*Nettavisen* Økonomi.

Gunnar Stavrum

Hva serverer du til en vegetarianer, muslim, jøde eller hindu til julemåltidet?

ALTERNATIV: Det blir verken ribbe eller pinnekjøtt på julebordet til Universitet i Bergen.

RIBBEVEGG: Tradisjonell juleribbe passer ikke alle. Foto: Gorm Kallestad (NTB scanpix)

Få temaer skaper større engasjement enn norsk kultur og juletradisjoner.

Det sies at de fleste bekymrer seg over problemer som aldri kommer.

Men akkurat når det gjelder julefeiringen er ulike religiøse skikker, holdninger til alkohol og allergi etterhvert noe alle må forholde seg til.

Til nå har vi hatt to store nasjonale saker om julefeiringens utfordringer, sett fra henholdsvis en jødisk og en mer ubestemt, politisk korrekt synsvinkel.

I Rogaland startet bråket med en slags motstand mot Davidstjerne:

Faktisk.no bestrider versjonene: Nei, det er ikke forbud mot davidstjerne i Strand kommune

I Seljord kommune sa en mat- og helselærer til Telemarksavisa at «vi har bevisst kalt det for tradisjonsmat og ikke julemat for ikke å støte noen».

Videre: «Enkelte trosretninger er veldig sensitive og mange søker fritak når de hører at det er jul. Vi prøver å gjøre det mer nøytralt».

Begge sakene vekket voldsomt engasjement, og det kom inn over 1000 kommentarer på Facebook-siden til Telemarksavisa. Selv om det er uenighet om fremstilling og nyanser i sakene, så står en ting veldig klart: Mange har et sterkt engasjement for norske juletradisjoner.

Les også: Kjøttstrid på Oslo kommunes julebord: - En stor seier for helt vanlig kosthold

For mange er det en søkt problemstilling hva de skal servere i julemat, men for norske bedrifter er det en aktuell problemstilling. Den norske innvandrerbefolkningen nærmer seg en million personer. Mange hundre tusen personer har religiøse problemer med å spise gris, mat som ikke er kosher (passende for en jøde å spise) eller kyr (som er hellige i hinduismen).

Les mer på Matprat: Kjøtt i ulike kulturer

Og da har vi bare tatt de mest utbredte religiøse forestillingene. Ifølge Allergiguiden har 700.000 nordmenn allergiske plager under julefeiringen. For dem er svibler, julestjerner, juletrær, stearinlyn, røkelse og ulike julekrydder problematisk.

Les mer på Allergiguiden: Allergisk i julen?

Atter andre har matallergier. Mest utbredt er allergier mot kumelk, egg, soya, nøtter, fisk og skalldyr, ifølge Allergiguiden.

For ikke å snakke om vegetarianere av mange avskygginger. Det er bare å glemme ribbe og pinnekjøtt. Ifølge Norsk Vegetarforening er antall vegetarianere fordoblet de siste 20 årene. Tallene er usikre, men et anslag på 100.000 til 200.000 er ikke skivebom.

En populær myte vil ha det til at Grandiosa er populært som julemat, men det statistiske grunnlaget er syltynt (selv om 200.000 i en undersøkelse fra 2011 sa at de spiste frossenpizzaen en eller annen gang i løpet av julaften).

Uansett, den tid er over at det lukter ribbe eller pinnekjøtt i alle norske hjem på julaften. Likevel er det normalen. Rundt 55 prosent spiser ribbe, 33 prosent spiser pinnekjøtt, mens noen få svarer kalkun, fisk, skinkestek eller «annet», ifølge en undersøkelse Ipsos MMI gjorde for Opplysningskontoret for egg og kjøtt.

Men det var før kjøttskammen veltet inn over ungdommen, og før utvekslingsstudenten kommer hjem med en muslim, en jøde, en hindu eller en vegetarianer på julaften.

For hva gjør du da?

Nettstedet Flerkulturellefelleskap.no gir bare et svar et stykke på vei i sin guide for mat på vei mot et inkluderende samfunn. Skikkogbruk.no er gode på hva slags vin du skal servere til ulik mat, men feiler på alkoholfrie varianter.

De skriver faktisk (rettet til gjesten) at «normen er at folk drikker alkohol. Hvis det er umulig, tenk selv på alternativer».

Videre: - Tidspunktet for å fortelle om dine allergier, fobier eller religiøse påbud er før selskapet, ikke under. Om du nettopp har blitt kabbala-frelst, er en av dem som ikke greier å spise «blandet» mat, er laktose-intolerant eller på en eller annen livsfarlig diett — let us know. We fix, heter det i artikkelen på nettstedet, som også sier at man ikke under noen omstendighet skal ta med egen mat.

Brosjyren Islam og mat. en praktisk veiledning er 25 sider lang, men de mest praktiske rådene kommer mot slutten der det heter at «matvarer kan representere et mellommenneskelig problem i sosialt samvær mellom muslimer og ikke-muslimer».

Rådet er følgende: - I sosiale sammenhenger vil man relativt lett kunne tilpasse maten til islamske spiseforskrifter, eller man kan servere alternative retter. Islams forbud mot alkohol har ofte vist seg å innebære en større utfordring i slike sammenhenger. I mange miljøer i Norge inngår alkohol som en selvfølgelig del av de fleste sosiale aktiviteter, men islams forbud omfatter ikke bare inntak, men også annen omgang med alkohol, heter det fra Den Islamske Informasjonsforeningen, som siterer en hadith: «Den som tror på Allah og den ytterste dag, må ikke sitte ved et bord der vin drikkes».

Og da blir det jo litt vanskelig med det typiske norske julemåltidet med ribbe, øl og akevitt.

For oss som kommer fra Sørlandet er det jo enkelt - det må bli torsk!

(Og der var det jo ikke så uvanlig å ha en gammel tante som nektet å komme hvis det ble servert alkohol).

PS! Hva mener du? Hvordan ville du taklet å servere en julemiddag for en gruppe som består av en muslim, en jøde, en hindu, pluss en vegetarianer og en som lider av allergi? Skriv et leserinnlegg!

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag