen siden det ble brudd i meklingen 4. juli og SAS-pilotene gikk ut i streik.

Forhandlingene onsdag varte fra klokken 10 på formiddagen til rundt 19.30 på kveldstid. Torsdag skal forhandlingene etter planen starte klokken 9.

– Som alltid har jeg en forventning om at vi kan få løst det her. Det er derfor vi er her, sier leder i Norske SAS-flygeres forening, Roger Klokset, til TV 2.

På vei inn til møtet får han spørsmål om det kommer en løsning i dag:

– Det kan, men det trenger ikke.

– Vi jobber intensivt. Det er ingen dødtid. Det er en kombinasjon av internmøter og møter med motparten. Mekleren er involvert også, sånn som det alltid er, sier han.

Dyr streik

Pilotstreiken i SAS har til nå kostet selskapet inntil 1,3 milliarder svenske kroner, som tilsvarer 1,26 milliarder norske kroner. Over 2.550 flygninger har blitt innstilt, noe som har påvirket over 270.000 passasjerer, opplyser SAS i en pressemelding.

– Vi må komme til enighet om å avslutte streiken så fort som mulig, sier SAS-sjef Anko Van der Werff.

Han sier også at løsningen må være akseptabel for de som har uttrykt ønske om å støtte SAS dersom selskapet lykkes med sin redningspakke SAS Forward.

Streiken truer også rettsprosessen SAS har anlagt i USA for å sikre konkursbeskyttelse, en såkalt «chapter 11»-begjæring, mener selskapet.

– Streiken setter implementeringen av chapter 11-prosessen, og til syvende og sist selskapets overlevelse, på spill, sier Van der Werff.

– Ekstremt viktig

– Det er ekstremt viktig å finne en løsning nå. Dette er et selskap som er i en veldig krevende økonomisk situasjon, det er en ansattgruppe som har være ute i en konflikt lenge, og mange er permitterte, sa riksmekler Mats Wilhelm Ruland på vei inn til forhandlingene torsdag.

Riksmekleren vil ikke kommentere hvor langt parten er unna en løsning, men sier han er optimist.

– Jeg har alltid tro på at det er mulig å finne en løsning, jeg forventer at partene gjør så godt de kan for å komme til enighet, sier han.

Skogsarbeiderne gikk foran

I årene før første verdenskrig utspilte det seg store konflikter i industrien, forteller historiker Kaldal. Dette endte med at det ble slått fast noen grunnleggende regler for retten til organisering, forhandlinger og avtaler mellom arbeidere og arbeidsgivere, forteller han.

Dette formet måten arbeidslivet ble ordnet på for flere generasjoner framover.

I 1920- og 30-årene streiket så skogsarbeiderne for retten til å organisere seg, og for kollektive avtaler. Da var det ofte tømmerfløterne som havnet i de hardeste konfliktene, forklarer historikeren. Fordi arbeidet med å fløte tømmer kun foregikk i noen få, hektiske uker hver vår når det var nok vann i elva, kunne det ramme hele industrien om de streiket akkurat da.

– De var på én måte slett ikke ressurssterke, men de hadde – som pilotene – en nøkkelrolle. Og utfallet, som for skogsarbeiderne den gang, ble at et organisert arbeidsliv ble normalen også på landsbygda. Dette fikk betydning for mange flere enn de som sto i den bestemte konflikten, sier Kaldal.

Grunnleggende rettigheter i spill

På samme måte mener Kaldal at resultatet av SAS-streiken kan få betydning langt utenfor flybransjen. For på lignende måte som arbeidskonfliktene før første verdenskrig ble harde og langvarig, er konflikten i SAS per 2022 også det.

SAS har opprettet underselskaper som en del av redningspakken SAS Forward. Selskapet sliter økonomisk, og må kutte kostnader på 7,5 milliarder svenske kroner årlig. Piloter kan så leies inn fra datterselskapene for å fly for SAS.

5.000 medarbeidere i hele SAS mistet sine jobber som følge av pandemien, som satte en global flybransje på bakken nesten over natten. 560 av disse var piloter, og pilotenes hovedmål er at disse skal ansettes på samme vilkår som før pandemien.

– Vi har heldigvis hatt mulighet til å gjenansette flere av disse og innenfor mange områder i selskapet – inkludert pilotsiden. Pilotene er i en særstilling i SAS med fem års gjenansettelsesrett i selskapet de kom fra, sier pressesjef Tonje Sund i SAS til NTB.

Flyselskapet har i avslutningen av pandemien startet gjenansettelse av piloter også i SAS Scandinavia. Ifølge flyselskapet er foreløpig 114 tilbake i SAS Scandinavia, mens andre har selv valgt å gå til underselskapene SAS Connect eller SAS Link.

– SAS-ansatte i Skandinavia har skandinaviske avtaler med skandinaviske betingelser og vilkår, og sånn skal det selvsagt være, sier Sund.

Konflikt

Konflikten mellom SAS og pilotene står om blant annet jobbsikkerhet.

– Hvis SAS får gjennomslag, hva skjer da med ansettelse og rettigheter, og for eksempel ansiennitet, undrer Kaldal.

Han understreker at det må de som kan mer om slike avtaler svare på, men legger til at hver gang en arbeidsgiver vinner fram med nye måter å organiserer på, kan det være et skritt bort fra normen.

– Konflikten i SAS er bare én av flere konflikter i vår tid som setter grunnleggende rettigheter i spill, sier Kaldal.