Selv om arveloven bestemmer hva som skal skje med en persons formue ved død, er det knapt noe som skaper større splittelser og konflikter i familier enn arv.
Det er to rettslige grunnlag for arv i Norge. Arvingene kan enten være utpekt etter arveloven eller de kan være tilgodesett i et testament.
Hovedregelen er at de som er utpekt i testamentet, går foran arvingene etter lovens arveregler. Et testament demper ikke nødvendigvis konfliktene, men det kan sikre at testators vilje blir oppfylt.
Skreddersydd testament og arv til mindreårige
- Må signere samtidig
Det er visse formkrav som må være til stedet for at testamentet skal være gyldig. Testator må ha fylt 18 år og må ikke være i en tilstand som har betydning for vurderingsevnen.
I tillegg må to personer, som testator har valgt ut og som har fylt 18 år, signere som vitner på testamentet. Både testator og de to testamentsvitnene må være til stede samtidig som de undertegner dokumentet.
Ny kalkulator viser fordelingen av arven
Det er nettopp her en del feiler, ifølge lagdommer Per Racin Fosmark i Borgarting lagmannsrett. Han holder foredrag for advokater om hvordan et testament skal utarbeides.
- Den typiske feilen er at testator ikke passer på dette samtidighetskravet. Dette er noe man må passe på, for det kan være nok til at testamentet blir satt til side, fortsetter han.
Lagdommeren legger til at dette kravet er endret i de nye arveloven, som ikke har trådt i kraft. Når loven trer i kraft, behøver vitnene ikke å være til stede sammen.
Se dommerens råd til hva et testament må inneholde i faktaboksen nederst i saken.
Ny arvelov er vedtatt: Disse bør sjekke sitt testamente
Barn har krav på arv
Et annet problem som kan oppstå er dersom avdøde har barn, og oppretter et testament som er i strid med barnas pliktdelsarv. To tredjeparter av formuen skal nemlig gå til barna, men pliktdelsarven er i dag aldri høyere enn én million kroner pr. barn.
- Barn har krav på arv, sier Racin Fosmark.
I den nye arveloven, som kanskje trer i kraft neste sommer, er dette beløpet øket til 15 ganger folketrygdens grunnbeløp, ca. 1,5 millioner kroner. Det må man være oppmerksom på ved skriving av testament hvor pliktdelen kan få betydning.
Det er også en rekke saker som havner i retten hvor det stilles spørsmål ved testators helsetilstand.
- Vi har jevnt med saker som handler om testator var dement eller ikke da testamentet ble utarbeidet. Det er ganske vanskelig å bevise, og det er de som hevder at testamentet er ugyldig som har bevisbyrden, fortsetter han.
For at dette skal kunne dokumenteres bør det legges frem legeerklæringer og andre helsebevis, vitner som naboer og familie som kan si noe om testators helsetilstand.
Rev i stykker testamentet
Dommeren oppfordre også alle som har skrevet testamente til å være oppmerksom på de nye arvereglene som trår i kraft. Det kan få stor betydning for testamentet.
Lagdommeren råder også at testamentet oppbevares hos en av landets tingretter.
- Det koster noen hundrelapper i gebyr. Fordelen er at testamentet blir oppbevart på et trygt sted, og når testator dør så vil arvingene få beskjed om at det eksisterer. Det kan også være fornuftig å gi en kopi av testamentet til personer en stoler på, fortsetter Racin Fosmark.
Han har eksempler på arvinger som river i stykker testamentet, fordi de er misfornøyd og var de første som fant det hjemme hos testator.
Flere arvestrider
Dommer, som poengterer at han ikke har noen statistikk å vise til, antar også at det bare blir flere arvestrider som havner i retten.
- Bakgrunnen er at folk har blitt rikere, og det er større verdier og sloss om, sier han.
- Bør man gå til advokat for å opprette et testament?
- Hvis det er snakk om mindre verdier så behøver man ikke det, som at hytta på fjellet går til Peder Aas, og sommerhytta til Einar Aas. Skal du lage et gjensidig testament, har flere barn og særkullsbarn, bedrifter inne i bildet, så bør man nok kontakte advokat, fordi det er såpass mange snubletråder, råder han.
Slik skriver du testament:
Lagdommer Per Racin Fosmark har delt sine råd og sjekkpunkter ved utarbeidelse av testament med Nettavisen:
Skriv klart og tydelig: Testamentet bør være utformet i et språk som er juridisk presist og forståelig for testator. Unngå skjønnsmessige formuleringer og forklar faguttrykk.
Familiære relasjoner: Innledningsvis i testamentet bør testator beskrive familiemessige forhold, ekteskap, samboerforhold, formuesforhold i ekteskapet (felleseie/særeie), barn/adoptivbarn/bortadopterte barn.
Innbo og løsøre: Ta innbofordelingslisten inn i selve testamentet. Listen kan endres etter hvert. Muntlig fordeling går kun hvis de etterlatte ønsker å respektere utsagnet.
Testamentet bør være fremtidssikret: Forholdene kan ha endret seg ved testators død, at testator får (flere) barn, inngår ekteskap og en arving dør før testator. Hvem er i så fall sluttarving?
Ta høyde for dødsfallsrekkefølger: Ektefeller som har inngått et gjensidig testamente bør klargjøre hvilken frihet den lengstlevende skal ha til å foreta testamentariske disposisjoner. Mange par har i dag arverett etter hverandre, og har dermed ikke tatt stilling til hvordan arven fordeles ved samtidig dødsfall.
Ta forbehold: Er arven ment som arvingens særeie, og skal det i så fall på noe tidspunkt oppheves? Skal arv eller legat båndlegges? Hvis forhold endrer seg må også nytt testamentet opprettes. Unngå formuleringer som «min siste vilje».
Ha kun ett originaltestament: Selv om det er det siste testamente som er gjeldende, kan glemte testamenter eller kopier som dukker opp i ettertid skape store problemer. Ikke ta flere kopier enn nødvendig.
Oppbevar testamentet på et trygt sted: For eksempel i en bankboks eller hos tingretten. Når et dødsfall blir meldt inn, vil tingretten se om avdøde har innlevert et testament til en av landets tingretter.
Barn har krav på arv: Dersom arvelater ikke har ektefelle eller livsarvinger (barn, barnebarn) står testator fritt til å fordele arven. Derimot må testator belage seg på at 2/3 av arven går til livsarvinger dersom avdøde har barn eller barnebarn. Ektefelle etter avdøde har krav på en fjerdepart av arven når avdøde har livsarvinger. I dag er det vanlig at gjenlevende ektefeller sitter i såkalt uskiftet bo.
Avkortning i arv: Dersom en av arvingene har mottatt forskudd på arv, og arvelater ønsker at det skal trekkes fra for eksempel pliktdelsarven, er det tilstrekkelig for å avkorte arven at dette er arvelaterens ønske. Men for å sikre seg at dette kommer frem etter testators død, bør avkortning skrives ned og det kan derfor være praktisk at dette bestemmes i testament hvor også andre disposisjoner evt. foretas.
Det kreves ikke at giveren har tatt forbehold om avkortning da gaven ble ytet, og arvelater behøver ikke å underrette arvingen om hva testator har bestemt seg for å avkorte gaven i Arvingens arvelodd.
Dette er endret i den nye arveloven: Her kreves det at arvelateren har satt avkortning som en betingelse for ytelsen. Den må også være gjort kjent for arvingen, slik at han eller hun kan velge å avslå ytelsen, eller velge å motta ytelsen med betingelsen som arvelateren setter.
Vær åpne med barna om testamentet: Men dersom ett eller flere av barna prioriteres, er det ikke sikkert at det er like lurt å spille med åpne kort. Frykter testator konflikter etter bortgang, kan det være smart å få bistand fra advokat enten til opprettelse eller gjennomgang av testamentet.
Nødtestament: Hvis et nødstilfelle eller alvorlig sykdom hindrer noen fra å opprette et vanlig testament, kan han eller hun opprette testament muntlig for to vitner som er til stede sammen. Hvis det er umulig for testator å opprette testament med vitner, kan testator opprette testament i et dokument som han eller hun selv skriver og underskriver.
Avslutningsvis er det verdt å nevne at arvingene har seks måneders frist til å bestride gyldigheten av et testament etter at testator har gått bort. Fristen løper fra arvingen har fått kunnskap om testamentets innhold og om grunnlaget for at disposisjonen er ugyldig.