AKER BRYGGE (Nettavisen Økonomi): Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) onsdag morgen viser at norske husholdninger ved utgangen av juli skyldte 3555 milliarder kroner.

Gjelden omfatter altså husholdningenes innenlandske gjeld, den såkalte K2 (se definisjon nederst i artikkelen). I tillegg skylder husholdningene penger til utenlandske banker og finansinstitusjoner. Den høye gjelden bekymrer Svein Harald Øygard, tidligere leder av McKinsey Norge.

Les mer: Siv Jensen: Ingen momsøkning i neste års statsbudsjett

Men Øygard var også statssekretær i Finansdepartementet på begynnelsen av 90-tallet under finansminister Sigbjørn Johnsen (Ap), da bankkrisen herjet som verst.

Han var også midlertidig sentralbanksjef på Island i 2009 og fikk i en periode ansvaret for å rydde opp etter finanskollapsen på sagaøya. Dette har han nå skrevet bok om.

Les også: Her får unge boligkjøpere billigst lån

På verdenstoppen

Øygard har derfor god erfaring fra store kriser, og han utelukker ikke at det kommer en her hjemme. Norske husholdninger ligger på verdenstoppen i privat gjeld, som utgjør om lag 240 prosent av inntektene de disponerer.

- Jeg holdt på å si gudskjelov at renten er lav, sier Øygard til Nettavisen Økonomi, når vi snakker med ham på et frokostseminar i regi av Norske Finansanalytikeres Forening.

Norske husholdninger ligger sammen med danske og nederlandske husholdninger i faresonen, eller «dødssonen», som Øygard noe tabloid omtalte det som på seminaret.

- De lave rentene har skapt gjelden, verdiøkningen på eiendom, og de har gjort det mulig å leve med gjelden. Men man blir jo mer og mer sårbar når gjelden øker og øker, og man blir mer og mer avhengig av en fortsatt lav rente, sier han.

- Frykter du for husholdningenes situasjon?
- At dette har kraft nok i seg til å skape en reell krise, det har det.

- De lave rentene har blant annet sendt boligprisene i været?
- Jeg er konstruktivt bekymret, er det politisk korrekte svaret.

Pass på inflasjonen

- Hva vil være kjennetegnet på en slik krise?
- Etter prinsippet skal renten styres primært av inflasjonen (prisstigningen, red.anm). Inflasjonen er ikke like mye et internasjonalt fenomen som et norsk fenomen. Nå er det nær ingen tegn til en økende inflasjon, men noen tegn er det.

- Kostnadsveksten i USA og Storbritannia har tiltatt. Hvis den kontinuerlige tilstrømmingen av billige asiatiske varer stopper opp, er inflasjonen tilbake. Etter de «gamle reglene» skal da renten opp, og når renten går opp, øker gjeldsbetjeningskostnadene, advarer Øygard.

Les også: Ida har fått aksjedilla - du trenger bare noen hundre kroner for å komme i gang

- Hvor bekymret er du for vedvarende lave rentene, blåser det opp verdien av aksjer og eiendom?
- Det er helt åpenbart at det er en risiko. Veldig mye av den positive utviklingen på verdipapirer skyldes at renten har gått i null. I Norge er dette kanskje mest aktuelt for Oljefondet. Mer enn halvparten av Oljefondets verdi nå reflekterer at renten er null.

Mange på trygd

Men det er én ting som virkelig bekymrer sosialøkonomen som i 2009 ble spurt av Jens Stoltenberg om han ville bli finansminister. I forrige uke kom tall fra NAV som viste at rekordmange 346.800 nå er uføretrygdet.

- Det som har skjedd i Norge over flere år, er at arbeidsstyrken som andel av befolkningen har falt og falt og falt. Så nå bruker vi oljepenger til ikke å ha folk i arbeid. Av alle sykdomstegn i Norge, er dette det mest alvorlige, advarer Øygard.

Han sier at midt i det man opplever om en tid med økonomisk forbedring, ser man at antall uføre øker. Yrkesdeltakelsen har falt og falt over en årrekke.

- Den delen av arbeidsstyrken som blir mobilisert og sånn sett er en del av fellesskapet og arbeid, blir mindre og mindre. Og så glatter man over det ved å pøse på med mer oljepenger. Dette er oljepenger man kan bruke fordi renten er null, sier Øygard.

Les også: Ny rentepanikk - lange renter stuper

Stabil gjeldsvekst

Utlånsveksten til husholdningene de seneste tolv månedene er nå nede på 5,3 prosent. Denne veksttakten har i lang tid ligget mellom 5,5 prosent og 5,8 prosent og er den laveste på lang tid.

Utlånsveksten til publikum, som også omfatter bedrifter, har fra juli 2018 til juli 2019 økt med 5,6 prosent.

Ved utgangen av juni skyldte husholdningene 3550 milliarder kroner til innenlandske kreditorer.

De såkalte kredittindikatorene viser utviklingen i publikums gjeld. Den innenlandske kredittindikatoren K2 viser gjelden til norske långivere, mens kredittindikatoren K3 også inkluderer det vi skylder utenlandske banker og finansinstitusjoner.