Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) mandag morgen viser at prisene (KPI) i Norge økte med hele 5,3 prosent i 2021. Vi må altså tilbake til 1988 for å finne en høyere total prisstigning, da prisene - konsumprisindeksen - økte med 6,6 prosent.

I desember steg prisene med 0,7 prosent. Den såkalte kjerneinflasjonen, der strømpriser og avgiftsendringer er trukket fra, steg i 2021 med 1,8 prosent. I desember steg kjerneinflasjonen med 0,4 prosent. DNB Markets ventet en oppgang i kjerneinflasjonen i fjor på 1,4 prosent.

Hovedforklaringen til den sterke prisoppgangen i fjor er naturlig nok de rekordhøye strømprisene. De trekker alene opp prisveksten med rundt 3 prosentpoeng.

– I desember endte tolvmånedersveksten i KPI på 5,3 prosent. Den viktigste bidragsyteren til dette er fortsatt elektrisitetsprisene, selv om vi ser at Stortingets støtteordning har betydelig effekt på strømprisene for husholdningene, sier seniorrådgiver Camilla Rochlenge i SSB i en melding mandag morgen.

Les også: Forventer årets høyeste strømpris mandag

Over dobling

– Fra desember 2020 til desember 2021 har prisene på elektrisitet inkludert nettleie mer enn doblet seg, og ble som i tidligere måneder den viktigste bidragsyteren til tolvmånedersveksten i KPI i desember, fortsetter hun.

Handelsbanken Capital Markets skriver i en kort kommentar til tallene at den umiddelbare kommentaren er at dette klart øker risikoen for at vi får fire, og ikke tre renteøkninger fra Norges Bank dette året.

Bankens ekspert ser også at oppgangen var bredt basert. Det er økt prisvekst på både importerte og norskproduserte varer og tjenester i desember

SSB målte en oppgang i prisene på elektrisitet inkludert nettleie på 7,2 prosent i desember. Det er likevel en betydelig svakere prisoppgang enn hva den ville vært uten støtteordningen. Uten denne støtteordningen ville elektrisitet inkludert nettleie faktisk ha vist en prisoppgang på rundt 30 prosent fra november til desember.

Andre viktige bidragsytere til tolvmånedersveksten i desember var prisoppgang på drivstoff, samt passasjertransport med fly. Økningen i KPI ble dempet av prisnedgang på mat og alkoholfrie drikkevarer i samme periode.

Les også: Derfor fikk vi plutselig den dyreste strømmen i Europa: - Har malt seg inn i et hjørne

Tapt kjøpekraft

Den kraftige prisveksten for 2021 kommer ikke uventet, fra november 2020 til november 2021 økte prisene med 5,1 prosent. Under ser du den årlige prisstigningen i Norge på 2000-tallet.

Den høye prisstigningen i fjor innebærer en nedgang i kjøpekraften for folk flest, såkalt reallønnsnedgang. Lønnsveksten for 2021 er spådd å ligge rundt 3 prosent, ifølge Norges Bank.

Et lyspunkt for fjoråret er matvareprisene. Fra november til desember falt prisene på matvarer og alkoholfrie drikkevarer 0,8 prosent. Denne nedgangen må ses i sammenheng med tilbudsprisene rundt jul.

Konsumprisindeksen (KPI) viser utviklingen i konsumpriser for varer og tjenester etterspurt av private husholdninger bosatt i Norge. Endringen i KPI er et vanlig mål for inflasjon.

KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) er et mål for den underliggende utviklingene i konsumprisene. Det er denne prisstigningen Norges Bank styrer sin pengepolitikk etter.

Over tid skal denne prisstigningen ligge rundt 2 prosent. En høyere stigning øker isolert sett faren for renteøkninger.