*Nettavisen* Økonomi.

Gunnar Stavrum

I vond spagat mellom politisk moralisme og den harde virkeligheten i finanslivet

 

ETIKK OG BUTIKK: Ap-leder Jonas Gahr Støre har fått en dyrekjøpt lekse i forholdet mellom etikk og butikk i aksjemarkedet. Foto: Terje Pedersen (NTB scanpix)

Ap-leder Jonas Gahr Støre står i press mellom politisk moralisme og den brutale virkeligheten i aksjemarkedet.

Er det storm i et vannglass når aksjeformuen til Jonas Gahr Støre blir undersøkt av journalister? Eller er det helt greit at Arbeiderpartiets leder har investert i selskaper som tjener penger på offentlig velferd og som «knuser» fagforeninger?

It's so hard to be a saint in the city. (Bruce Springsteen)

Det er spørsmålene som diskuteres etter NRKs og Nettavisens artikler om hvor noen av pengene fra Gahr Støres anslåtte formue på 111 millioner kroner har tatt veien.

Det er liten tvil om at investeringene ikke står i stil med de moralske fordømmelsene politikere på venstresiden har felt over såkalte «velferdsprofitører», og det går neppe godt hjem i LO at noen av Ap-lederens penger er investert i Amazon, som er kjent for å være en fiende av fagforeninger.

På den annen side: Jonas Gahr Støre sier at han har vært i god tro, at forvaltningen er overlatt til DNB og at han selger seg ut fra fond som eier etisk tvilsomme aksjer. Dessuten er det snakk om små beløp.

Alt dette er riktig, men fasiten er likevel at vi nok en gang har fått en offentlig runde om Jonas Gahr Støres formue, og at han har stilt seg i en situasjon hvor det er mulig å kritisere at han har penger investert i virsomheter som han har fordømt. Det hadde vært lett å unngå ved å ha pengene i banken.

Det pussige er at Arbeiderpartiet ikke har sett behov for å rydde opp før NRK og Nettavisen gjennomgikk porteføljen. Det er ingen heksekunst. Vanligvis får eiere av aksjefond flere ganger i året oversikter over hvilke aksjer man indirekte eier, og mange fond har det også relativt oppdatert på nett.

Gjennomgåelse viser blant annet dette:

Indirekte har Jonas Gahr Støre eierandeler i det brasilianske oljeselskapet Petrobras. Siden januar 2016 har det brasilianske oljeselskapet Petrobas vært satt på observasjonslisten til vårt utenlandske pensjonsfond. Årsak: Beskyldninger om grov korrupsjon.

Støre har en andel i dette selskapet gjennom fondet DNB Global Emerging Markets, et fond som satser på selskaper i de fremvoksende økonomiene. Petrobas-investeringen utgjorde i juli 2,2 prosent av fondets plasseringer (Petroleo Brasilieiro).

Så har vi noen andre mindre alvorlige forhold. DNB-fondene til Støre har investert i legemiddelfirmaet Roche, som også oljefondet var tungt inne i. Det er et selskap helseminister Bent Høie i 2017 beskyldte for å være grådig og uetisk.

Europa-fondet til DNB har investert i legemiddelgiganten Novartis. Den norske virksomheten fikk i fjor kritikk for å melke statens refusjonssystem og sende en ekstraregning på 23 millioner kroner til skattebetalerne (2,2 prosent av DNB Europa Indeks).

Helsefondet til Støre har aksjer i Glaxo Smith Cline, som i 2012 fikk den største boten innenfor helsesektoren i amerikansk historie. Boten på 3 milliarder dollar, 27 milliarder kroner i dagens verdi, kom ifølge Dagens Medisin etter markedsføring av to medisiner som ikke var godkjent, samt underrapportering av sikkerhetsdata om en diabetesmedisin.

Det Jonas Gahr Støre erfarer nå, og som Oljefondet har erfart i en årrekke, er hvor vanskelig det er å sette en etisk grense for investeringer. Oljefondet har svartelistet tobakk, men tobakk er et lovlig produkt i Norge, og staten håver inn tobakkavgift.

Og: Når vi svartelister tobakk, hvorfor er det da greit å eie aksjer i sukkerindustrien (som bidrar til fedme og kostholdssykdommer)?

I Norge har Norsk Tipping monopol på pengespill på sport, og det er ulovlig for norske banker å bidra til pengeoverføringer til utenlandske spill. Men Oljefondet har likevel lov til å eie aksjer i de samme internasjonale spillselskapene.

For en Ap-leder er det selvsagt ikke bra å ha penger i privat helse eller hos fagforeningsknusere. Når man går høyt på banen moralsk, så forventes det at man følger samme moralske standard selv.

Fondssaken kunne vært unngått hvis han hadde fulgt bedre med og vært mer forsiktig.

Men så lenge Ap-lederen har over 80 millioner kroner i ulike aksjefond, vil slike saker oppstå fordi det alltid vil være aksjer og selskaper som er i et etisk grenseland.

Et litt pikant poeng til slutt: De 80 millionene Jonas Gahr Støre og familien har i aksjefond, er eid via familieselskapet Femstø AS. Dermed får Gahr Støre og de andre familiemedlemene 20 prosent rabatt på formueskatten.

Ifølge Proff.no eier Jonas Gahr Støre 76,2 prosent av aksjene i Femstø.

Hadde pengene i stedet vært plassert direkte på familiemedlemmenes høyrentekonto i en bank, ville familiens formueskatt gått opp med rundt 130.000 kroner i året. Fra og med i år ville besparelsen økt til rundt 170.000 kroner fordi rabatten er økt til 25 prosent fra og med dette skattåret.

For Jonas Gahr Støre personlig er besparelsene i formueskatt på rundt 100.000 kroner i 2018, og rundt 125.000 kroner for skatteåret 2019, på å eie verdiene gjennom familieselskapet fremfor å ha sin andel av pengene i banken.

Mitt råd er enkelt: Sett pengene i banken, betal mer formueskatt, godta litt dårligere avkastning og frigjør tid til politikk og valgkamp.

PS! Hva mener du? Er dette en fillesak eller er aksjeinvesteringene dårlig håndtert av Jonas Gahr Støre? Skriv et leserinnlegg!

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag