I fjor var det et problem at norske vannmagasiner rant over, og strømprisen var historisk lav. Nå er situasjonen snudd på hodet: Norske vannmagasiner har unormalt lite vann i seg, og landene rundt oss skriker etter strøm.
For øyeblikket håper regjeringen at høsten skal bringe mye regn og skal redde situasjonen:
- Det er fortsatt stor usikkerhet om utviklingen i kraftsituasjonen framover. Vanligvis kommer det betydelige mengder nedbør gjennom høsten, og situasjonen kan snu raskt. Sist vi hadde en så lav hydrologisk balanse på dette tidspunktet etter en tørr sommer, var i 2018. Da ble den hydrologiske balansen styrket i løpet av høsten som følge av mye regn. Det samme skjedde i 2004. Også temperaturer og forbruksutvikling, samt situasjonen i våre naboland, har betydning for kraftsituasjonen kommende vinter, skriver Olje- og energidepartementet i en e-post til Nettavisen.
Trond Omdal er direktør i Okea og en av Norges fremste oljeanalytikere gjennom mer enn ett tiår. Han er redd økende energipriser kan gi dødsfall i Europa denne vinteren.- Folk kan dø som følge av høyere energipriser
Les også: Prisen økte 18.000 prosent, så forsvant strømmen. Kan det skje i Norge?
Strømmarkedet og Statnett tror for øyeblikket at en krise er usannsynlig, og at vi i stedet bare vil oppleve en vinter med svært høye strømpriser.
Hvis alt som kan gå galt, går galt
Hvis alt som kan gå galt, går galt, kan man likevel ende i en situasjon der det blir strømmangel. Kombinasjonen av en tørr høst, med påfølgende kald og vindstille vinter - kanskje i kombinasjon med uventete driftsproblemer på produksjon eller strømnett - vil kunne skape utfordringer.
Hvis en slik situasjon skulle oppstå, kan myndighetene gripe inn med dramatiske midler:
- Rasjonering er kun et alternativ i ekstraordinære situasjoner, og det er flere grep en vil ta før en eventuelt erklærer dette. I moderne tid har det aldri vært erklært kraftrasjonering i Norge. Vi ønsker at kraftmarkedet skal fungere så lenge som mulig. Norge har kraftforbindelser til flere land med mulighet for import, hvor Sverige, Danmark, Nederland, Tyskland og UK (snart) er de viktigste. Det er en rekke hendelser som må skje samtidig for at en eventuelt skulle erklære rasjonering, sier senioringeniør Sigrun Kavli Mindeberg i NVE, som har det overordnede ansvaret for strøm i Norge.
Les også: Skrekkpriser på strømmen – men med ett enkelt grep kan du spare store penger
Hva betyr kraftrasjonering?
Det første som vil skje hvis det bygger seg opp til en kraftkrise, er at prisene på strøm vil øke markant. Strøm selges på et åpent marked, og markedsteorien er at økt pris gir lavere forbruk.
Blir det veldig dyrt med strøm, skrur du kanskje ned varmekablene, og sperrer kanskje av rom som ikke er i bruk. Bedrifter har større handlingsrom.
Prisene er allerede på et historisk høyt nivå, men det er likevel langt unna hva det kan være. For tiden koster strømmen i Sør-Norge typisk 1-1,50 kroner på spotprismarkedet (pluss moms, avgifter og nettleie), men i januar måtte britene betale rundt 17 kroner på det aller verste da det var knapphet på strøm.
Norge åpner for øvrig en ny kraftkabel til Storbritannia 1. oktober, som vil skape likere priser i Norge og Storbritannia.
- Avskrekkende høy pris
Hvis høye strømpriser i seg selv ikke er nok til å få forbruk og produksjon balansert, har myndighetene mulighet til å gjøre to ting:
Kvoterasjonering
- Sonevis roterende utkobling
Norge er delt inn i fem forskjellige strømsoner. Myndighetenes første grep er ganske enkelt at NVE vil kreve at forbruket innenfor én eller flere slike soner må reduseres.
- Nettselskapene må da tildele hver enkelt sluttbruker en kvote, det vil si et visst antall kWh som kan disponeres innenfor et gitt tidsrom. Dersom forbrukeren bruker mer strøm enn tildelt kvote, skal det betales en avskrekkende høy pris for overforbruket. En såkalt rasjoneringstariff, beskriver NVE på sine nettsider.
I praksis betyr det at strømforbruket må kuttes med 30, 50 eller 70 prosent sammenlignet med samme periode året før.
- Hver enkelt husholdning må da selv følge med på sitt forbruk og ta ansvar for å overholde kvoten. Det er lagt opp til at nettselskapene i en kvoterasjonering intensifierer sine kontroller av måleutstyr, men først og fremst er kvoterasjonering å betrakte som et tilbud, skriver NVE.
NVE ønsker ikke å si noe om hvor høy en slik «avskrekkende» pris vil bli.
- Detaljene på hvordan en vil gjennomføre en rasjonering vil variere for hvilket område som blir rasjonert. Detaljene er også i stor grad markedssensitiv informasjon og noe vi derfor ikke vil gå ut med, sier Mindeberg.
Regjeringen bekrefter at det foreligger planer for hvordan man skal reagere, men ønsker ikke å gå i detaljer:
- NVE og nettselskaper har også utarbeidet planverk for håndtering av ulike situasjoner i kraftforsyningen og for gjennomføring av rasjonering, skriver Olje- og energidepartementet, uten å konkret besvare Nettavisens spørsmål om hva som vil skje.
Les også: Strøm-eksperten har mareritt-beskjed til norske kunder
Strømmen forsvinner
Hvis det ikke hjelper å presse kundene til å redusere forbruket sitt, er neste grep såkalt «sonevis roterende utkobling». Det betyr at strømselskapene får i jobb å fjerne strømmen fra så mange kunder som nødvendig, og forsøke å bytte ut hvilke områder som mister strømmen fortløpende.
Jo større strømkrisen er, jo større områder og lenger utkobling vil det være.
- En sonevis roterende utkobling oppleves som svært dramatisk av husholdninger og berørte enheter. Sonevis roterende utkobling er også utfordrende for nettselskapet ved at det skal gjennomføres svært mange koblinger i løpet av et døgn, skriver NVE på sine nettsider.
Strømselskapene har ikke anledning til å kutte strømmen til enkeltkunder, og må i stedet ta strømmen for hele områder. Hvor finmasket dette nettet er av soner varierer gjennom hele landet.
Noen er viktigere enn andre
Av åpenbare årsaker er det enkelte områder som er viktigere enn andre. Et sykehus er viktigere enn en næringspark. Strømselskapene skal derfor prioritere i følgende rekkefølge når de velger ut hvilke områder som kuttes, og hva som skal skånes.
- Liv og Helse
- Vitale samfunnsinteresser
- Næringsliv og øvrige økonomiske interesser
Dette er vanskeligere enn du skulle tro: Den lokale legevakten kan ligge i samme utkoblingsområde som en bowlinghall:
- Spesielt utfordrende er dette ved en sonevis roterende utkobling fordi avgangene ofte inneholder ulike forbrukskategorier. Denne rasjoneringsformen krever derfor stor solidaritet og svært strenge prioriteringer for å få gjennomført de nødvendige besparingene. Det er derfor essensielt at utarbeidelsen av rasjoneringsplaner skjer i tett dialog med berørte myndigheter og innehavere av samfunnskritiske funksjoner, melder NVE.
Industrien er den store bufferen
At næringsliv står nederst på prioriteringslisten betyr at områder med mye kontorlokaler eller industri vil stå i fare for å miste strømmen før du mister strømmen i panelovnene dine.
Det norske strømnettet har en betydelig buffer i det som kalles «kraftkrevende industri», som blant annet handler om aluminiumsindustrien, som er ekstremt strømkrevende. Tilgang på billig strøm er hovedårsaken til at aluminiumsindustrien har blitt stor i Norge.
- Kraftkrevende industri hører under ”Næringsliv og øvrige økonomiske interesser” og er dermed blant det som vil bli koblet ut først. Per i dag utgjør store kraftforbrukere og tjenesteyting over halvparten av strømforbruket i Norge. Utkobling av husholdningskunder som er avhengig av strøm til oppvarming vil fort være en fare for «liv og helse» og dermed en skritt som sitter enda lenger inne, forteller Mindeberg i NVE.
NVE har derimot tidligere advart i en rapport om at det ikke nødvendigvis er så mye å kutte i industrien i en situasjon der kraftrasjonering kan bli aktuelt. Det er sannsynlig at en forsyningskrisen vil oppstå når forbruket er på det høyeste på vinteren.
- Forbruket hos de store sluttbrukerne kan allerede være betydelig redusert i forhold til alminnelig forsyning grunnet meget høy kraftpris og industriens muligheter for tilbakesalg av kraft, skrev NVE i rapporten.
I praksis betyr det at kraftkrevende industri vil være med på å forsinke behovet for innføring av rasjonering, men hvis det først blir nødvendig, har de ikke så mye mer å bidra med.
På vinteren er det uansett oppvarming som utgjør den store majoriteten av strømforbruket:
- I juni 2021 sto kraftintensiv industri for 48,5 prosent av strømforbruket i Norge
- I januar 2021 sto kraftkrevende industri for 23,3 prosent av strømforbruket i Norge