Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) fredag morgen viser at prisene i november steg med 0,8 prosent. Fra november 2020 til november 2021 steg prisene med hele 5,1 prosent, der de rekordhøye strømprisene trekker opp.
En prisstigning på 5 prosent er om lag 2 prosentpoeng høyere enn den forventede lønnsveksten i år og langt over Norges Banks egne anslag.
– Vi må 13 år tilbake i tid, til oktober 2008, for å finne en tilsvarende tolvmånedersvekst i KPI. Ikke overraskende er det de fortsatt høye elektrisitetsprisene som bidrar klart mest til oppgangen, sier førstekonsulent Trym Kristian Økland i SSB i en melding på morgenen.
Fra november 2020 til november 2021 har prisene på elektrisitet inkludert nettleie steget med hele 123,5 prosent. Mindre nedbør enn normalt i Sør-Norge i sommer og tidlig høst har ifølge SSB bidratt til mindre tilsig og lavere fyllingsgrad hos norske kraftverk enn normalt.
Prisene på kategorien bolig, lys og brensel er det seneste året opp hele 16,1 prosent.
Les også: Strømprisene er rekordhøye fordi politikerne håver inn milliardbeløp på strømregningene
Skyld på strømmen
– Prisene på elektrisitet inkludert nettleie alene bidro til å trekke KPI opp 3,3 prosentpoeng i perioden, sier Trym Kristian Økland. Det er aldri målt et så stort avvik mellom den totale prisstigningen og prisveksten korrigert for energiprisene.
Prisstigningen justert for avgifter og energipriser steg med marginale 0,1 prosent fra oktober til november. Det viser hvor mye strømprisene betyr for den totale inflasjonen,
Men, matvareprisene er på vei ned. SSB-tallene viser at prisene på mat og alkoholfrie drikkevarer var ned 0,1 prosent fra oktober til november og ned 3,6 prosent på årsbasis. Under er det vist prisveksten for de ulike varegruppene.
Les også: Vi har pristestet 63 varer over grensen - noen av dem er tre ganger dyrere i Norge
Viktig
– Matvarer og alkoholfrie drikkevarer har vært en viktig bidragsyter til å dempe tolvmånedersveksten i noen måneder, og det må fortsatt sees som en effekt av at avgiften på sjokolade- og sukkervarer samt alkoholfrie drikkevarer ble fjernet i år, kommenterer Økland.
– Forbrukerne fortsetter å nyte godt av sterk konkurranse i dagligvaremarkedet. Med fortsatt høye strømpriser og når jula rykker stadig nærmere, er dette viktig for husholdningene.
- Mat og drikke utgjør mer enn 4 av 10 kroner brukt på julehandel, sier Jarle Hammerstad, leder for handelspolitikk i Virke, i en kommentar til tallene.
Les også: Strømprissjokk for bønder og gartnere gir dyrere mat
Ned 5,1 prosent
Coop hadde i forkant av SSB-tallene sett nærmere på prisutviklingen for alle de solgte varene i deres Extras 535 lavprisbutikker i Norge. Sammenlikningen gjaldt for oktober og november med tilsvarende perioder i 2020.
Coops tall viser en omsetning av dagligvarer for snaue 2,7 milliarder kroner i hver av de to månedene i 2021. Gjennomsnittsprisen for hver solgte vare falt i oktober med 0,9 prosent de seneste tolv månedene.
Men, prisfallet på Extra-varene i november 2021 var på hele 5,1 prosent sammenlignet med november i 2020. Ifølge Coop er det kun klær og sko blant varegruppene til SSB som siden 2015 har hatt en lavere prisvekst enn «matvarer og alkoholfrie drikkevarer».
I oktober var det et historisk fall i matvareprisene, med en samlet prisnedgang på matvarer og alkoholfrie drikkevarer på 4,0 prosent. Det var ifølge Virke det største prisfallet på månedsnivå for mat og drikke siden momssatsen ble justert ned i 2001.
Les også: Gleder seg over høye strømpriser: – Det kan vi rope hurra for
Strømhopp
Handelsbanken spådde tidligere denne uken at kjerneinflasjonen (KPIJAE - se nederst) tok seg noe opp igjen i november til 1,2 prosent. Men for husholdningene er den totale prisstigningen som er den interessante, og den inkluderer også strømprisene.
Som følge av de svært høye strømprisene så ekspertene i Handelsbanken for seg en samlet prissting i november på 4,2 prosent, opp fra 3,5 prosent i oktober. Det var fare for en enda høyere prisvekst, og det slo til, prisoppgangen ble mye høyere enn ventet.
Bankens eksperter skriver i en kommentar etter at tallene ble kjent, at den sterke prisveksten for øyeblikket spiser solid av kjøpekraften. Men, dette dempes av at om at staten vil ta over store deler av regningen over en viss kilowattpris i en ordning som ventes å vare til utgangen av mars.
Handelsbanken tror ikke strømprisene i seg selv vil ha avgjørende betydning for Norges Banks beslutning neste uke. Det er usikkerheten rundt smittesituasjonen som er den viktigste avveiingen her.
Vanlig mål
Konsumprisindeksen (KPI) viser utviklingen i konsumpriser for varer og tjenester etterspurt av private husholdninger bosatt i Norge. Endringen i KPI er et vanlig mål for inflasjon.
KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) er et mål for den underliggende utviklingen i konsumprisene. Det er denne prisstigningen som er avgjørende for Norges Bank og rentesettingen. Målet over tid er en årlig kjerneinflasjon i nærheten av 2 prosent.