Hva kaller du et land hvor lederen kan ta inngripende beslutninger på kort varsel uten å gå veien om demokratiet? Hva kaller du et land som kan kommandere innbyggerne til å holde seg hjemme og unngå forsamlinger?
TV 2s programleder Linn Wiik valgte ordet «diktatur» og fikk massiv kjeft på sosiale medier - ikke minst fra folk som har vært i mange diktaturer.
Selv har jeg vært i mange demokratier, men ingen av dem minner om den unntakstilstanden Norge er i nå.
Les Linn Wiiks blogg: Vi lever i et diktatur er dritt lei
(TV 2 har nå redigert blogginnlegget, slik at det er mulig å lese både den første versjonen og den politisk korrekte versjonen. Som det heter: På grunn av uklarheter rundt tekstens premisser har denne saken blitt endret og moderert etter den første publiseringen).
Når jeg ikke vil stille meg i hylekoret mot Linn Wiik, så er det fordi det er viktig at vi hele tiden minner våre øverste politikere om at de har fått fullmakter på lånt tid, og at det slett ikke er noe automatikk at Stortinget skal kobles ut fra beslutningene.
Dette er også poenget til SV, som har tatt til orde for at statsminister Erna Solberg så langt som mulig skal informere Stortinget om koronatiltakene. Helst på forhånd, men hvis det ikke går - i hvert fall på etterskudd.
SV vil vingeklippe Erna Solbergs mulighet til å bli en egenrådig «korona-diktator»
I siste runde tok da også Erna Solberg turen innom Stortinget først og informerte om tiltakene før hun holdt pressekonferanse. Det er bra, og viser respekt for de normale spillereglene. Stortinget er valgt av folket, statsministeren er ikke direkte valgt av folket.
Selvsagt mener ingen at Erna Solberg er i samme klasse som Adolf Hitler, Josef Stalin eller Mao. Det mener selvsagt ikke Linn Wiik heller, men ironi og overdrivelser er en farlig øvelse. Det er lett å bli lest bokstavelig, men med litt velvillighet forstår vi vel hva hun mener når hun skriver at Norge fra å være verdens beste land å bo i, er blitt et «diktatur».
Nå trenger vi ikke velvilje i lesingen heller, for bloggen har blitt redigert og tydeliggjort slik at forfatteren skriver at «jeg mener jo ikke at vi lever i et diktatur. Ikke egentlig».
Jeg tror de aller fleste er enige i at regjering og helsemyndigheter må ha fullmakter til å treffe akutte og inngripende tiltak mot korona-pandemien, også i tilfeller hvor det må skje så raskt at det ikke er tid til å informere Stortinget først.
Den første koronaloven (som sier at regjeringen kan utfylle, supplere eller fravike en rekke lover) ble enstemmig vedtatt av Stortinget i mars. Hvis vi lever i et diktatur, så har vi i det minste valgt dem som har bestemt det - og det er jo en trøst, selv om det innebærer at deler av rettsstaten også er satt i karantene.
En god del av fullmaktene ble dratt tilbake enstemmig av Stortinget i september, der det blant annet ble lagt inn at 1/3 av Stortinget er nok til å legge ned veto mot nye lovendringer og loven fikk i første omgang bare en måneds levetid.
Regjeringen ønsker mer fullmakter, men dette vakte debatt på Stortinget, og Senterpartiet sa at de «har hele tiden vært tydelig på at det var uaktuelt å støtte lovforslaget slik det ble foreslått av regjeringen».
Sett fra befolkningens side har koronapandemien gitt ekstreme begrensninger på vanlige rettigheter som å møte hvem du vil og reise hvor du vil.
I en midlertidig endring i smittevernloven får regjeringen fullmakt til å «gi forskrifter om isolering og andre begrensninger i bevegelsesfriheten for personer som har, eller etter en faglig vurdering antas å ha, covid-19».
Lovdata har 256 ulike treff på midlertidige forskrifter på en rekke områder, om alt fra førerkort, via eksamener til kritiske samfunnsfunksjoner.
Men er dette et diktatur?
Ifølge professor Ole T. Berg og og Dag Einar Thorsen er diktatur en styreform som karakteriseres ved ekstrem grad av maktkonsentrasjon hos den eller de styrende og svært liten grad av frihet for de menige borgere.
Tilbake til TV 2s programleder Linn Wiik. Hun har utvilsomt rett når hun påpeker noen tendenser under pandemien, selv om hun overdriver for å sette saken på spissen. Men det tåler vi fordi det minner oss på at dette er en unntakstilstand.
Les også: Linn Wiik skrev helgens mest kontroversielle innlegg: Nå svarer hun på kritikken
På samme måte tåler vi debatt om koronatiltak, ja det er faktisk en forutsetning for å få oppslutning om tiltakene. De færreste er for eller mot tiltak, men mange kan være uenige om tiltakene virker og om de er riktig porsjonert. Det er vår fulle rett i et demokrati. Å kvele en slik debatt er udemokratisk.
De siste årene har individets frihet ofte blitt stilt opp mot et kollektivt gode - for eksempel dataovervåking, avlytting og digitalt grensevern i kampen mot terrorisme. Alt du sier og skriver på mobiltelefonen kan i prinsippet bli overvåket og lagret, noe som nylig ble demonstrert i saken mot Laila Bertheussen, der data fra helseappen på telefonen hennes ble bevis i rettssalen.
Sakene har vist at det er vanskelig å argumentere med individuell frihet når motvekten er et velment tiltak for å beskytte oss. Frykten vinner alltid, siden nei til fullmakter og overvåkning fort blir utlagt som et ja til korona eller terrorisme.
Poenget er at vi alltid må være på vakt mot udemokratisk maktkonsentrasjon, selv i tilfeller hvor det skjer i det godes hensikt.
Og da tåler vi at en programleder blir litt drøy i ordbruken. For det var vel ingen som - egentlig - tror at Linn Wiik sammenligner Erna Solberg med Adolf Hitler eller Josef Stalin?
PS! Hva mener du? Har koronapandemien gjort oss mindre fri og demokratiske, eller reagerer du ikke på slike innskrenkninger? Skriv et leserbrev!