Statistisk sentralbyrå (SSB) melder onsdag morgen at prisene falt med 0,3 prosent fra september til oktober, men steg med 3,5 prosent fra oktober 2020 til oktober 2021. Prisstigningen nå er på et høyt nivå, som gjør spesielt sparing i bank lite gunstig.

I september var den årlige prisveksten kommet opp i 4,1 prosent, ikke minst som følge av de høye strømprisene.

Les også: Orkla-sjefen varsler prissjokk etter at råvareprisene har steget til himmels

Klart viktigst

– Den klart viktigste bidragsyteren til økningen i KPI siste tolv måneder er de historisk høye elektrisitetsprisene. Fra oktober 2020 til oktober 2021 steg prisene på elektrisitet inkludert nettleie 79,2 prosent.

- Dette følger de også rekordhøye tolvmånedersendringene i juli, august og september og må ses i sammenheng med det lave prisnivået gjennom store deler av fjoråret, sier seniorrådgiver Ragnhild Nygaard i SSB i en pressemelding.

Det høye prisnivået på strøm forklares blant annet av de tørre sommermånedene i Sør-Norge, og lav magasinfylling.

Historisk

Men, prisøkningen de seneste tolv månedene ble dempet av en samlet prisnedgang på matvarer og alkoholfrie drikkevarer på 4,0 prosent fra oktober i fjor til oktober i år. Disse prisene falt med 1 prosent i oktober.

Det er ifølge Virke det største prisfallet på månedsnivå for mat og drikke siden momssatsen ble justert ned i 2001.

– Dette viser at tøff konkurranse i dagligvaremarkedet kommer forbrukerne til gode. Dette er viktig for husholdningene, særlig når strøm er dyrere enn normalt, sier Jarle Hammerstad, fungerende leder for Virke dagligvare.

Reduserte avgifter på mineralvann har bidratt til prisfallet siden i sommer. Justert for avgiftsendringen er prisfallet -1,9 prosent.

Les også: Frp slakter forslag om forbud mot kjedenes egne merkevarer: – Absurd

Bort med særavgifter

– Denne nedgangen må blant annet sees i sammenheng med bortfallet av særavgifter på sjokolade og sukkervarer samt alkoholfrie drikkevarer. I tillegg var matvareprisene, eksempelvis prisene på frukt, på et høyt nivå i 2020, noe som også vil spille inn på tolvmånedersendringen, forklarer Ragnhild Nygaard.

– Dette er en sesongmessig variasjon i matvareprisene. Det er vanlig at vi ser en nedgang i prisene i oktober, særlig på visse frukt og grønnsaker, fortsetter hun. I tillegg ble det registrert en del tilbudskampanjer.

Men om det er et stort fall i matvareprisene, økte prisene på drivstoff og smøremidler med hele 21,0 prosent fra oktober 2020 til oktober 2021. Vi snakker i praksis om bensinprisene.

Les også: Nå har Coop skrudd opp prisene: - Ikke for å tjene penger

Stor forskjell

Det er for tiden en stor forskjell mellom den totale prisstigningen og kjerneinflasjonen, som Norges Bank styrer sin pengepolitikk etter. Retningen peker imidlertid oppover. Den underliggende inflasjonen - KPI-JAE - tar ikke hensyn til energipriser og avgiftsendringer og skal over tid ligge rundt 2 prosent.

I oktober falt KPI-JAE med 0,3 prosent på månedsbasis og er opp 0,9 prosent de seneste tolv månedene. I september var årstakten for kjerneinflasjonen 1,2 prosent.

DNB Markets trodde på morgenen at kjerneinflasjonen ville stige med 1,2 prosent på årsbasis. Det er godt under målet på 2 prosent, men likevel tre tideler høyere enn det Norges Bank anslo i september. Handelsbanken spådde lave 1,0 prosent. Begge anslagene var altså for høye.

Les også: Skyhøye priser på drivstoff: - 90 prosent er ikke påvirket av oss

For høyt

Totalinflasjonen ble av DNB spådd å falle ned til 3,9 prosent fra oktober 2020 til oktober 2021, men fasiten ble altså en god del lavere.

Konsumprisindeksen (KPI) viser utviklingen i konsumpriser for varer og tjenester etterspurt av private husholdninger bosatt i Norge. Endringen i KPI er et vanlig mål for inflasjon.