*Nettavisen* Økonomi.

Cecilie Tvetenstrand

Hvordan unngå å havne i luksusfella

Råd og tips fra forbrukerøkonom:

Forbrukerøkonom Cecilie Tvetenstrand. Foto: Sturlason

Det er bare å akseptere at vi i stor grad har gått fra et «spar, så bruk»-samfunn» til et «bruk, så betal tilbake senere»-samfunn.

Er du en av dem som rynker på nesen over det nye Gjeldsregisteret? En av dem som har kalt det «snoking i folks privatliv», «Stalin» eller «Big Brother». Ord du har brukt for å beskrive nyvinningen fordi du er engstelig med hensyn til hva som kommer frem av dette registeret?

Men folkens: vi trenger vel ikke flere eksempler på dem som mer eller mindre ufrivillig har havnet i luksusfella for at du først og fremst skal se på dette som en kjempefin mulighet til å ha god oversikt?

Og vet du hva du får på kjøpet? Et mer bevisst forhold til det å handle varer eller tjenester før du har klart å spare opp til dette. Herlig.

Ingen streng pekefinger

Dette er på ingen måte meg som kommer med streng pekefinger.

Det er bare å akseptere at vi i stor grad har gått fra et «spar, så bruk»-samfunn til et «bruk, så betal tilbake senere»-samfunn. Eller enklere sagt; et kredittsamfunn.

Aksepten for å handle på kreditt og betale tilbake senere er stor. De aller fleste har kredittkort og bruker disse flittig. Et kredittkort i seg selv kan tidvis være fornuftig å bruke. Det er mange gode egenskaper som følger med dette, foruten å gi oss mulighet til å betale for noe vi ikke har penger til der og da.

Du har en beskyttelse ved kjøp av reiser, og det er lettere å få tilbake penger om du blir svindlet eller frastjålet kortet ditt. I tillegg har mange en reiseforsikring ved kjøp av reiser, og andre typer fine bonusordninger. Brukes dette riktig er det tommel opp.

En sannhet for mange

Undersøkelser vi har gjennomført viser at nærmere 266.000 nordmenn betaler kun minimumsbeløpet hver måned i stedet for å tilbakebetale hele beløpet. Så mange som 1,4 millioner nordmenn har ikke mulighet til å betale tilbake hele beløpet ved forfall.

Da begynner de dyre rentene å løpe, og varen eller reisen du har kjøpt, kan komme til å koste deg det dobbelte av hva prisen i utgangspunktet var, og du vil kjenne det månedlige trekker tære på likviditeten din hver måned - for mange også i lang tid.

Å be om hjelp er en styrke

Har du en helt vanlig økonomi, som de fleste har, kan disse små beløpene i starten balle på seg etter hvert og skape store konsekvenser. Det vonde når man først havner i en slik situasjon er at man begynner å tære på det psykiske også.

Mange føler skam og er redd for å be om hjelp. Husk at det å be om hjelp er en styrke. Helt udelt en styrke. Da er du på vei ut av det. Det første og vanskeligste steget er tatt.

En kar jeg kjenner, og en som virkelig har fått kjenne dette på kroppen, er Jan Ove Brenden.

Lite ble uoverkommelig stort

Han startet i det forsiktige med et lite forbrukslån. Etter hvert som det ble vanskelig å betale tilbake, så tok han opp nye forbrukslån for å betale for det gamle. Han er så samvittighetsfull, og ønsket jo å betale det han skyldte. Det endte etter hvert med at han hadde over 400.000 kroner i forbruksgjeld med høye renter.

Med 15 prosent rente er dette 60.000 kroner i rene renteutgifter årlig.

I tillegg kommer nedbetalings-beløpet. Når du har en vanlig inntekt, og alle faste utgifter man ellers har, er det et enkelt regnestykke at dette blir vanskelig å betale tilbake. Han begynte å kvie seg for å åpne posten, og begynte å sove dårlig om nettene.

Klikk på bildet for å forstørre.

Jan Ove Brenden. Foto: Privat

Jan Ove besøkte sitt lokale NAV-kontor og fikk hjelp av en rådgiver. Sammen fant de en løsning på problemene.

Det resulterte i at han nå må leve på et minimum i fem år. Men sammenlignet med hvordan dagene var med kreditorer luskende i skyggen til enhver tid kjennes dette som en luksussituasjon.

Glede over Gjeldsregisteret

Han ble veldig glad da han først hørte om Gjeldsregisteret.

Eller, første reaksjonen var at han var litt lei seg for at dette ikke var kommet tidligere. Da kunne denne situasjonen vært unngått.

Ting ville mest sannsynlig ikke gått så langt, for nå har bankene mulighet til å ha innsyn i et slikt mønster.

De har også en etisk plikt å følge opp kunder som de ser kan ha kommet litt skjevt ut. Sammen med en rådgiver i banken kan det være at Jan Ove ville stoppet opp lenge før situasjonen kom så ut av kontroll.

For som han selv sier, det var ikke noen luksusvaner eller dyre engangskjøp som satte ham i knipa. Det var litt jevnt overforbruk, og til sist måtte han egentlig kun bare ta opp nye lån for å evne å betale de gamle og holde kreditorene på avstand.

Nå brenner han for å fortelle sin historie for å advare andre fra å komme i samme situasjon som han selv. Nå har det heldigvis gått bra for ham, og han kommer til å komme seg ut av det. Men veien dit han er i dag har vært tøff, og det er noen år han gjerne skulle vært foruten.

Flere typer beskyttelser enn du tenker over

Så til dere som begynner å trekke inn dette om Stalin-samfunn og Big Broter; snu dette om til noe positivt. Det er mange positive ringvirkninger som kommer fra dette. Du får selv en bedre oversikt.

  • Dersom du blir svindlet vil det bli vanskeligere å ta opp lån og kreditter i ditt navn.
  • Bankene vil få et bedre grunnlag for å vurdere økonomien din konkret og gi deg riktig lånebeløp når du kjøper deg bolig. Da vil ikke mulig varslede renteoppganger svi like mye ettersom du vil ha større rom i økonomien din.
  • Det er ingen som vil søke informasjon om hva som er registrert på deg, med mindre du ber om et konkret lån eller en kreditt et sted.
  • Det er veldig strenge personvernregler knyttet til dette, og selskapene som leverer tjenesten har fått særskilt konsesjon fra staten.
  • Du vil i tillegg få et gjenpartsbrev slik at du til enhver tid får vite hvem som har vært inne og søkt på deg. Dette er ting du skal ha levert tidligere og, men da har du hatt mulighet til å «glemme» å oppgi alt. Nå vil det bli synlig.

Et realistisk forhold til gjeld

Jeg håper å se flere positive reaksjoner på Gjeldsregisteret fremover. Også drømmer jeg videre om dagen hvor vi får et register som viser all gjelden vår. Også boliglån, billån, startlån og studielån.

Først da tror jeg de yngste som har lån i dag kommer til å få et mer realistisk forhold til gjelden sin. De har aldri opplevd annet enn medvind i verdiøkning i boliger, renter som er lave, jobber som er trygge.

Det er ikke rart det føles trygt å ta opp det man maksimalt kan få i lån da. Med en fullstendig oversikt i en app tror jeg vi kan få med oss også generasjonen som kommer etter meg.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.