Gå til sidens hovedinnhold

I strupen på Mímir Kristjánsson for anti-privatisering i kommunen: – De ansatte blir ikke hørt

Rødt-profilen vil ha slutt på at det offentlige skal leke butikk. Motstanderne mener det vil koste kommunen 40 millioner kroner.

STAVANGER (Nettavisen Økonomi:) – Hvorfor er det ingen som spør grasrota? De ansatte blir ikke hørt. Tilbakemeldingen fra de ansatte er at de føler seg som en kasteball i et politisk spill, sier fagforeningsleder Susanne Mall i Delta.

Hun er frustrert over at flertallspartiene Rødt, FNB, Ap, Sp, MDG og SV vil at kommunen skal sluke fire av kommunens seks kommunale foretak. Forslaget, som også kommunedirektøren stiller seg bak, vekker harme hos fagforeningsleder Mall - som mener Mímir Kristjánsson og co kun er opptatt av ideologiske prinsipper.

– De ansatte frykter at en omorganisering blir kaotisk, og spør om når de kan få fred til å gjøre jobben sin, sier Mall.

Et kommunalt foretak er ikke et selvstendig aksjeselskap, men har en mer uavhengig status i kommunen - med egne regnskap, logoer og styrer.

Tidlig på 2000-tallet ble kommunale foretak mer og mer vanlig: Foretakene skulle gi mer selvstendighet til de ulike tjenestene i kommunen og mer politisk innflytelse gjennom politiske styremedlemmer.

– Dette kom av at politikerne hadde stor tro på metoder fra privat sektor, som de også ønsket at skulle komme inn i det offentlige. Nå ønsker vi å kutte i antall foretak i tråd med at mange andre kommuner i Norge gjør det samme, sier Kristjánsson.

Les også: Vil bli superkommune på klima - dumper søppelet rett utenfor kommunegrensen

Mener foretakskutt vil koste 40 millioner kroner

Da opposisjonen i Stavanger i fjor veltet 24 år med Høyre-styre i byen, var en av lovnadene i «Stavanger-plattformen» at det nye flertallet skulle bruke pengene klokere og øke inntektene til kommunen. Blant annet skulle Kristjánsson og de andre styringspartiene kutte i antall kommunale foretak ved å ta disse tilbake til kommunens regi.

Venstresidens forslag går ut på å sluke kulturhuset Sølvberg, Stavanger byggdrift, Stavanger boligbygg og Stavanger natur og idrettsservice.

Opposisjonspartiene Høyre, Venstre og Frp mener prislappen vil komme på 40 millioner kroner.

– Da jeg møtte i utvalget for arbeidsliv og lønn denne uken, opplevde jeg flertallet som bastante og uvillige til å lytte til ansattrepresentanten som fortalte om bekymringer fra de ansatte, sier Christine Hartvigsen (Frp).

Les også: Marerittet fortsetter for Stordalen i Stavanger: Kun 1 av 9 hoteller gikk i pluss

Opposisjonens regnestykke hevder at en omlegging kan koste kommunen 22,6 millioner kroner i økt sykefravær - basert på hvordan sykefraværet var før virksomhetene ble til foretak - samt 10 millioner kroner i tapte eksterne inntekter og 6 millioner kroner i fordyrende innkjøp.

– Sykefraværet henger sammen med arbeidsmiljøet, som vi frykter at blir dårligere dersom foretakene legges ned. Vi får tilbakemeldinger om at motivasjonen blant de ansatte blir dårligere dersom de blir pålagt å gjøre ting de ikke ønsker, sier Nils Petter Flesjå (H).

– Men hvordan kan dere være så sikre på at sykefraværet vil skyte i været som følge av at kommunen kutter ut de kommunale foretakene?

– Du kan aldri være sikker, men vi kunne se en tydelig trend i positiv retning da de kommunale foretakene ble opprettet. Og så håper jeg for alt i verden at vi kan ta lærdom fra det som ble gjort og videreføre dette, sier Flesjå.

Regnestykket til høyresiden viser at sykefraværet falt hos alle foretakene mellom 2001 og 2019.

I Boligbygg (2016-) falt sykefraværet fra 8,3 prosent til 2,62 prosent, i Sølvberget (2001-) fra 10,1 til 3,5 prosent, i Byggdrift (2001-) fra 9,5 til 7,8 prosent og i Natur og idrettsservice (2006-) fra 12,7 til 5,9 prosent.

Les også: Stavanger-bydelene det er tryggest å investere i: – Du helgarderer deg hvis du kjøper i disse områdene

Kristjánsson om tallene: – Oppspinn

Mímir Kristjánsson er leder for utvalget for arbeid og lønn i Stavanger, og mener at opposisjonen overdriver betydningen av kommunale foretaks innvirkning på sykefraværet.

– Mange virksomheter i kommunen har både høyere og lavere sykefravær enn det de kommunale foretakene har. Opposisjonen tror visst at vi skal legge ned disse tjenestene, men vi skal bare styre dem fra kommunen, og ikke gjennom et kommunalt foretak. De fleste vil gjøre akkurat det samme som i dag, men det blir endringer i måten vi styrer det på, sier Kristjánsson.

Rødt-lederen i Stavanger legger ikke skjul på at det først og fremst er styringen og strukturen ved de kommunale foretakene han er skeptisk til.

– Foretak er på mange måter det det offentliges måte å leke butikk på. De er kommunalt eid, men har eget styre, direktør, logo og tenker på sin egen bunnlinje selv om det er kommunen som betaler for alt. Det blir en New Public Management-måte å styre på som mange kommuner har bygd ned, og der Stavanger henger etter, sier Kristjánsson.

– Men opposisjonen mener jo at det vil koste 40 millioner kroner å legge ned foretakene?

– Det tallet der aner jeg ikke hvor de har fra. Jeg tror det er oppspinn, sier Kristjánsson.

Han viser også til at fagforeningen Fagforbundet er positiv til flertallspartienes forslag, men forstår at noen ansatte er skeptiske.

– Fagforeningene Delta og Fagforbundet er delt, og innad i disse er det også masse splittelse. Jeg har stor forståelse for at omorganisering er stressende, og jeg tror på at de kommunale foretakene har gjort mye bra for å få ned sykefraværet. Men det handler mer om folkene og kulturen enn hvordan de er organisert på, sier Kristjánsson.

Saken skal behandles i Stavanger formannskap 19. november og i Stavanger kommunestyre 14. desember.

Les også: Olav Thon ut mot Oslo-byrådet: - Jeg kan ikke forstå det

Les mer: Skjebnesvangert å ha penger til gode fra Norwegian: - De har blitt ført bak lyset

Reklame

Her kan du levere Vikinglotto