Se noen av forskerens skremmende uttalelser fra «Debatten» i vinduet overfor.

Legen og forskeren skremte livet av «halve Norge» da hun under NRK-programmet «Debatten» 17. mars antydet at mange tusen nordmenn kunne dø av koronaviruset. Det ville skje hvis vi ikke dramatisk endret kurs og innførte mye strengere tiltak.

Seansen var definitivt ikke noe for sarte sjeler. Men hvordan slapp hun egentlig til og fikk sine «15 minutes of fame», for ikke å si 33 minutter med nærmest uimotsagte påstander?

- Jeg ble oppringt dagen før av programleder Fredrik Solvang. Da hadde jeg allerede markert mine synspunkter, blant annet i en kronikk i Dagbladet uken før. Der spurte jeg «Hvem har sagt at vi skal kapitulere», innleder Norges mest utskjelte og omdiskuterte lege for en periode (se også faktaramme nedenfor, red.anm).

Les også: Forsker med skrekkscenarier under NRK-debatt - skaper storm

På gjerdet

- Jeg reagerte på at norske myndigheter satt på gjerdet istedenfor å gjøre det verdens helseorganisasjon WHO bønnfalt landene om: Å gjøre alt man kan for å stanse viruset på et tidlig tidspunkt med innreiseforbud og karantene. Forståelsen for trusselen vi stod overfor var ikke til stede, fortsetter hun.

Nyborg mener tiltakene i Norge og andre land burde ha startet allerede i januar med beredskapssystemer, men det virket som dette ikke ble gjort.

- Jeg fulgte daglig utenlandske medier og så at man valgte andre strategier i Europa enn det som hadde vært gjort før. Det førte til at viruset fikk fritt spillerom.

Gunnar Stavrum: Legen som advarer mot 150.000 døde i Norge er ikke ekspert på korona-virus

- Jeg arbeider som prosjektleder for eget forskningsprosjekt. Da jeg så hva som var i ferd med å skje i begynnelsen av januar, la jeg det til side og begynte i stedet å arbeide fulltid med koronaviruset. Det var det ikke veldig mange andre som gjorde så tidlig.

Dramatisk

Nyborg sier at det manglende engasjementet utad tidlig i epidemien fra andre fagfolk om Norges veivalg var årsaken til at hun valgte å komme på banen.

- Denne typen valg må skje på det politiske plan. Spørsmålene hører hjemme i en åpen debatt, og situasjonen var veldig dramatisk.

- Hva mener du er den riktige strategien, er det den vi nå fører nå om å slå ned viruset?
- Ja, det er jeg ikke i tvil om. Nå vet både jeg og andre mye mer enn vi gjorde 17. mars, svarer Nyborg.

- Mitt hovedpoeng den gangen var at her er det for mange tegn som tyder på et virus som kunne medføre svært mye skade både på individ og samfunn. Foreløpig er det ikke noe som peker i retning av at viruset har utviklet seg mildere enn det vi trodde eller har ført til mindre skadeomfang.

Les også: Hva skjedde med Debatten på NRK i kveld?

Uenig

Svenskene med statsepidemiolog Anders Tegnell i spissen har valgt en strategi der de legger opp til flokkimmunitet, en bremsestrategi. Det er mange skeptisk til, også Nyborg.

- WHO har nylig understreket at det fortsatt er usikkert om det er mulig å oppnå flokkimmunitet ved å la dette viruset spre seg i befolkningen. I noen studier finner man at en andel av de som får sykdommen ikke utvikler antistoffer.

Nyborg sier at i Sør-Korea ser vi at noen av de som har hatt sykdommen, likevel blir smittet på nytt. Vi vet foreløpig ikke bakgrunnen for dette.

Vet ikke

- WHO svarte på en pressekonferanse på et spørsmål fra Chile, at de ennå ikke visste om at antistoffer i blodet betød at man ble immun mot sykdommen, sier Nyborg.

Vårt naboland har riktig nok ganske mange tiltak på plass som det vi har, svenskene har stengt videregående skoler og universiteter over lengre tid. Som i Norge er mange veldig forsiktige, mens andre ikke er det.

Nyborg mener vi vet rett og slett ikke ennå om immunitet er mulig. Samtidig sier WHO at det ikke er noe land i verden hvor det peker i retning av en flokkimmunitet.

Les også: Legen som advarer mot 150.000 døde i Norge er ikke ekspert på koronaviruset

Lykkes ikke

- Regjeringene som planlegger for en slik immunitet, ser ifølge WHO per i dag ikke ut til å lykkes. Det finnes ikke noe som peker mot at noen land er i ferd med å oppnå flokkimmunitet, men det kan komme studier med andre resultater.

Hvis vi ikke en gang vet om det er mulig å oppnå flokkimmunitet, mener Nyborg det kan det gjøre stor skade på økonomi og samfunn.

- Det er derfor helt ulogisk å slippe dette viruset løs på befolkningen med det vi har av kunnskap i dag, sier hun. Så langt er 2152 døde av koronaviruset i Sverige, mot ca. 200 her hjemme.

- Hvor kritisk er du til den svenske strategien om å begrense viruset og ikke å prøve å slå det ned i som i Norge?
- Jeg vil si at det man gjør er å satse på en hypotese man ikke vet om er riktig. Det er foreløpig ikke særlig data som støtter opp under den. Om ikke lenge har vi svaret, men jeg synes Sverige betaler en veldig høy pris, er svaret.

Les også: Fagfolk roser Nyborg for koronauttalelser i Debatten

Blücher

Nyborg ordla seg til dels svært skarpt under Debatten. «Blücher har allerede passert», var en av de saftige uttalelsene hun kom med i programmet og som fikk folk til å steile.

- Er ikke det en ganske drøy uttalelse?
- Jeg er enig i at man kan kritisere det, men i ettertid er det veldig mange andre som også har brukt krigsretorikk. Det jeg prøvde å få frem, var omfanget av det vi stod overfor. Analogien spiller på noe av det mest dramatiske i norsk historie av enkelthendelser, parerer Nyborg.

Men under debattprogrammet kunne det virke som om Nyborg nokså enkelt overførte erfaringstall fra andre land over på det norske samfunnet, uten å ta hensyn til underliggende forskjeller. Hun forsvarer anklagen med at vi fortsatt ikke vet noe som sier at dette ikke er mulig.

- Men det jeg sa 17. mars må vurderes ut fra det jeg visste da. Og dette viruset smitter åpenbart veldig mye lettere enn mange andre virus.

150.000…?

De mest lettskremte kunne få inntrykk av opp mot 150.000 døde i Norge som følge av koronaviruset ut fra Italias daværende dødsrate på 6,7 prosent.

- Du trodde ikke på alvor at det kunne dø 150.000 mennesker av koronaviruset i Norge?
- Nei, og den saken har jeg forklart ganske grundig i en kronikk i Dagbladet uken etterpå. Det kom feil ut, men det jeg mente å si fra om er at hvis vi ikke passer oss, kan dette bli svært alvorlig.

Programleder Fredrik Solvang viste også til en britisk rapport fra Imperial College. Selv et optimistisk anslag i rapporten advarte mot 250.000 døde i Storbritannia, tilsvarende 20.000 i Norge.

- Høres det riktig ut? spurte Solvang.
- Det høres lavt ut, svarte Nyborg.

Les også: Norsk selskap involvert - ny test skal gi umiddelbart koronasvar

Endret politikken

- Det var da beregnet at et ganske høyt antall mennesker ville dø. Så endret statsminister Boris Johnson på politikken. Da nedjusterte de samme forskerne tallene, kommenterer hun i dag.

- Men den rapporten var veldig grundig med solide modeller utarbeidet av viktige epidemiologer. De hadde først matet inn et frislipp som forutsetning, og når de mater inn nye ting, blir heldigvis resultatene bedre.

Nyborg sier det samme vil gjelde for alle land. Når man endrer smittevernet, vil også det estimerte antallet døde endres.

Men hennes arbeidsgiver Oslo universitetssykehus (OUS) stilte seg ikke bak uttalelsene til Nyborg. Hun mener det var veldig uheldig at OUS i det hele tatt ble trukket inn i saken. Det var fordi NRK ikke fulgte hennes angivelser om titulering, men i stedet interne rutiner om arbeidssted.

Nyborg sier hun hadde en avtale med sin arbeidsgiver om at hun ikke skulle uttale seg i egenskap av hennes nåværende arbeid.

Feil tittel

- Produsenten fikk beskjed om at mine uttalelser ikke var knyttet til OUS, det var det eneste fornuftige. Mitt engasjement i saken er ikke relatert til stillingen ved OUS. Jeg uttalte meg som lege og fagperson. Selv om dette ble formidlet til NRK, valgte produsenten OUS i grafikken.

- Det fikk jeg ikke vite før dagen etter, dermed ble jeg sitert i alle medier som OUS-legen. OUS ble tvunget på en bane de ikke skulle være på, og det var dessverre skadelig både for saken og for meg personlig. NRK beklaget i etterkant til min arbeidsgiverr.

Men Nyborg sier hun fikk også veldig mye støtte for det hun kom med fra fagfolk, også fra fagfolk i OUS-systemet.

Les også: Kan dette bli fremtidens flyreiser etter korona?

Eksplosivt

Hun mener at ingen i Norge 12. mars hadde tatt ordentlig inn over seg at Norge var på vei inn i epidemien i en eksponentiell fase, eller en eksplosiv vekst om man skal beskrive det noe mer folkelig.

- Smitten spredde seg raskere og raskere, som det vi har sett i London og New York. Det er det som er så vemmelig med dette viruset, og jeg forsto nok det bedre enn mange andre på det tidspunktet.

Nyborg er opptatt av at det tar veldig lang tid fra man blir smittet til man ser de alvorlige skadene. Etterslepet er på flere uker, der man prøver å få folk til å overleve.

Tenker i modeller

- Men med din bakgrunn, er du egentlig smittevernekspert?
- Nei, jeg er ikke det, men observerte i den tidlige fasen at det er ikke veldig viktig å være ekspert på et lite felt, men å forstå de store trekkene. Jeg tror jeg har bedre forutsetninger enn veldig mange andre, svarer Nyborg.

Hun viser til at hun er utdannet lege og har jobbet som kliniker og allmennlege i fire forskjellige fylker.

- Det finnes folk som har mer kompetanse enn meg innenfor alle de enkelte fagfeltene som er relevante her, men det er ikke mange som har jobbet litt med alt.

Les også: Kjendisøkonom med klar oppfordring - disse tre forsikringene bør du styre unna (+)

Modeller

Hun har også en doktorgrad innenfor legemiddelepidemiologi og har forsket på epidemiologi, altså studier av helsetilstanden og sykdomsutbredelsen i en befolkning.

- Så har jeg jobbet med forskning siden 2008 og er vant til å lete etter forskningsresultater. Nå jobber jeg med en laboratoriestudie om hvite blodceller. Disse cellene er involvert i immunsystemets reaksjon på koronaviruset

- Dessuten har jeg tre års utdannelse innenfor samfunnsøkonomi, så jeg har en viss forståelse for matematiske og økonomiske modeller. Jeg er opplært til å tenke samfunnsøkonomisk, hevder Nyborg.

Summen av dette kombinert med at hun fulgte med på det som skjedde i utlandet, gjorde at hun hadde noe å bidra med i begynnelsen.

Nyborg sier hun på det tidspunktet så ingen andre med fagkunnskap som gjorde det og fanget opp de to ulike strategiene «brems» og «stans», og som kommuniserte det ut.

Ubalanse

Nyborg advarer mot at koronaviruset skiller seg fra andre virus ved måten det påvirker kroppen. Det er blant annet rapporter om at viruset i noen tilfeller kan føre til blodpropper.

- Det er veldig mange spørsmål vi ennå ikke har svar på, men vi ser tegn til at immunsystemet er i ubalanse hos noen av pasientene. I tillegg er det rapportert at noen av pasientene får varige lungeskader, og hvor lenge varer disse skadene?

- Alt dette jobbes det veldig intenst med, og det tar en stund før vi har veldig mange av disse svarene. Det kan tenkes at det finnes måter å behandle dette og stanse utviklingen av en infeksjon tidlig, men foreløpig har vi ikke svarene. I tillegg vet vi ikke om det er mulig å oppnå immunitet, sier hun.

Alt dette mener Nyborg indikerer at vi fortsatt bør stanse viruset fra å spre seg.

Men hvis legen og forskeren kunne høre ut som en dommedagsprofet for en drøy måned siden, er optimismen større nå. Nyborg tror Norge har veldig gode forutsetninger for å håndtere pandemien bra.

Forstått alvoret

- Vi har en regjering som har forstått alvoret og agerer hensiktsmessig, men vi er fremdeles bare i begynnelsen av epidemien. Og uansett hvor mye jeg skremte eller ikke, jeg tror det var veldig nyttig å drive folkeopplysning om noe de fleste sannsynligvis ikke hadde hørt om før.

Hun legger vekt på at det er veldig gunstig at folk er godt informert. Jo mer folk vet, desto mer adekvat kan de handle.

- Det er den enkeltes opptreden og ikke myndighetenes råd som til slutt stanser epidemien. Hvis folk ikke skjønner hvor viktig rådene er, hjelper det veldig lite. I Norge og Sverige er vi mange fornuftige folk som tenker selv. Ganske mange av oss er forsiktig.

Heier på Nakstad

- Hvem har du mest tillit til av de som uttaler seg om koronaviruset?
- Assisterende helsedirektør Espen Nakstad er veldig dyktig. Det er viktig at gode faglige råd gis stor nok vekt når vi nå skal finne veien videre i dette. Viruset har så stort skadepotensial også på samfunnsnivå dersom man mister kontrollen over spredningen.

Nyborg synes regjeringen har vist styrke og forståelse for alvoret i situasjonen med sine uttalelser. Hun håper den ikke gir etter for presset om å åpne opp samfunnet for tidlig.

- Jeg vil minne om at en intensivplass er beregnet å koste 30.000 kroner i døgnet eller mer. Det er heller ikke gratis å håndtere en pandemi som får løpe friere.

- Ja, myndighetenes tiltak koster mye, men det er ikke sånn at landene som er hardest rammet ikke betaler for dette. Det er bare å se på storbyer som New York og London. Pandemien i seg selv er den viktigste grunnen til at økonomien rammes

Katastrofalt

Nyborg er opptatt av at mister vi kontrollen over viruset, kan det få katastrofale konsekvenser for samfunnet. Da får vi også kostnader i form av langvarige traumatiseringer for den enkelte.

- Og i Italia er over hundre leger døde som følge av koronaviruset. Norge har kjøpt seg verdifull tid til å oppgradere smittevernsutstyret, slik at vi ikke utsetter helsepersonellet for smittefare. Vi kjøper oss tid for å forstå bedre hvordan vi skal behandle denne sykdommen og at en vaksine foreligger.

- Så hva er ditt hovedbudskap etter erfaringene så langt?
- At vi må fortsette å ta dette virusutbruddet på alvor. Dette blir en krevende langvarig dugnad som vi bare er i starten av. Det er enkeltmenneskenes oppførsel som til slutt avgjør hvor langvarig denne dugnaden blir

Visste hva hun gjorde

- Og du angrer fremdeles ikke på at du skremte vannet av så mange TV-seere?
- Nei, jeg visste hva jeg gjorde da jeg sa ja takk til å bli med. Jeg fikk 20 timers varsel og brukte den tiden på å forberede meg så godt jeg kunne.

Nyborg medgir at for noen av tingene hun er blitt veldig kritisert for, ville hun kanskje ha svart annerledes på om hun eksempelvis hadde deltatt i en debatt om temaet på Litteraturhuset i Oslo. Formatet i et direktesendt TV-program er annerledes.

- Men jeg visste hva jeg gjorde. Jeg visste vi hadde veldig lite tid, og at budskapet måtte ut til mange, og det raskt. Jeg kunne potensielt redde enkeltmenneskers liv, risikoen var der for at mange kunne dø hvis jeg ikke sa fra. Som lege hadde det vært vanskelig å leve med resten av livet.