STAVANGER (Nettavisen): Etter flere år med pandemi, og en serveringsbransje i knestående, er det flere restauranteiere som frykter hvordan høsten vil bli.

Rentene settes opp, strøm- og drivstoffprisene når stadig nye rekorder, og folk flest vurderer å kutte ned på forbruket for at lønningene skal strekke til.

– Det som bekymrer oss til høsten er jo menneskene. Som har inflasjon, dagligvarer, rentene, strømprisene og drivstoffpriser. De aller fleste vil merke det på lommeboka, og det tror jeg vil slå ut i restaurantmarkedet, sier Elise Skjerve, daglig leder i Fortou, til Nettavisen.

Hun er usikker på smertegrensene til forbrukere utover høsten, og hvordan det vil påvirke markedet.

– For flere blir det nok sånn at man ikke tar seg råd til å spise ute til 2.000 kroner, men at alternativet vil bli å bruke 500 kroner på takeaway.

Les også Gunnar Stavrums kommentar: Faresignal når interessegruppe rotter seg sammen for å få sugerør inn i statskassen

Tatt grep

Skjerve sier de fortsatt sliter med etterdønningene av pandemien, og de vilkårene som ble stilt til den statlige støtten. Eksempler på dette er at nye investeringer betyr at lån fra staten må nedbetales først, utsatte frister på moms og avgifter må betales tilbake i heftige summer med rente på åtte prosent.

Gnag, eierne av Fortou, driver også konseptene Angr, Fôr, Oppkok og Spildr i Stavanger-området. De har tatt grep, slik at de ikke kun leverer hurtigmat eller mer avanserte middagsretter, men også catering til større grupper.

– Konsernet har bein i flere segmenter, som har vært en helt bevisst oppbygning av selskapet. Det handler både om å tåle ulike konjunkturer og sesongvariasjoner.

På spørsmål om de er bekymret for høsten og videre drift med tanke på økte strøm- og råvarepriser svarer Skjerve:

– Jeg registrerer at det er en debatt rundt strømstøtten, men jeg sitter ikke og holder pusten og venter på støtteordninger.

– Har dere satt av noe penger til økte kostnader?

– Nope. Alt går til å drifte selskapet. Vi er ikke i umiddelbar konkursfare, det er vi ikke, men etter to år med pandemi så har vi ikke store reserver.

Les også: Stordalen jobber på spreng før åpning: Hvert rom har kostet over ti millioner å bygge

Etterslep fra pandemien

Så langt i 2022 har Gnag hatt en omsetningsvekst på 29 prosent i takeaway-segmentet sammenlignet med 2019. Innenfor catering har de hatt en vekst på 30 prosent.

– Det har nok vært et veldig stort etterslep på arrangementer etter korona. Alt fra bryllup til firmafester og konferanser har blitt utsatt. Spørsmålet er om dette er en varig endring i etterspørsel, eller om vi kommer til januar, så har folk tatt igjen det utsatte.

Samtidig tror Skjerve at de i år vil få den første gode julebordssesongen på mange år.

– Vi merker nedgang i restaurantsegmentet på omtrent 20 prosent. Det handler om at gjestene ikke er tilbake. Juli var en kjempedårlig måned, som mest sannsynlig var knyttet til dårlig vær og mange på utenlandsreiser.

Les også: Populært Oslo-utested måtte ty til drastisk grep: – Kan være ulovlig

Tror forbruket skal ned

– Jeg hadde trodd at vi ville begynt å se utslag nå, ettersom renten har blitt satt opp. Selv om det tar litt tid før den blir effektiv, så antok jeg at all snakket om renter og strømpriser ville gi utslag, sier sjeføkonom Kyrre M. Knudsen i Sparebank 1 SR-Bank til Nettavisen.

Bankens tall viser at kundenes forbruk fortsatt er høyt per midten av august.

– Det jeg er mest overrasket over er at det ikke har vært noen klare tegn til at man begynner å kutte ned forbruk for å bygge seg opp en større buffer utover høsten, sier han.

Knudsen sier det kan være at folks forbruk vil gå ned fordi man ikke merker det på lommeboka helt enda. Han trekker også frem strømprisene, men sier det kan veies opp for ved at det er mange som er trygge i jobben sin og lav arbeidsledighet.

– Samtidig holder boligmarkedet seg bra. I Norge er det sånn at om du er trygg på jobb, og på at boligen ikke skal rase i verdi, er man ofte trygg på forbruket også.

I tillegg trekker Knudsen frem «tvungen sparing» under pandemien, som kan bety at flere har mer tilgjengelige sparepenger.

– En annen forklaring kan også være at det har vært stor gjenåpningsglede i år, og at folk fortsatt har brukt penger.

Rekordhøy bekymring

Det er 30 år siden Forventningsbarometeret begynte å måle forventninger til hvordan økonomien utvikler seg. Aldri før har folk hatt lavere tiltro til sin egen situasjon, viste barometeret som ble lagt frem i midten av august.

– Norske husholdninger har blitt utsatt for svært høy prisvekst, sa Idar Kreutzer, administrerende direktør i Finans Norge.

Forventningsbarometeret består av fem indikatorer. Under tidligere kriser – som finanskrisen, oljekrisen og pandemien – har troen på egen økonomi ligget stabilt høyt. Folk hadde grunnleggende sterk tiltro til sin egen situasjon, selv når de så langt mørkere på den økonomiske utviklingen i landet.

Denne gangen er det annerledes. Norske forbrukere er «oppsiktsvekkende bekymret» for egen økonomi fremover, ifølge Finans Norge.