*Nettavisen* Økonomi.

Gunnar Stavrum

Hvis buss-streiken gir økt koronasmitte, må den stoppes med makt og lønnsnemnd

BUSSTREIK: Mann venter på bussen på holdeplassen i Bjørvika, med Barcode i bakgrunnen.

BUSSTREIK: Mann venter på bussen på holdeplassen i Bjørvika, med Barcode i bakgrunnen. Foto: Gorm Kallestad (NTB)

Bussjåførene har rett til å streike, men ikke til å utsette samfunnet for livsfare gjennom økt koronasmitte.

Over store deler av Østlandet blir skoleelever og andre rammet av den omfattende busstreiken. 3.800 bussjåfører i Oslo og Viken er tatt ut i streik i et krav om høyere lønn.

I en tid med unntaktstilstand der folk flest frykter for jobbene sine, bedrifter går konkurs og over 200.000 er helt eller delvis arbeidsledige, er det umusikalsk å stanse samfunnet med en lønnskonflikt.

Det er spesielt umusikalsk når den samme bransjen har fått 3,1 milliarder kroner av fellesskapet for å holde bedriftene i live og kompensere for tapte billettinntekter.

Streiken blir ytterligere provoserende av at mange er redde for å bli smittet av korona på overfylt kollektivtransport, og nå risikerer å måtte bli tvunget over på t-bane eller andre fremkomstmidler med trengsel.

SISTE: Nå utvides streiken med 4.500 nye sjåfører fra lørdag, med mulighet for inntil 12.000 til i løpet av uken.

Fra utsiden minner en busstreik nå om ren utpresning hvor samfunnet blir tatt som gissel for at en liten gruppe arbeidstakere med relativt trygge jobber skal få høyere lønn.

Hvis det kommer informasjon om at streiken skaper situasjoner med fare for økt koronasmitte, må myndighetene skjære igjennom og bruke makt for å stanse den.

Partene har naturlig nok et forskjellig syn på saken:

- Avstanden mellom partene var for stor, vi var på hver vår planet. Vi kom aldri inn i en ordentlig diskusjon om løsninger, sier forbundsleder Jim Klungnes i Yrkestrafikkforbundet til NRK.

- Færre reisende og reduserte billettinntekter medfører en vanskelig og usikker situasjon. Det viktigste for oss er å unngå permitteringer, sikre jobber og opprettholde et godt busstilbud til passasjerene. Derfor har vi ikke muligheter til å gi mer enn det andre grupper har fått,, sier administrerende direktør Jon Stordragne i NHO Transport.

Ifølge NHO Transport er gjennomsnittslønnen for bussjåfører i 2019 rundt 450.000 kroner. Til nå har bransjen fått 3,1 milliarder kroner fra staten i kompensasjon for tapte billettinntekter.

- I denne situasjonen er det ikke rom for ekstraordinære lønnstillegg, og vi er dermed overrasket over at arbeidstakersiden har valgt å gå til streik, sier Stordrange.

Klikk på bildet for å forstørre. UNDER PRESS: - Priser, lønninger og arbeidsvilkår utfordres av lovforslag som utformes i EU i disse dager, sier forbundsleder Jim Klungnes i Yrkestrafikkforbundet. - Kristian Olsen Lid til høyre.

SMULER: - Forbundsleder Jim Klungnes i Yrkestrafikkforbundet protesterer mot at bussjåførene blir avspist med smuler. (Arkivfoto) Foto: Per Christian Lind

Motpartens hovedargument er at man har hatt en enighet om at bussjåførenes lønn skulle ligge mer på linje med industriarbeidere, og at avstanden har blitt større de siste årene.

- Vi opplever at arbeidsgiversiden bruker pandemien vi er oppe i som et påskudd. Busselskapene er ikke i noen krise og nesten ingen sjåfører er permittert. Likevel skal sjåførene nok en gang ta til takke med smuler. Det finner vi oss ikke i, sier Klungnes.

I en normal situasjon er streik en demokratisk rettighet i en lønnskonflikt. Er man ikke fornøyd med lønnen, må det være lov å la være å arbeide. Men dette er ingen normal situasjon. Samfunnet er i helspenn og i Oslo er det en stor frykt for at koronasmitten har fått fotfeste på nytt. Mange frykter nedstengninger som går ut over livsutfoldelse og arbeidsplassen.

Når 3.800 bussjåfører streiker, tvinges passasjerne til å bruke andre transportmidler. Og passasjerstrømmene kan fort gi uforsvarlig trengsel andre steder. Dette er spesielt ømtåelig i en situasjon hvor Oslo kommune fra før vurderere nye virkemidler for å stanse koronaoppblussingen.

Regjeringen kvier seg normalt for å bruke tvungen lønnsnemnd, noe som innebærer at Rikslønnsnemnda får fastsette lønnsoppgjøret på en bindende måte for begge parter. En slik beslutning må vedtas av Stortinget, men hvis Stortinget ikke er samlet (som nå), kan regjeringen vedta det som en provisorisk anordning.

Det er ingen lov som sier når regjeringen og Stortinget kan vedta tvungen lønnsnemnd uten at det kommer i konflikt med retten til arbeidskonflikter. Men normalt må konflikten ramme såkalte «vitale samfunnsinteresser» - i praksis lamme samfunnet helt, eller true menneskers liv, helse og personlige sikkerhet.

Med en pågående livsfarlig pandemi som truer med å gi en ny bølge dødsfall, skal det lite til for å innfri dette kravet. Spesielt i en tid med unntaktstilstand der normale rettigheter til fri ferdsel er satt til side. Terskelen er med andre ord mye lavere enn normalt for å gripe inn i busstreiken.

PS! Hva mener du om at bussjåførene streiker i et år med pandemi? Skriv et leserbrev!

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.