Med en dobbel renteheving fra Norges Bank og ytterligere i vente, merker flere nordmenn det på lommeboken.

Hele 300.000 frykter de må selge boligen og forbrukerøkonom Cecilie Tvetenstrand sier til Nettavisen at høsten vil bli krevende for mange. Inkassotopp Geir Grindland advarte i sommer mot en kjempesmell og frykter at bransjen i sin helhet kommer til å runde en million flere saker.

I 2021, riktignok før strømkrisen var i gang for fullt og rentehevingene fra Norges Bank var i gang, foreslo Høyre å styrke Arbeids- og velferdsetaten med 13 millioner kroner i 2022.

Frykter forbruksgjeld

Midlene skulle brukes til å styrke digitale løsninger for samhandling mellom brukere og NAV innen økonomisk rådgivning.

– Vi trenger digitale lavterskeltilbud. Et av de viktigste og enkleste tiltakene staten kan bidra med for de som har mistet oversikten over egen økonomi, er god rådgivning for å få nedbetalt og bli kvitt gjeld, sier Aleksander Stokkebø til Nettavisen.

Til tross for at nordmenn har fått flere tøffe beskjeder som påvirker personlig økonomi det siste året, mener Stokkebø at det har vært en bekymringsverdig utvikling i mange år.

– Det har over lengre tid vært økende gjeld i norske husholdninger, spesielt forbrukslån med skyhøye renter. Gjeldsgraden har gått noe ned, de to siste årene, men nå ser vi at den øker igjen. Rekorder har blitt slått i sommer.

– Vi har tall fra DNB som viser at har brukt over 12,5 milliarder i sommer, det er 7,5 prosent mer enn normalåret 2019. Det bør være en oppvekker.

Nordmenn dro kortet for 12,5 milliarder kroner til sammen mellom 20. juni til 17. juli i år.

– Mange pådrar seg mer enn de klarer å betjene. Da må vi å gjøre alt vi kan, slik at de som trenger det kan få støtte til å komme seg ut av gjeldskaoset.

Men forslaget om 13 millioner kroner til satsing på digitale løsninger for økonomisk rådgivning ble fjernet av Støre-regjeringen.

– Det er veldig leit at Ap, Sp og Sv fjernet denne satsingen. Flere vil gå høsten i møte med fortvilelse. Mange vil ha flere spørsmål, men få færre svar. Vi håper regjeringen i denne situasjonen vil revurdere saken.

– Bæreposer fulle av regninger og fakturaer

– Har du tatt det opp med regjeringen i Stortinget?

– Ja, jeg har utfordret statsråden på dette i spørretimen og er ikke betrygget over de svarene vi får.

– Hvorfor tror du de har gjennomført kuttet?

– Fordi de trenger å finne penger til andre formål. Regjeringen har vedtatt dyre reverseringer, blant annet av fylkeskommuner. Da må de hente pengene et sted.

– Det er et sosialt kutt. Jeg er veldig overrasket over at SV ble med på dette.

SVs Grete Wold mener Høyre bommer når Stokkebø tror at resepten mot dyrere mat, strøm og drivstoff er noen kroner til digital rådgivning hos Nav. Les hele svaret hennes lenger ned i artikkelen.

Stokkebø påpeker at dette var en sosial satsing.

– Her snakker vi om medmennesker som sitter med bæreposer fulle av regninger og fakturaer, og fullstendig har mistet oversikten. Samtidig ser de at prisen på strøm, boliglån, drivstoff og mat går i taket. For noen går ikke hverdagen lenger opp, og da må storsamfunnet stille opp. Både med tiltak som kan gjøre økonomien deres mer romslig og med god rådgivning.

Les også: Høy inflasjon kan være en gavepakke: - Folk har glemt dette

Terskel for mange å gå til NAV

– Hvordan skulle denne løsningen sett ut, hvis dere hatt fått den gjennom revidert statsbudsjett?

– NAV må være i førersetet på gjeldsrådgivningen, også den digitale. En mulig løsning kunne være å sette å sette opp flere digitale møter med fysiske rådgivere, for å nå ut med hjelpen til flere, eller ta i bruk en chatbot og andre verktøy som kan svare på de mest grunnleggende spørsmålene.

– Når vi lurer på noe og søker råd, er ofte internett det første stedet vi leter. Da må informasjonen være enkelt tilgjengelig, slik at vi kan gi folk rask og god hjelp, og ordne opp før problemene vokser seg større. Informasjonen om gjeldsrådgivning har blitt veldig mye bedre de senere årene, men vi har fortsatt et stort potensial for å nå ut til alle som trenger det!

– Men trenger vi å bruke midler på et slikt verktøy? Du kan få lignende hos banker eller andre aktører?

– Ja, vi må ha en nøytral part som kun har til hensikt å hjelpe. De fleste aktørene på markedet er seriøse, men vi vet at det også finnes aktører som er mer opptatt av å tilby nye lån og dyre produkter enn å få folk ut av uføret.

I tillegg tror Stokkebø at en digital løsning tar vekk litt av det sosiale presset.

– Jeg tror det er en terskel for mange å gå til NAV og be om hjelp. Man har gjerne tidligere hatt orden på økonomien, men så ser man plutselig at ting ikke går opp som før. Vi ser også at det er mange unge som ofte sliter med forbruksgjeld. Satsingen på digital gjeldsrådgivning er viktig, for det vil bidra til å senke terskelen og gjøre at hjelpen når ut til flere.

– Virkelighetsfjernt

Stortingsrepresentant for SV, Grete Wold forteller at partiet aldri har vært imot at det digitale NAV skal utbygges.

- Men det kan ikke erstatte hjelp og veiledning fra ansatte for dem som trenger det. Vi er nødt til å styrke NAVs tilgjengelighet både fysisk og digitalt og gjøre tjenestene mer brukervennlig, sier Wold til Nettavisen.

I tillegg mener jeg SV-toppen at Høyre bommer når Stokkebø tror at resepten mot dyrere mat, strøm og drivstoff er noen kroner til digital rådgivning hos Nav.

– Hadde Høyre virkelig vært opptatt av å hjelpe, kunne de latt være å komme med velferdskutt etter smålig velferdskutt. Hvis de virkelig vil hjelpe de som har minst i møte med priskrisa, kunne de jo bare latt være å kutte i arbeidsavklaringspenger, barnetillegg for uføre, feriepenger på dagpenger, brillestøtte og i fribeløpet til uføre, sier hun.

Wold mener en digital gjeldstjeneste ikke vil løse problemene.

- At Stokkebø tror at 13 millioner til digital økonomisk rådgivning i Nav skal hjelpe folk med bæreposer fulle av regninger og fakturaer gjennom priskrisen, viser bare hvor virkelighetsfjerne høyresida har vært i møte med de som har minst.

Les også: Smellen for husholdningene: – For mange blir dette veldig krevende