Gå til sidens hovedinnhold

IEA-rapporten får slakt: Raserer naturområder tilsvarende ti ganger Norge

Skal målene nås i IEA-rapporten om vindkraft og solkraft, vil det føre til en enorm rasering av naturen og tap av biologisk mangfold.

Nettavisen skrev nylig om begeistringen forvalter Bjørn Tore Urdal i Sissener har for kjernekraft. Urdal slakter IEA-rapporten.

Han mener den er totalt urealistisk når det gjelder bruk av sol- og vindkraft for å gjøre verden tilnærmet fossilfri i 2050. IEA legger opp til at sol- og vindkraft skal stå for 70 prosent av fornybar energi. En så stor andel vil blant annet gå kraftig ut over det biologiske mangfoldet.

Det har vært antydet at IEA-målene krever arealer på størrelse med India (over 3,2 millioner km2). Vi snakker da om et inngrep i naturen som tilsvarer ti ganger det norske fastlandsarealet.

Sunniva Rose er en anerkjent kjerneforsker som tidligere jobbet ved Universitetet i Oslo (UiO). Hun har en doktorgrad i kjernefysikk og er forfatter av boken «Vi er stjernestøv – kjernefysikk for folk flest». Rose mener tallene stemmer for arealer som blir berørt.

Les også: Partiene vil elektrifisere stadig mer: – Regnestykket går ikke opp

Urealistisk

- Jeg har ikke finlest rapporten, men etter mitt syn er ikke IEA-rapporten realistisk. Det kommer til å bli vanskelig hvis sol og vind skal utgjøre en så stor andel.

- Energibruken i verden øker, og hvis sol og vind til sammen skal stå for 70 prosent av den fossilfrie energien, blir det enormt arealkrevende. Det vil virkelig gå ut over naturen og biologisk mangfold, og det viktigste for naturen er at vi lar den ligge urørt, slår Rose fast overfor Nettavisen.

Rose sier det er «kjempeproblematisk» at vi må bygge ut så my sol- og vindkraft som IEA-rapporten legger opp til. Det vil kreve en enorm utvinning av mineraler som for eksempel kobolt og nikkel. Kobolt-utvinningen foregår for en stor del i afrikanske land.

Les også: Ingen mer oljeutbygging? Dette er hva sjokk-rapporten egentlig betyr

Vanskelig

- Menneskerettigheter står ikke så høyt i landene med denne gruvedriften. Det viser hvor vanskelig og viktig det er hvis politikere og miljøorganisasjoner applauderer konklusjonene i rapporten.

Rose sier rapporten snakker veldig pent om kjernekraft, men IEA legger bare opp til en dobling av kjernekraftproduksjonen frem mot 2050. Kjernefysikeren ønsker seg en mangedobling.

- Hvorfor nøye seg med bare å doble kjernekraften? Det krever en enda raskere vekst i sol- og vindkraft, som er mer kostbart og sannsynligvis dyrere. Jeg finner det litt underlig at IEA stoppet bare på en dobling.

- Slik jeg ser det, trenger vi mer kjernekraft for å få til de nødvendige utslippskuttene. Men IEA må også ta hensyn til det politiske bildet. Det er et viktig aspekt i en demokratisk verden.

Les også: Sunniva gjorde det dårlig på studiet - så snudde alt: - Ekstremt spennende

Sukkerbiter

Urdal hevdet at kjernekraft er «tusen ganger mer energieffektivt per kvadratmeter» enn sol- og vindkraft. Rose går ikke god for disse tallene, men sier:

- Det du peker på, er at brenselet du putter inn i kjernekraft har en energitetthet som er millioner ganger sterkere enn fossile brensler. En uranklump på størrelse med noen sukkerbiter er nok til å dekke strømforbruket til en norsk husholdning gjennom hele livet.

Rose sier at når det gjelder arealbruken per energi, indikerer analyser at solkraftverk krever 40 ganger mer areal for å produsere samme mengde energi som et kjernekraftverk. For et vindkraftverk er arealbruken 135 ganger så høy.

Et annet problem med sol- og vindkraft, er den lave oppetiden, anslagsvis 30-40 prosent. Rose mener det krever et mye mer innfløkt og avansert strømnett for å dekke energibehovet.

Overproduksjon

- I perioder vil det derfor være stor overproduksjon av kraft sier hun. Frankrike kan derimot med sin satsing på kjernekraft tilby trygge og stabile leveranser som fungerer.

Sissener har valgt å satse på selskaper som utvinner uran, og Urdal hevdet at utvinningen er tilnærmet fossilfri produksjon.

- Å utvinne uran er som utvinning ved annen gruvedrift, det er ingen forskjell og er verken verre eller bedre. Men forskjellen på å utvinne eksempelvis kobolt i Kongo og uran i Australia, er hvordan dette gjøres sier Rose.

Hun tenker da på arbeidernes sikkerhet og rettigheter og hvor trygt det er å jobbe i gruvene. HMS-reglene i Kongo er ikke nødvendigvis de samme som i vestlige land.

- Å utvinne uran er mer miljøvennlig enn å bygge ut sol og vind, fordi det da er lagt opp til enormt mye mer gruvedrift og utvinning av nikkel og kobolt. Uran er veldig energitett, og da trenger vi heller mer av det enn mindre.

Les også: 1100 personer dør hvert år fordi Tyskland faser ut atomkraft

Ikke mulig

- Hva med frykten for at uran kan brukes til atomvåpen?

- Vi kan ikke lage atomvåpen av uran vi plukker ut av bakken.

- Og uran er fremdeles et relativt billig råstoff. Uran brukt på den fornuftige måten sammen med Thorium, gjør at vi kan få til flere hundre ganger mer effektiv bruk enn i dag. Det er et stort potensial.

Folks redsel for kjernekraftverk er historisk betinget, med Tsjernobyl-ulykken i 1986 som den mest dramatiske ulykken. Men på disse 35 årene har det skjedd mye med teknologien og sikkerheten for atomkraftanlegg.

Yngre mennesker har heller ikke det samme forholdet til kjernekrafthistorien, men Fukushima-ulykken i Japan skjedde så sent som i 2011.

Les også: Denne rapporten kan lede oss inn i en skyttergravskrig som koster mer enn den smaker

Tankevekker

- Ja, den var en tankevekker, men vi kan ikke beskytte oss hundre prosent mot jordskjelv og tsunamier som var den sterkeste i manns minne. Og Tsjernobyl-ulykken var mye mer alvorlig, sier Rose.

- Så redselen for atomlekkasjer er overdrevet?

- Ja, definitivt. En spørreundersøkelse som ble offentliggjort for noen uker siden, viser at det er et skarpt skille mellom de som er over og under 40 år. Mennesker under 40 er enten veldig positive til kjernekraft eller nøytrale, sier Rose, som selv er født i 1984.

- Mange over 40 er derimot mer negative, og det samsvarer godt med at de er gamle nok til å huske Tsjernobyl-ulykken. Jeg har ingen problemer med å forstå at det var en ekstremt skremmende opplevelse, men vi kan ikke la så viktige beslutninger styres kun etter frykt, man må se på realitetene.

Rose mener at i de 35 årene som har gått siden Tsjernobyl, vet vi mer om hvor ille ulykken egentlig var.

- Det var ikke strålingen som var det mest skadelige med Tsjernobyl, men ting som ble gjort som har en negativ psykososial påvirkning på mennesker. Mye handler om redsel for hva som kan skje med deg, og det er i seg selv veldig negativt for helsen og basert på en ubegrunnet frykt.

Paradoks

Paradoksalt nok – vil kanskje noen hevde – mener Miljøpartiet De Grønne (MDG) at moderne kjernekraftteknologi har en viktig rolle i det grønne skiftet. MDG viser blant annet til at FNs klimapanel (IPCC) slår fast at noe økt bruk av kjernekraft kan bli nødvendig dersom vi skal nå klimamålene i tide.

- Kjernekraft er ikke en del av løsningen i Norge, men det er mange land som fortsatt satser på kjernekraft og som i dag er avhengig av denne i energiforsyningen sin. Norske fagmiljøer innenfor kjernekraft må holdes ved like og styrkes, slik at vi fortsatt kan bidra i utviklingen av kjernekraft internasjonalt.

- Ulempen mer kjernekraft i dag er at det er en dyr form for elektrisitetsproduksjon selv om den i prinsippet innebærer nullutslipp, sier energipolitisk talsperson Ask Ibsen Lindal i MDG til Nettavisen Økonomi.

Tsjernobyl

- Men grønne partier i Europa har hatt som en av sine viktigste kampsaker å si nei til atomkraft?

- Ja, mange grønne partier oppstod som følge av denne kampen, blant annet i Sverige, Tyskland og Frankrike, svarer Lindal.

Men han mener man må se det i sammenheng med det som skjedde på den tiden, som Tsjernobyl-ulykken og atomkrigstrusselen. Det var en omfattende og sterkt miljøfiendtlig testing av kjernefysiske våpen som foregikk i stor skala.

- Atomkraft ble sett på som en enorm trussel mot vår eksistens, og anleggene var basert på en teknologi man åpenbart ikke hadde kontroll på. I dag er situasjonen en litt annen, og teknologien som brukes i dag kan ikke sammenliknes med den som var på 60- og 70-tallet.

Ekstreme krav

- Hvor sikre er de nye kjernekraftanleggene?

- Nye anlegg er relativt trygge, fordi det settes ekstreme krav til trygghet. Det er fortsatt mange lettvannsreaktorer, men i dag jobbes det med utvikling av fjerde generasjons reaktorer.

- Her er det innebygde feilmekanismer som i prinsippet gjør dem helt trygge, og de er ikke nødvendigvis avhengig av brensel man i teorien kan bygge atomvåpen med. Norge og norske fagmiljøer må bidra til å dytte den globale bruken av atomkraft mer i den retningen svarer Lindal.

Han sier dagens tradisjonelle lettvannsanlegg ikke kan videreføres uten forbedringer. Utfordringen er at nye og tryggere anlegg er veldig dyre å bygge.

Masseproduksjon

- Så spørsmålet er hvor realistisk det er at fjerde generasjon med anlegg kommer ned i pris. Men blant annet i Kina er det snakk om å masseprodusere nye, modulære anlegg for å få ned kostnadene.

MDG har ikke tatt noe tydelig standpunkt mot kjernekraft. Lindal mener moderne kjernekraftverk kan spill en viktig rolle i det grønne skiftet, gitt at det skjer en videreutvikling av teknologien.

De aksepterer kjernekraft som en del av en større grønn omlegging, men ser altså ikke for seg at det skal bygges kjernekraftverk i Norge.

- Nei, men vi vil opprettholde miljøer innenfor forskning og utdanning på moderne reaktorer. Norge må bidra til en internasjonal utvikling av neste generasjons reaktorer, sier Lindal.