En pussig debatt har foregått på sosiale medier etter at Finansavisen regnet på den reelle formuen til Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre.

I en kommentarartikkel i avisen skriver Finansavisens redaktør Trygve Hegnar at «det spørres om det har klikket for oss og det blir påstått at vi har fremstilt Gahr Støre «som en skurk»».

Såpass sterk er irritasjonen på venstresiden over at Finansavisen har gjort en helt ordinær og ordentlig journalistisk jobb, med utgangspunkt i Jonas Gahr Støres egen oppstilling som viser at han er god for 68 millioner kroner.

Om alle ønsker å bli rike, hvorfor er det da så ille at noen blir det? (Motto Anders Langes Avis).

Der Gahr Støres offisielle rapport bygger på ligningstakster og selvangivelsen, har Finansavisen sett på virkelige markedsverdier og nåverdien av en romslig pensjonsavtale. Begge deler er helt kurrant hvis man ønsker å si noe om hvor rik Arbeiderpartiets leder egentlig er.

Jeg gjorde samme øvelse i fjor, og landet da på at hans reelle formue var betydelig høyere enn den offisielle - og trolig rundt 100 millioner kroner - og altså ikke så veldig langt unna Finansavisens regnestykke.

Det interessante er interessen og engasjementet Jonas Gahr Støres formue vekker og hvor forskjellig tallene tolkes fra høyre og venstre.

Fra venstresiden er det skepsis til en kristen, tidligere Høyre-velger og arving til en millionærformue og frykt for at han ønsker en høyredreining av politikken.

Fra høyresiden går skepsisen på om Ap-lederen egentlig er en politisk karrierejeger som snur kappen etter vinden.

Og midt i mellom står de som mener at familiebakgrunn ikke kan brukes mot en person, og at det må være like bra å finne en overbevisning som å bli født inn i den. Arbeiderpartiets varaordfører i Oslo, Kamzy Gunaratnam, deler følgende en kronikk fra valgkampsjef for Frogner Arbeiderpartiet på Twitter:

- Hvorfor er det bedre å bli født inn i en argumentasjonsrekke, enn å ha resonert seg frem til den på egenhånd? Jeg valgte sosialdemokratiet, vel vitende om alternativer.

Der kritikerne ser Jonas Gahr Støre som en tåkefyrste, ser tilhengerne en mann som evner å diskutere og tenke uten være forutinntatt. Den samme egenskapen blir altså overdrevet positivt og negativt, avhengig av ståsted.

Når man går gjennom Arbeiderpartiets fotostrøm på Flickr, er det påfallende hvor interessert partiet er i å fremstille Jonas Gahr Støre på en folkelig måte: Du finner fabrikkbilder der Ap-lederen sløyer fisk på Karls Fisk i Tromsø, går i t-skjorte, genser, åpen skjorte eller friluftsantrekk.

Da Jonas Gahr Støre stilte i Dagsnytt18 ikledd det MinMote kalte «en rødrutete tjukk tømmerhugger-skjorte i bomull», sa moteredaktør Sonia Huanca Vold at skjorten ikke bare er trendy, men også folkelig. - Han viser seg fra en folkelig side, mente redaktøren.

Det mest interessante her er ikke hva Ap-lederen har på seg, men hvilke signaler det er ment å sende - og hvordan det blir oppfattet av velgerne. En nærliggende tolkning er at de kommunikasjonsansvarlige i Arbeiderpartiet ønsker å spille ned millionærarvingen, og fremstille partilederen som en mann av folket.

For folk flest er det trolig knekkende likegyldig om Jonas Gahr Støre er god for 68 eller 111 millioner kroner. Begge deler er skyhøyt over hva den vanlige Ap-velgeren kan drømme om å få i formue i løpet av et langt arbeidsliv.

Ifølge Statistisk sentralbyrå har 1/5 av norske husholdninger negativ formue. De har altså mer i gjeld enn beregnet markedsverdi av sin egen bolig og andre verdier. De drøyt 80 prosentene som har formue, har i snitt 6,9 millioner kroner i hele husholdningen.

Ap-lederen har altså et sted mellom 10 ganger og 16 ganger høyere reell formue enn normalt blant folk med formue. Han er rik, men ikke søkkrik.

Om formuen gir Jonas Gahr Støre større eller mindre troverdighet som en politisk leder på venstresiden, kommer an på øynene som ser. Sånn sett er debatten etter Finansavisens journalistikk opplysende - den har fått frem at det er stor forskjell på de offisielle formuene i selvangivelsen, og de reelle formuene på hus, hytter og pensjonsrettigheter.

Å ha en formue på 111 millioner kroner kan være politisk eksplosivt, men det er verken kriminelt eller kritikkverdig.

Som det het i mottoet i Anders Langes Avis (forløperen til Fremskritsspartiet): «Om alle ønsker å bli rike, hvorfor er det da så ille at noen blir det?».

PS! Hva mener du om Arbeiderparti-leder Jonas Gahr Støres millionformue? Skriv et leserinnlegg!