Gå til sidens hovedinnhold

Idealisten som ble velferdsprofitør

Det er sikkert sorte får i vår bransje også, men døm ikke alle. Det gjør vondt for en familie som begynte som idealister - og som nå er dømt velferdsprofitører.

Av Jon Remme, eier og driver av tre barnehager i Sarpsborg og Oslo

Dette er en kommentar. Det er skribentens holdning som kommer til uttrykk.

Barnehagelærere kan mye om barn, men de fleste kan lite om forretningsdrift. Vi har et stort ønske om å skape en best mulig barnehage, men blir stemplet som velferdsprofitører. Hva skjedde?

Mange svarte på SVs utfordring om å skape full barnehagedekning. De fleste var idealistiske barnehagelærere som hadde stor tro på barnehagen som institusjon, og som så muligheten til å skape en barnehage etter sine egne idealer.

Nå tar de store kjedene over og idealisten har blitt velferdsprofitør. Hva skjedde?

Les også: Kommunisme i barnehagene gjør dem dyrere for alle og dårligere for barna

Ville skape drømmebarnehagen

Da min kone og jeg startet opp på sent 90-tallet dro vi etter jobb ned til barnehagen vi hadde startet, og jobbet for å få ting til å gå rundt.

Mens ungene våre gjorde lekser på personalrommet, vasket og pusset vi opp lokalene selv for å holde kostnadene nede, og brukte mest mulig penger på å skape den barnehagen vi alltid hadde drømt om å drifte.

Vi barnehagelærere kan som sagt mye om barn, men ikke så mye om forretningsdrift.

Derfor har det vært en bratt læringskurve.

Ligger der folk flest bor

Barnehager ligger der folk flest bor. Det er derfor ikke overraskende at eiendomsprisene er høye for de byggene man trenger for å drifte en god barnehage.

Les også: Vi må kunne kalle en spade for en spade - også når det gjelder velferdsprofitører

De siste årene har også eiendomsprisene steget. Det betyr at verdien på byggene øker. Om barnehagen har en sunn økonomi vil lånene bli mindre ettersom årene går.

Det vil da bli et skille mellom lån og verdien på bygningene. Denne verdien må det skattes av, og det er eieren som privatperson som må betale denne skatten.

Verdien kommer an på området barnehagen ligger. I Oslo er eiendomsprisene høyere enn for eksempel i Sarpsborg.

Da har vel egentlig velferdsprofitøren blitt borte, men idealisten har allikevel fått stempelet på seg.

Men utfordringen blir den samme. Formueskatten ligger henholdsvis på 0,7 prosent til kommunen og 0,15 prosent til staten.

Dersom barnehagebygg og lekeplasser har en verdi på seksti millioner kroner, vil det si en formueskatt på 510.000 kroner.

Hvordan løse dette?

Hvordan skal eieren betale disse 510.000 kronene?

Personlig klarer jeg ikke det med min pensjon. Det finnes alternativer.

Man kan ta ut høy lønn fra barnehagen, ta opp nye lån, eller ta ut utbytte.

Når kjedene tar over vil skatteinntektene til barnehagens kommune bli borte. Inntektene vil gå til den kommunen hvor hovedkvarteret til kjeden ligger - eller de forsvinner helt ut av landet dersom kjeden har hovedkontoret i utlandet.

Dersom man tar utbytte må eieren betale utbytteskatt. I 2019 var den reelle skattesatsen på 31,68 prosent. Det vil si at om eieren tar ut en million betales 316.800 kroner i utbytteskatt. Når man da trekker fra formueskatten på 510.000 kroner, sitter eieren igjen med 173.200 kroner.

Les også: Jeg, en «velferdsprofitør», har noen spørsmål til dere to

Da har vel egentlig velferdsprofitøren blitt borte, men idealisten har allikevel fått stempelet på seg.

Savner en edruelig diskusjon

Denne situasjonen vil bli verre og verre ettersom lånene blir nedbetalt og eiendomsprisene fortsetter å stige.

Dette er ikke ett innlegg for eller imot formueskatt, men et forsøk på å få litt edruelighet inn i argumentasjonen.

Resultatet er at idealisten ser mørkt på fremtiden, og vurderer å selge til en kjede som med høye lån får mindre formueskatt.

Når kjedene tar over vil skatteinntektene til barnehagens kommune bli borte.

Les også: Livet på innsiden av en «velferdsprofitør»-barnehage

Inntektene vil gå til den kommunen hvor hovedkvarteret til kjeden ligger - eller de forsvinner helt ut av landet dersom kjeden har hovedkontoret i utlandet. Dette vil være et merkbart tap da barnehagene betaler skatt av overskuddet som andre bedrifter.

Pressen, tall og vinklinger

Jeg stiller meg undrende til enkelte tall og vinklinger som pressen opererer med.

Det er viktig for meg å understreke at det kan være ulike årsaker til at det er tatt utbytte fra en barnehage.

Vi har selv benyttet inntjening fra en barnehage som etter mange års arbeid nå leverer godt, til å investere kraftig i en annen hvor vedlikeholdsetterslepet var stort etter forrige eier. Noe som bedrer forholdene for barn og personale.

Det kan også være lurt å samle ledig kapital i ett selskap for å få bedre muligheter og betingelser i banken.

Idealistene, som brenner for å lage de best mulige barnehagene for barna, opplever det som urettferdig å bli kalt velferdsprofitører. Vi bruker mindre av felleskapets penger - og skaper fremdeles svært gode barnehager.

Det er også slik at bygninger avskrives over et visst antall år. Dersom du har en barnehage til 25 millioner kroner som skal avskrives over 25 år, vil barnehagen bli én million kroner mindre verdt hvert år.

Les også: Private barnehager scorer bedre enn de kommunale for 11. år på rad

Må dekkes inn

Dette må man dekke inn ved å ha én million kroner i kontanter eller andre verdier. Hvis ikke vil barnehagen gå med underskudd.

Blir underskuddet større enn 50 prosent av egenkapitalen blir man slått konkurs.

Barnehagen må derfor øke sin ledige kapital eller investere i noe med lik verdi. Det er derfor essensielt at barnehager tjener penger til et overskudd, ellers blir vi slått konkurs av kemneren.

For store kjeder med større lommebøker er dette en mindre utfordring.

Hvordan klarer vi å drive med overskudd?

Kommersielle barnehager skal ha det samme inntektsgrunnlaget som kommunale barnehager. Dette stemmer ikke, vi har vesentlig dårligere økonomiske vilkår.

Vi barnehagelærere kan som sagt mye om barn, men ikke så mye om forretningsdrift. Derfor har det vært en bratt læringskurve.

Formueskatten er jo ett eksempel på dette, men vi har jo også eiendomsskatt i noen kommuner, samt at vi driver på det økonomiske nivå som de kommunale hadde for to år siden.

Les også: Bergen kommune krever barnehagekjede for 28 millioner kroner

Likevel klarer vi å drive med overskudd. Hvordan er dette mulig?

Her kan jeg bare ta utgangspunkt i egen drift:

  • Vi har lavere sykefravær enn kommunale barnehager. Ved å ha gode arbeidsmiljøer, og nært kjennskap til vårt personale, kan vi gi alle gode vilkår og hjelp dersom det skulle trenges. Dette skaper lojalitet, samarbeidsvilje og trivsel på jobb.
  • Vi driver barnehagen sammen. Når barnehagen går godt blir det rom for studieturer, betalt videreutdanning og andre goder. Når det er mer utfordrende takler vi også dette sammen.
  • Vi jobber tett med våre barnehager og kan ta raske beslutninger.
  • Vi gir stor frihet og mye ansvar til styrer og personalet. De er deltagende i beslutningsprosesser og har innvirkning på eget arbeid.
  • Barnehagene våre har ikke eget budsjett - vi har troen på at menneskene som er der hver dag vet hva som er best for deres barnehage.
  • Større voksentetthet per barn enn i kommunale barnehager.

Stort press

De små barnehagene/kjedene som ble startet på oppfordring fra Kristin Halvorsen er nå under stort press.

Både på grunn av en ufinansiert bemanningsreform og en økende formueskatt, men vel så mye på grunn av negativ omtale.

Idealistene, som brenner for å lage de best mulige barnehagene for barna, opplever det som urettferdig å bli kalt velferdsprofitører. Vi bruker mindre av felleskapets penger - og skaper fremdeles svært gode barnehager.

Derfor er det fare for konkurser eller salg til større kjeder. Dermed forsvinner kanskje mye av mangfoldet og kreativiteten i barnehagene.

Les også: Vi bør frykte kommunal velferdssløsing mye mer enn «private velferdsprofitører»

Fare for økt avstand mellom driver og eier

Det blir også større avstand mellom de som driver barnehagene på daglig basis, og de som eier den.

De små barnehagene/kjedene som ble startet på oppfordring fra Kristin Halvorsen er nå under stort press. Både på grunn av en ufinansiert bemanningsreform og en økende formueskatt, men vel så mye på grunn av negativ omtale.

Skatt til den kommunen som utbetaler tilskudd vil bli skjevfordelt, og for mange kommuner vil det bety merkbart dårligere økonomi.

Er det dette foreldrene ønsker seg, og er det hva vi ønsker for barna våre?

Det er sikkert sorte får i vår bransje også, men døm ikke alle. Det gjør vondt for en familie som begynte som idealister - og som nå er dømt velferdsprofitører.

Reklame

Black Week: De beste kuppene du gjør på Fjellsport-salget