*Nettavisen* Økonomi.

Cecilie Tvetenstrand

Hvor godt rutstet er du for renteoppgang og høyere utgifter?

Lave renter - behagelig virkelighet:

Forbrukerøkonom Cecilie Tvetenstrand. Foto: Danske Bank

På torsdag er det igjen klart for rentemøte i Norges Bank. Hva betyr egentlig rentemøtet for oss?

Rentemøter setter alltid i gang tankeprosessen min: Hva vil det si for folk det Norges Bank bestemmer seg for å gjøre? Hvordan forholder vi oss til det som skjer?

Jeg har tidligere vært innom dette med hvor mye vi låner i dag sammenlignet med hva som var normalt tidligere. Det er et sikkert tegn på at alderen er i ferd med å krype oppover, men det er også et tegn på at jeg har erfart mer enn mange av de som har tatt lån de senere årene.

Lånekultur

Det er blitt litt vår kultur og låne. Mange av dem som har lån i dag har ikke opplevd høye renter, eller boligpriser som går andre veier enn bratt oppover. Det er veldig forståelig at bolig har blitt investeringsobjekt nummer én med tanke på reisen vi har hatt med praktisk talt gratis utlån og eventyrlig verdiøkning. Hele foreldregenerasjonen vår har blitt millionærer bare fordi de har eid sin egen bolig.

Nå er arvingene voksne, og de har sett hva foreldrene har fått til og ønsker det samme. Utfordringen er bare at boligene har blitt så mye dyrere at nå må det lånes mye mer for å få til det samme, om du ikke har vært veldig strukturert og spart alt som har kommet inn av bursdagsgaver, konfirmasjonsgaver og sommerjobber.

I tillegg til å ha spart alle pengene må du også ha spart smart i fond eller aksjer, ikke på konto. Dessverre var ikke personlig økonomi en del av læreplanen i skolen, og selv om vi hørte om penger, budsjett, hva vi ikke hadde råd til, og at vi måtte spare, så er det nok de færreste som har vokst opp med foreldre som har lært dem om mulighetene ved å spare i fond kontra å spare på konto.

Om hvor mye som egentlig må spares for å kunne kjøpe et hus. Vel, nok om det. Sånn er virkeligheten vår, og den forholder vi oss til.

Lave renter - behagelig virkelighet

Takket være de lave rentene vi har hatt i lang tid, så har jo dette også vært en behagelig virkelighet. Nå derimot kommer Norges Bank og sentralbanksjefen vår og vil endre på dette. Rentene skal mest sannsynlig opp denne uka, og høyt sannsynlig videre opp i desember og videre flere ganger til før det kanskje roer seg.

For de eldre har det ikke så mye å si. De har ikke så høye lån at renten har så mye å si for den daglige økonomien. De unge derimot, i etableringsfasen, de begynner å merke det nå. Usikkerheten rundt hvordan dette blir.

Mange sliter med å få endene til å møtes

Jeg leste nylig tall vi har fått på folks forhold til sin daglige økonomi. Det viser seg at 1 av 3 av mellom 25-34 år månedlig eller oftere bekymrer seg for hvordan de skal få pengene til å strekke til - og få endene til å møtes.

Det forteller en del om hvor store bufferkontoene er. Det er ikke for å peke finger mot noen at jeg tar opp dette, men det bekymrer meg oppriktig. Disse tallene kommer før rentehevingene. Et boliglån på tre millioner er ikke unormalt i dag, det er heller lavt om du ser til de største byen. Men med et boliglån på tre millioner og en økning i boliglånsrenten med ett prosent-poeng, vil du ha cirka 2000 kroner ekstra i rene renteutgifter hver måned. Det er 24.000 kroner i året. Og vi vet jo at i tillegg har vi blant annet strømprisene som har tatt litt lufta ut av folk i vinter, som svinger uavhengig av ting vi ikke kan påvirke som blant annet været.

Det kan komme strømpriser som i vinter også neste vinter, selv om det kanskje ikke ser slik ut med sommeren vi har hatt til nå.

Poenget mitt; ting kan skje. Eller riktigere sagt, ting skjer hele tiden. Så det vi kaller uforutsett bør omdefineres til forutsigbart bare i variabel beskrivelse.

Kan høy belåning blant nordmenn bli den faktiske trusselen? Ikke de internasjonale urolighetene?

Vi fikk nylig nok en rapport som underbygger Norges Bank-sjef Øystein Olsen sitt budskap om at renten innen 2021 skal opp til sammen ett proentpoeng. AS Norge går så det griner, det etterspørres arbeidskraft i de fleste sektorer. Også næringer som handelsbransjen som har slitt en stund, melder om bedre resultat igjen. Det at oljebransjen har sikret seg prosjekter som varer flere år frem i tid bidrar til å trygge denne situasjonen. Og igjen er det ganske sikkert at Olsen også får rett da han forespeilet en boliglånsrente på 3,5-4 prosent.

Har vi lånt oss inn i en økonomisk felle?

Det er ikke det at det ikke er skyer i horisonten og internasjonale uroligheter som kan påvirke dette glansbildet vi har her hjemme om dagen. Men enn så lenge ser det ut som vi klarer å styre unna de største konsekvensene av disse.

Selv om de internasjonale urolighetene ikke treffer oss, er jeg mer bekymret for hvordan våre interne potensielle uroligheter kan treffe oss. Har vi lånt oss inn i en økonomisk felle? Hvordan skal vi takle den nye hverdagen med høyere renter. I tillegg til at mange er usikre på hvordan de skal få pengene til å strekke til, så går én av fem forbrukslån til inkasso.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.