Gå til sidens hovedinnhold

Hvis denne spådommen slår til, går du glipp av enorme beløp

Avkastningen i aksjemarkedet fremover kan bli mye lavere enn den har vært. Du risikerer å gå glipp av enorme beløp, også i din pensjonssparing.

Rentenivået har historisk vært høyere enn i dag, til dels betydelig høyere. Hva skjer når rentene er ned mot null prosent, skal da også aksjeavkastningen ned?

Ja, mener Holberg Fondene, som tror fem prosent i aksjemarkedet kan bli den nye normalen (se grafen under).

- Dette har vært den store diskusjonen de seneste knappe ti årene. Vi har observert at rentene har fortsatt å falle. Korrigert for prisstigningen har de nærmet seg null og blir kanskje negative, sier investeringsdirektør Tormod Vågenes i Holberg Forvaltning til Nettavisen Økonomi.

Les også: Europris-arving tapte 30 millioner på skandaleselskap

Rammer pensjonen

Et sentralt spørsmål er om de store, profesjonelle investorene fortsatt vil kreve rundt 10 prosent i avkastning i aksjemarkedet, uansett rentenivå. Eller godtar de 4-5 prosentpoeng mer enn de får i rentemarkedet, selv med det rekordlave rentenivået?

Da vil forventet avkastning i aksjemarkedet falle klart, som kan ramme dine pensjonsutbetalinger.

- Undersøkelser viser at amerikanske pensjonskasser fortsatt har mål om drøyt 7 prosent i årlig avkastning. Det er helt umulig å oppnå med dagens rammevilkår. Pensjonskassene må enten øke risikoen eller ta ned forventningene, sier investeringsdirektøren.

Les også: Sjekk hvor stor pensjon du kan vente deg

Pass på

Vi tar Holberg Fondenes prognoser på alvor: Arbeidsgiveren din setter av 30.000 kroner i året for deg i pensjonsinnskudd, 5,5 prosent av gjennomsnittlønnen på 550.000 kroner. Forventet lønnsvekst i årene fremover er 3 prosent.

Sparehorisonten er 30 år. Hvis du er forsiktig og putter alle pengene i banken e.l., får du bare 1 prosent, i aksjemarkedet får du 5 prosent.

Forskjellene blir ekstreme: Den som bare sparer i renter, vil om 30 år ha et oppspart pensjonsbeløp på 1,63 millioner kroner. Er du derimot tøff i aksjetrynet og satser alt på aksjer, kan du se frem til 2,98 millioner. Det er en forskjell på bortimot 1,4 millioner kroner, 140.000 i året over utbetalingsperioden på ti år.

Og skulle du mot formodning oppnå 10 prosent årlig fra aksjemarkedet, blir sluttbeløpet hele 7,08 millioner. Det er godt over dobbelt så mye som 5 prosent-alternativet.

Rådyrt

Hvis pensjonskassene nøyer seg med lavere avkastning, må bedriftene dekke mellomlegget med høyere premiebeløp i de gamle ytelsesbaserte ordningene. Det kan bli rådyrt for dem, fordi lønnstakerne har krav på en garantert avkastning.

Men de som jobber i det private næringslivet, får nå innskuddsbaserte ordninger. Arbeidsgiver setter av et årlig beløp for deg i pensjonsinnbetalinger, minimum 2 prosent av lønnen din. DU kan imidlertid påvirke hvor stor aksjeandel du vil ha og tåler og dermed hva du får utbetalt.

- Ja, det er opp til den enkelte arbeidstaker. Det er en lav aksjeandel i de standardiserte modellene. Etter vårt syn bør yngre arbeidstakere som har 20-30 år igjen til de skal bruke pengene, ha en veldig høy aksjeandel.

Les også: Lise (33) vil pensjonere seg når hun blir 40 – slik sparer hun 20.000 kroner i måneden (+)

Betydelig mer

- En lavere forventet avkastning og en lav aksjeandel gjør at du må sette av betydelig mer penger i dag sier Vågenes

Forbrukerøkonomene har også vært opptatt av temaet: Spesielt yngre arbeidstakere burde øke aksjeandelen i pensjonssparingen, ellers kan de gå glipp av hundretusener.

En forventet avkastning fremover i aksjemarkedet på 5 prosent opp mot 10 prosent gir enorme forskjeller i din oppsparte kapital:

  • Hvis du setter inn et beløp i dag på 100.000 kroner og oppnår 10 prosent i årlig avkastning i 20 år fremover, sitter du igjen med 672.000 kroner før skatt.
  • Oppnår du bare 5 prosent avkastning i året, må du nøye deg med 265.000 kroner, en forskjell på over 400.000 kroner. Men det er likevel en god del mer enn rentealternativet på 1 prosent (122.000 kroner).

Uansett best

- Det viktigste budskapet er at uavhengig av hva rentenivået blir til slutt, vil aksjemarkedet være beste valget, sier Vågenes.

Eksemplene til Holberg Fondene er tatt fra det amerikanske markedet. Det kan som grafen viser gå mot null prosent i avkastning fra amerikanske statssertifikater, statslån med kort løpetid. «High yield» er selskapsobligasjoner med høy risiko. De skal over tid gi en avkastning mellom renter og aksjer.

Gjennomsnittlig årlig avkastning i aksjemarkedet de seneste 30 årene har vært rundt 10 prosent, før kostnader. Aksjer har i snitt gitt 4-5 prosentpoeng i årlig meravkastning mot banksparing og forsiktige renteplasseringer. Det blir som eksemplene viser veldig mye penger av sånt over tid.

Rammer Oljefondet

Vågenes sier de også her hjemme i mange år har snakket om den lavere avkastningen. Det såkalte Mork-utvalget, som blant annet så på hvor høy aksjeandel Oljefondet burde ha, la til grunn en årlig langsiktig aksjeavkastning på 5,5 prosent.

- Men det er 4-5 prosentpoeng bedre enn det du får i banken og er uansett det beste alternativet, gjentar Vågenes. Og for de som sparer langsiktig i aksjemarkedet, er de korte kurssvingningene i markedet til å leve med.

Aksjemarkedet skal over tid gi den høyeste avkastningen, men nå har altså rentene stupt mot null. Der kan de bli liggende.

Les også: Tesla-kollaps på børsen: - Bør ned 90 prosent

Den siste spikeren

- Både Norges Bank og den amerikanske sentralbanken har de seneste årene kommunisert en forventning om en gradvis økning av rentene. Covid 19 var spikeren i kisten, alle kapitulerer, også sentralbankene. Nå tror alle at renten blir lav veldig lenge, det er vanskelig å se at den tar seg opp igjen, men vi kan jo ikke utelukke det, sier Vågenes.

Sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen i Eika Gruppen er kanskje den største rentepessimisten – eller optimisten om man vil - her hjemme. Han tror rentene sannsynligvis aldri skal opp igjen.

- Antageligvis går vi inn i en verden der rentene aldri kommer til å stige igjen, i hvert fall ikke mer enn pluss/minus 0,5 prosentpoeng de neste tretti årene. Det avspeiler at det ikke blir noe økonomisk vekst, inflasjon eller lønnsvekst, uttalte Andreassen til Nettavisen i august.

Les også: Slår pensjonslarm - mange får seg et sjokk

Aksjebobler?

- Men hvis rentene holder seg rundt 0 prosent, og mange jager avkastning i aksjemarkedet, er det da fare for børsbobler som vil sprekke?

- Det er én side ved et vedvarende lavt rentenivå. Men det går an å argumentere med at investorene er villig til å betale en høyere pris for aksjene ved at de godtar en lavere avkastning. Det er en del støy nå og spørsmål om selskapene er i stand til å klare avkastningskravet.

- Klarer de ikke det, og aksjekursene bare forsetter oppover, kan det skape bobletendenser på kort sikt. Men vi tror verdiskapningen i verden kommer til å være positiv på lang sikt, sier Vågenes. Og da skal aksjer gi en høyere avkastning enn renter.

Reklame

Black weekend: Salgene fortsetter - Her får du oversikten du trenger