Gå til sidens hovedinnhold

Historiske tall: Dette har ikke skjedd siden målingene startet

Strømprisene har aldri steget med så mye som de har gjort i september.

Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) mandag morgen viser at totalt steg prisene med med hele 4,1 prosent fra september 2020. Det er den høyeste prisstigningen som er målt siden 2016. De skyhøye strømprisene får hovedskylden.

SSB skriver at den klart viktigste bidragsyteren til prisstigningen de siste tolv måneder. er de historisk høye elektrisitetsprisene. Fra september 2020 til september 2021 steg prisene på elektrisitet inkludert nettleie med hele107,7 prosent.

Og ikke nok med det, dette er den største tolvmånedersendringen målt for denne gruppen i konsumprisindeksen siden målingene startet. Rekordoppgangen følger de også rekordhøye tolvmånedersendringene i juli og august.

Les også: Eksperter med svært godt nytt om strømprisen

Historisk lavt

Den kraftige oppgangen må ses i sammenheng med det lave prisnivået gjennom store deler av fjoråret. Årsakene til det høye prisnivået på strøm de siste månedene er blant annet det tørre været som har vært i Sør-Norge, lite tilsig og lav magasinfylling.

SSB skriver at også europeiske forhold, som høye brensels- og kvotepriser samt gasspriser i Europa, påvirker de høye norske strømprisene.

Prisene på elektrisitet inkludert nettleie steg 14,5 prosent fra august til september i år, mens de gikk opp 9,1 prosent samme periode i fjor.

Les også: Ukjent strømeffekt: Dyr strøm gir dobbel smell for lommeboka

Som ventet

DNB Markets skriver i sin morgenrapport at det er ventet en ganske sterk oppgang i inflasjonen på grunn av de skyhøye elektrisitetsprisene. Samtidig ventes det at kjerneinflasjonen også trekkes litt opp, og det stemte.

Totalt steg prisene med 1,0 prosent fra august til september, mens kjerneinflasjonen (se lenger ned) var opp med 0,4 prosent.

Kjerneinflasjonen steg med bare 1,2 prosent fra september 2020 til september 2021. Det betyr at strømprisene isolert sett trakk opp prisene med 2,9 prosent.

Handelsbanken Capital Markets skriver i morgenrapporten etter at tallene ble kjent, at trolig har kjerneinflasjonen bunnet ut for nå. de ser for seg en prisvekst i området 1-1,25 prosent prosent de neste månedene.

Billigere mat

De økte konsumprisene de seneste tolv månedene er dempet av prisutviklingen på matvarer og alkoholfrie drikkevarer. For denne gruppen ble det målt en prisnedgang på 3,8 prosent fra september i fjor til september i år.

I september falt matvareprisene med 1,6 prosent. Ifølge SSB skyldes det særlig at tilbud på lammekjøtt og friske grønnsaker trakk ned prisene.

Passasjertransport med fly, som er basert på både reelle og estimerte priser i måleperioden, viste også en nedgang i perioden.

Les også: Kraftig hopp i strømprisen - ekstrempriser i Europa

Matvarehopp

I august steg prisene med 3,4 prosent på årsbasis, men var uendrede fra august. Matvareprisene gjorde et byks i august, men er likevel ned det seneste året. Kjerneinflasjonen var opp lave 1 prosent fra august 2020 til august 2021 og falt med 0,6 prosent på månedsbasis.

Konsumprisindeksen (KPI) viser utviklingen i konsumpriser for varer og tjenester etterspurt av private husholdninger bosatt i Norge. Endringen i KPI er et vanlig mål for inflasjon.

KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer er et mål for den underliggende utviklingen i konsumprisene. Det er denne prisstigningen Norges Bank styrer pengepolitikken etter, der det langsiktige målet er en prisstigning på rundt 2 prosent i året.