*Nettavisen* Økonomi.

Gunnar Stavrum

Hvem har ansvaret når kvinner velger yrker som alltid har vært dårlig betalt?

8. mars:

RAPPORT: Forskerne Mari Teigen og Marianne Solberg, sammen med forbundsleder Mimmi Kvisvik fra Fellesforganisasjonen og likestillingsombud Hanne Bjurstrøm.

RAPPORT: Forskerne Mari Teigen og Marianne Solberg, sammen med forbundsleder Mimmi Kvisvik fra Fellesforganisasjonen og likestillingsombud Hanne Bjurstrøm.

Skal vi ha mindre lønnsforskjeller, må kvinner velge høytlønnsyrker.

En av hovedparolene i årets 8. mars-tog i Oslo er «Lønnsløft for kvinnedominerte yrker!».

Det er en fager drøm, men det er langt frem.

En mer realistisk løsning er at jenter velger utradisjonelt, og at kvinner slutter å gå til tradisjonelle lavtlønnsyrker.

Fakta er at utdanning og mer utradisjonelle valg har ført til mindre kjønnsforskjeller, men vi er langtfra i mål. Samlet inntekt etter skatt er 367.000 for menn og 288.000 kroner for kvinner, ifølge en ny studie fra Institutt for samfunnsforskning.

Lønnsforskjellene har sunket noe, men stått ganske stille de siste årene. - Det som imidlertid viser seg å være en viktig forklaring på de vedvarende lønnsforskjellene, er at kvinner og menn jobber i ulike sektorer, bransjer og yrker - menn jobber i yrker som i gjennomsnitt betaler bedre, heter det i rapporten.

Statistisk sentralbyrå forteller om en gradvis, men beskjeden, reduksjon i lønnsforskjellene: Lønnsforskjellene mellom kvinner og menn minker

Samfunnsforskerne har forsøkt å dekode hvilke forklaringer som avgjør lønnsforskjellene. Et eksempel: Lønningene er høyest blant ledere, og lederyrkene er mannsdominert.

Klikk på bildet for å forstørre. Grafikk som viser fordelingen av månedslønn mellom kjønnene.

LØNNSFORSKJELLER: Kvinner klumper seg sammen i yrker som gir lav til middels lønn, mens en større andel av mennene er i høytlønnsyrkene (Tallene er månedslønn).

Totalt sett har timelønnsforskjellene falt fra 12 til 11 prosent fra 2014 til 2017, og årsaken er faktisk kvinnene selv - de har i større grad valgt høytlønnsyrker og har gått forbi menn i utdannelse.

Grovt sett skyldes lønnsforskjellene delvis av kvinner med åpne øyne går inn i lavtlønnsyrker, samtidig som det er systematisk kvinnediskrimering. Det første må de gjøre noe noe med selv.

Men selv når man legger inn alle forklaringer, står noe igjen som uforklarte kjønnsforskjeller på rundt 7,5 prosent i timelønn. - Den uforklarte lønnsforskjellen mellom kvinner og menn er omtrent på samme nivå som i 2011, er konklusjonen.

Uforklarte lønnsforskjeller må tolkes som diskriminering, altså ulik lønn som ikke lar seg forklare av faktorer som rettferdig nok slår ut i lønningsposen.

Klikk på bildet for å forstørre. LØNNSFORSKJELLER: Forskjellene jevnes noe ut av skatt, der menn betaler betydelig mer enn kvinner.

LØNNSFORSKJELLER: Forskjellene jevnes noe ut av skatt, der menn betaler betydelig mer enn kvinner. Foto: Core Forskning

Men samtidig gjenstår altså store lønnsforskjeller som kvinner selv kan gjøre noe med. - Særlig sysselsettingsmønsteret, altså kvinners og menns valg av sektor, næring og yrke, står for nærmest hele den forklarte delen av lønnsforskjellene, heter det i rapporten som er levert til Fellesorganisasjonen.

Ingen oppegående personer kan forsvare en systematisk kjønnsforskjell som ikke skyldes yrkesvalg, innsats, erfaring eller utdannelse.

Men det betyr ikke at like lang utdannelse må bety like høy lønn. Tvert imot kan lønnsforskjeller friste folk til å ta lange utdannelser og gå inn i yrker som er konkurranseutsatte. Hvis offentlig sektor begynner å betale alle yrkesgrupper likt, vil de eksempelvis tape konkurransen om jurister, økonomer og ingeniører.

At to sykepleiere med samme yrkeserfaring bør tjene likt uavhengig av kjønn, er soleklart. Derimot er det mindre innlysende at en ingeniør, jurist eller sykepleier bør ha samme lønn.

Uansett: Å kreve at alle kvinnedominerte yrker skal heves i lønn høres bra ut, men er helt urealistisk - spesielt i et år med enorme økonomiske problemer i hotell- og restaurantnæringen og varehandelene.

Dessuten: De aller fleste av oss kjenner jenter som snart skal ut i høyere utdannelse eller inn i yrkeslivet. Det beste rådet vi kan gi dem er at de

a) leser statistikk på lønnsforskjeller mellom yrker

b) velger en utdannelse som gir dem rettferdig betaling

Poenget er at hvis man med åpne øyne velger en yrkesvei som har dårlig lønn, så er det for sent å klage når man får den første lønningsposen. Reell likestilling begynner med at kvinner tar ansvar for sin egen økonomi.

God 8. mars!

PS! Hva mener du? Har kvinner selv ansvaret for lav lønn når de går inn i lavtlønnsyrker, eller bør det være likere lønn mellom ulike yrker? Skriv et leserinnlegg!

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.