Gå til sidens hovedinnhold

Hudfletter Stordalens utspill om formuesskatt: - Er 325 millioner småpenger?

Stordalen talte varmt om norske politikere og fnøs av formuesskatten - nå får han saftig svar på tiltale.

Under et arrangement i Arendalsuka mandag gikk hotellkonge og mangemilliardær Petter Stordalen kraftig ut mot kritikere av formuesskatten, som har blitt en het potet under valgkampen.

Stordalen gjorde det tydelig klart at formuesskatten for ham var helt uvesentlig.

- Og så blir det en diskusjon som utgjør så jævla lite, skrek hotellkongen og viste med fingrene den lille avstanden.

Stordalen sa at når Choice-kjeden tar beslutninger, tenker de lite på skatt, men mye på hva de skal skape, og så gikk han videre til å omtale hvor lite skatt teknologigiganter som Google og Facebook betaler.

- Jeg tror det er mange som er enig med meg i at vi må få en ny og mye mer bærekraftig kapitalisme som ikke handler om hvem som betaler minst eller mest i skatt, men en riktig skatt, sa Stordalen.

- Det er helt fjollete

Bladet Kapital beregnet i 2020 hans reelle formue til 16 milliarder kroner, men mye av formuen er ført over på barna (dette er inkludert i Kapitals anslag).

Siden mesteparten av familieverdiene er i ikke-børsnoterte selskaper, blir også ligningsformuen lavere enn om den hadde vært i børsnoterte selskaper. I tillegg er det store rabatter i formuesskatten på investeringer i eiendom.

Investor og megler Jan Petter Sissener er ikke imponert over Stordalens uttalelser om formuesskatten.

- Det er helt fjollete! Det faller på sin egen urimelighet, sier Sissener, som mener Stordalen slipper billig unna på grunn av skattereglene:

- Før korona hadde Stordalen en formue på 26 milliarder kroner. Skulle han skattet som andre, hadde han måttet tappe sine virksomheter med rundt 650 millioner kroner for å betale 325 millioner i formuesskatt. Er det småpenger? sier Sissener.

Ole Gjems-Onstad, professor i skatterett ved Institutt for rettsvitenskap på Handelshøyskolen BI, reagerer også på Stordalens utsagn om formuesskatt.

- Det er vanskelig å ta det som et alvorlig utsagn om formuesskattens virkninger, når han som selv betaler lite i formuesskatt sier at det ikke er et problem. Man kan ikke ta det som et sannhetsvitne om skattens virkninger, sier han til Nettavisen.

Les også: Skatteprofessor mener formuesskatten ikke ødelegger for norsk eierskap

- Petter ville gått konkurs!

Sissener karakteriserer økningen i formuesskatt som er skissert av Arbeiderpartiet i valgkampen som svært negativ for norsk næringsliv.

- Den er helt ødeleggende. Formuesskatten på 1,25 prosent som er foreslått, med en progressiv innretning på toppen, vil bety at kapitalkostnaden øker med 2,5 prosentpoeng. Vi kan ikke ha et kostnadshandikap på 2,5 prosent i året inn i en omstillingsprosess.

Da må vi heller øke utbytteskatten eller inntektsskatten, så det blir like vilkår for alle, mener Sissener:

- Pengene Stordalen hadde måttet skatte om reglene var like for alle, kunne en utenlandsk gruppering sluppet å ta ut. Petter ville gått konkurs, om hans hotellvirksomhet vært konkurranseutsatt som et børsnotert selskap.

Ifølge Sissener slår ulike rabatter veldig skjevt ut, og særlig investorer i eiendom slipper billig unna formuesskatten, mener megleren.

- Alle med pengene i eiendom får en kjemperabatt på formuesskatten.

Les også: Lysbakkens klare melding til de rikeste: - Slutt å syte!

- En takk for korona-støtten?

Gjems-Onstad lurer på om Stordalen med sin sterke lovprising av politikerne prøver å få en politisk gevinst, heller enn å si noe seriøst om formuesskatten.

- I stedet for å lese det han sier som en støtte til formuesskatten, kan man høre det som takk for bred offentlig støtte under koronakrisen, sier professoren.

Som nevnt beregnet bladet Kapital Stordalens reelle formue i fjor til 16 milliarder kroner, og en del av formuen skal være overført til barna hans. Gjems-Onstad sier at vi ikke vet om Stordalen har tenkt på formuesskatt når han har overført noe av formuen til barna, men påpeker én ting:

- I enkelte andre velstående familier er formue overført til barn som så flytter ut, sier han.

Selv om Gjems-Onstad tror formuen kan være mindre nå på grunn av pandemien, sier han at Stordalens investeringer i eiendom, som inkluderer alle hotellene hans, har mye å si for hvor mye han betaler i formuesskatt.

- Stordalen ville betalt cirka 74 millioner kroner i formuesskatt med en formue på 16 milliarder kroner dersom verdiene var i børsnoterte selskap. Så det har veldig stor betydning at investeringene er i eiendom, sier han.

- Dramatisk forskjell

Det er nemlig slik at man betaler 0,85 prosent i formuesskatt, men aksjonærer har en aksjerabatt på 45 prosent, ifølge professoren.

- Det vil si at dersom verdiene dine er plassert i aksjer - betaler du følgelig 0,46 prosent i formuesskatt, sier han.

Gjems-Onstad forklarer at aksjer i børsnoterte selskap settes til markedsverdi, noe man ser på børsen, og man får formuesskatt på den totale verdien.

Investerer du derimot i eiendom, eller i aksjer til ikke-børsnoterte selskap, vil verdien kunne variere betydelig og ligge langt under markedsverdi, påpeker professoren. Det skyldes at det brukes skattemessige verdier.

- Det er til dels dramatisk forskjell på formuesverdien til et børsnotert og ikke-børsnotert selskap, påpeker han.

Gjems-Onstad forklarer at verdier kan prises til dels langt lavere enn de i realiteten er verdt når de ikke er investert i børsnoterte selskap. Professoren trekker fram at immaterielle verdier som for eksempel Stordalens varemerke, ville blitt regnet med som en del av formuesverdien i et børsnotert selskap.

Les også: Laksenæringen kunne fått en ekstraskatt på 7 milliarder - de rødgrønne ville ikke ha den

- Andre ting er viktigere

Stordalen mener at kritikken slår litt feil:

- Dette handler ikke om hvorvidt formuesskatten er høy eller lav. Dette handler om at jeg mener temaet formuesskatt har tatt for stor plass i det offentlige ordskiftet all den tid det også er mange andre viktige saker å snakke om, sier Stordalen i en tekstmelding til Nettavisen.

Gjems-Onstad mener imidlertid at det virker som formuesskatten spiller en stor rolle for en del næringsdrivende når de velger å ikke være børsnoterte.

- Man svekker muligheten for å hente inn kapital, men formuesskattebesparelsen kan ansees viktigere. Flere store norske foretak er ikke børsnotert, forklarer Gjems-Onstad.

- Et interessant regnestykke

Skatteprofessoren påpeker også at flere hevder at formuesskatten ikke fører til skadelig utflytting. Han sier imidlertid at en rekke land har opphevet formuesskatten nettopp for å hindre utflytting av viktige verdiskapere.

- Det er uheldig at sentrale folk flytter ut. Men det at andre land i Europa ikke har formuesskatt, eller at den er mye lavere enn i Norge - som i Sveits, er for tiden borte fra den norske debatten, sier han.

- Det er jo et interessant regnestykke. Om Stordalen skulle betalt 74 millioner kroner på ett år, utgjør det over 202.000 kroner om dagen. Man behøver ikke «forske» for å anta at den type tall kan skape uro i beina, ikke minst når man kan nøye seg med å dra til Strømstad, sier Gjems-Onstad.

- Det er klart at det er noe å tenke på om man kan spare så mye hver dag, påpeker professoren.