Gå til sidens hovedinnhold

Historisk nedgang for dagligvarebransjen: - Det kan jeg ikke huske

Dagligvarebransjen kan tape hele 8 milliarder i omsetning i 2022, ifølge en fersk analyse.

Det fremkommer av tall fra organisasjonen Virke, som er ute med sin seneste konjunkturrapport. For dagligvarebransjen, inklusive kiosksalg, er prognosen en nedgang i 2022 på 4 prosent sammenliknet med 2021 (se bransjeoversikt lenger ned i artikkelen).

På spørsmål til sjeføkonom Lars Haartveit i Virke om han kan huske en nedgang for dagligvarehandelen noen gang, svarer han:

- Jeg tør ikke helt svare på det, men jeg kan ikke huske det. Jeg kan heller ikke huske en liknende opptur.

Les også: Kiwi med svindyrt priskutt på bleier: Får umiddelbart svar fra Rema 1000

Spratt i været

Den ventede nedgangen kommer etter en usedvanlig sterk vekst for dagligvarebransjen i 2020.

- Ja, det var helt ukjente tall. Veksten spratt i været som vi aldri har sett noen gang, og jeg har tall tilbake til 2000. Vi må også huske på at kiosksalget stupte under pandemien, fordi mange av kioskene ligger på trafikk-knutepunkter, sier sjeføkonomen.

Med andre ord var den reelle veksten for dagligvarebransjen større. Kiosksalget inkluderes i de 217 milliardene Virke beregner i den samlede omsetningen for de to bransjene i 2020.

Det utgjør hele 41,6 prosent av den totale detaljomsetningen og er dermed den klart største enkeltsektoren innenfor varehandelen. En nedgang på 4 prosent betyr dermed et omsetningsfall på ca. 8 milliarder kroner.

I tabellen under har vi gjengitt Virkes vekstanslag for de ulike bransjene i år og neste år. Netthandelen troner fortsatt på topp, men veksttakten kan halveres fra 2021 til 2022. I bunnen finner vi møbler, vi bruker ikke like mye på hjemmet vårt når pandemien nærmer seg slutten.

Les også: Går hardt ut mot datomerking på norske dagligvarer: – Dette holder ikke

På jobb

- Hva er hovedårsakene til at dere venter en nedgang for dagligvarebutikkene i 2022?

- Det handler om at vi er på jobb igjen og spiser i kantinen, vi går igjen ut på restaurant, og så ser vi at grensehandelen trekker litt opp. Men noen særlig fart på grensehandelen blir det nok ikke før til neste år, svarer Haartveit.

- Hvilke dagligvarer tror du særlig vil få en nedgang?

- Det blir mer synsing, men jeg tror restauranter vil erstatte gode middager og godt drikke. Kantinen erstatter nok mer standardvarer, og så kan vi spekulere på om nordmenn har lagt til seg litt dyrere vaner.

Et spørsmål er om det eksisterer overoptimisme i dagligvarehandelen etter nedstengingen i 2020 og en kraftig redusert grensehandel. Lavere sukkeravgifter skulle også stimulere nordmenn til å kjøpe mindre brus og godt i Sverige og mer i Norge.

Utsatte grensebutikker

- Må dagligvarebransjen redusere antall butikker og ansatte fremover?

- Vi kan tenke oss at når grensehandelen er tilbake for fullt, vil det føre til noe redusert bemanning nær grensen. Det er verdt å huske på at de lengre trendene i varehandel har vært mot noe færre ansatte.

- Antall ansatte i varehandelen nådde toppen i forkant av finanskrisen i 2008, og så hakket det litt i årene etter. Sakte, men sikkert, har bemanningen gått noe nedover, men den fikk et løft under pandemien. Lavere sukkeravgift kan ha en viss dempende effekt for grensehandelen, svarer Haartveit.

Han mener at den nye normale situasjonen for handelen blir veldig nær der vi var før koronapandemien satte inn i mars 2020. Det kan likevel ta lang tid før vi er der. Sjeføkonomen tror dagligvarehandelen mot slutten av 2022 være på en forlengelse av trenden vi så før pandemien startet.

Les også: Nordmenn satte rekord: Brukte 58 milliarder på netthandel i andre kvartal

Flatt

Nordmenns forbruk av dagligvarer og hotell og restauranttjenester har samlet ligget nokså flatt de seneste ti årene: Vi bruker rundt 17 prosent av inntekten vår på mat og drikke, samt hotell- og restaurantbesøk

- Ja, den samlede summen er så å si dønn lik, men vi har unnet oss mer ute på byen og på hotellbesøk. Vi spiser mer luksuriøst enn vi gjorde ved årtusenskiftet, sier Haartveit om utviklingen på 2000-tallet.

Den voldsomme veksten i etterspørselen etter varer under koronapandemien har ikke væt et særnorsk fenomen.

- I Norge har det vært veldige svingninger i forbruket, der vi ser smittebølgene tydelig, sa Haartveit under en digital pressekonferanse mandag.

Mer hjemmekontor

- Men vi tror vi er på vei mot en normal, som med vår hypotese er veldig godt gjenkjennelig. Det er likevel ikke utenkelig at vi får noe mer hjemmekontor fremover, som vil kunne ha noen virkninger på transport, sa Haartveit.

Og så har nordmenns forbruk i utlandet ligget veldig lavt under pandemien. Nordea Markets har anslått det totale mindreforbruket tilrundt 200 milliarder kroner. Dette har hopet seg opp i uønsket tvangssparing, der veldig mye av midlene er likvide.

- Lommene er fullere enn det de pleier å være. Handelsveksten er kommet fordi mange bruker mer, omsetningsveksten er spredt over hele landet, konstaterte adm. direktør Ivar Horneland Kristensen i Virke på pressekonferansen.

Mindre bekymret

- Ca. en tredjedel av tjenesteforbruket rammet av koronapandemien, om lag en sjettedel av det totale forbruket. Vareforbruket vil holde seg godt oppe. Jeg er også mindre bekymret enn normalt for strømprisene, fordi vi har så mye å bruke, supplerte Haartveit.

Men Virke tror grupper av befolkningen vil være mer forsiktig enn det myndighetene krever, som følge av smitten. Reiselysten er redusert til land med fullt av smitte.

Klær og sko er to bransjer som har slitt under pandemien, også med strukturelle utfordringer, men de kan med Virkes prognoser ser 2022 lyst i møte. Spådommen er som tabellen over viser, en verdivekst for klesbransjen på 7 prosent i 2021, fulgt av en ytterligere vekst på 8 prosent i 2022.

Klesbransjen omsatte i 2020 for 27 milliarder kroner, eksklusive moms. For skobransjen ser det enda bedre ut, med vekstanslag på henholdsvis 9 prosent og 11 prosent.

Aldri sett

- Jeg har holdt på i mange år, og vi har aldri sett to år rad med sånne vekstrater for klær og sko. Vi må huske på at omsetningen for klesbutikkene fra 2019 til 2020 falt med 10 prosent, men klesforbruket i nasjonalregnskapet bare var ned 1 prosent.

- Klesbutikkene har i hovedsak tapt til nettet, sannsynligvis også til sportsbransjen. At det går bra fremover, skyldes at vi har utsatt feiringer som konfirmasjoner og bryllup. Det er spesielt konfeksjon som vil ta seg opp, festtøyet handles i mindre grad på nett, sa Haartveit på konferansen.

Virke spår altså en halvering av veksten for netthandelen fremover, men spesielt norske etablerte kjeder vokser sterkt på nettet, ikke minst innenfor møbler. Det er mye «klikk og hent».

- Kundene ser ut til stor grad å hente varen i butikken når de har kjøpt på nettet, sa Haartveit.