*Nettavisen* Økonomi.

Gunnar Stavrum

Ikke tro på svartmaling: Norge har de laveste klimagass-utslippene på 25 år

Oslo 20200124. F.v.: kunnskaps- og integreringsminister Trine Skei Grande på slottsplassen etter endringene i regjeringen fredag.

BEDRE ENN SITT RYKTE: Norske klimagassutslipp har falt tre år på rad og er nå de laveste per innbygger på godt over 30 år.  Fra venstre Trine Skei Grande (V), statsminister Erna Solberg (H) og  Kjell Ingolf Ropstad (KrF). Foto: Håkon Mosvold Larsen (NTB scanpix)

Regjeringen fortjener ros for de laveste klimagassutslippene på lang, lang tid.

Nå er fasiten klar: - Utslippene i 2018 er de laveste siden 1995 og er på et lavere nivå enn før finanskrisen i 2009, heter det i konklusjonen til Statistisk sentralbyrå.

Men om regjeringen hadde ventet seg ros fra Miljøpartiet De Grønne, så må de tro om igjen: - Vi har kuttet utslipp tre år på rad, men det er helt marginale kutt, sier MDG-leder Une Bastholm.

Byråd i Oslo, Hanna Marcussen, følger opp: - I den perioden de har regjert, har de nasjonale utslippene nesten ikke gått noe ned, hevder hun i intervju med Nettavisen, og legger til at «det viser utslippstallene, de går ikke ned».

Sannheten er at norske klimagassutslipp var på topp i 2007, da Arbeiderpartiets Jens Stoltenberg var statsminister for en rødgrønn regjering.

Så kom finanskrisen der lavere økonomiske aktivitet ga et år med kraftig fall, før utslippene økte igjen.

Når man ser på statistikken, så er det små bølger opp og ned som følger den økonomiske aktiviteten i landet. I økonomiske krisetider går industri og transport for halv maskin, og det gir lavere utslipp. I gode tider er det motsatt.

Derfor er det viktigst å se på de lange trendlinjene, og de viser stort sett en oppgang frem til slutten av 90-tallet og gradvis nedgang derfra. De tre siste årene har faktisk nedgangen var markant, og det til tross for høy sysselsetting og god fart i økonomien.

Statsmininster Erna Solberg tok over mot slutten av 2013, og det året var norske klimagassutslipp på 54 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Siden har pilen pekt nedover, til de i fjor nådde 52 millioner tonn CO2-ekvivalenter.

Vi må tilbake til 1995 for å finne lavere utslipp.

Klikk på bildet for å forstørre. LAVE UTSLIPP: Vi må tilbake til 1995 for å finne lavere norske klimagassutslipp.

LAVE UTSLIPP: Vi må tilbake til 1995 for å finne lavere norske klimagassutslipp. Finanskrisen i 2009 ga lav økonomisk vekst og et kortvarig brått fall. Foto: Klimavakten (Energi & Klima)

Dersom nedgangen fortsatt i 2019, er det ikke usannsynlig at utslippene er lavere nå enn i 1990. I denne perioden har den norske befolkningen økt fra 4,2 til 5,3 millioner innbyggere - altså en vekst 26 prosent!

Med andre ord: Utslipp av klimagasser per norske innbygger har sunket med rundt 25 prosent de 30 siste årene. Det er faktisk ganske betydelig.

Utslippstallene mangler hos SSB, men sannsynligvis må vi enda flere tiår tilbake før vi finner lavere klimagassutslipp.

Du kan sjekke selv på Statistisk sentralbyrå:

Befolkningen i Norge

Klimagassutslipp

Klikk på bildet for å forstørre. Bilde av MDGs byråd Hanna Marcussen ved skrivepulten.

AGGRESSIV: MDGs byråd Hanna Marcussen ønsker en mer aggressiv utslippspolitikk, men hun bør innrømme at utslippene faktisk går ned.

Det er helt greit at Miljøpartiet De Grønne er utålmodige, men det er fair å annerkjenne regjeringen for at det faktisk skjer noe med utslippene. Og den nye klimastatsråden Sveinung Rotevatn står fast på at utslippene skal reduseres med 40 prosent innen 2030. Da må farten opp betraktelig.

I nye intervjuer peker Venstre-politikeren på økt CO2-avgift, fortsatt satsing på elbiler og satsing på karbonfangst og lagring som viktige tiltak. Han kunne også nevnt den storstilte satsingen på vindkraft og Equinors beslutning om å gjøre oljevirksomheten utslippsfri.

Klikk på bildet for å forstørre. Grafikk viser at olje- og gass er den største kilden for utslipp, mens industrien er på vei ned.

SYNDERNE: Olje- og gass er den største kilden for utslipp, mens industrien er på vei ned.

Når enkelte næringer har nedgang, så skyldes det ikke bare høyere miljøbevissthet, men også at det går opp og ned i økonomien - for eksempel for norske industribedrifter.

Men grafikken viser også hvor utslippene må ned: Olje- og gass, jordbruk og transport er viktige utslippskilder. Og all veitrafikk som foregår med biler og lastebiler drevet av bensin og diesel.

Fun fact: Mange tror at velgerne mener at Miljøpartiet De Grønne har den beste miljøpolitikken, men det er faktisk feil.

Velgerundersøkelsen for 2017 viser riktignok at MDGs egne velgere er kjempefornøyde (91 prosent mener at deres parti har best miljøpolitikk).

Men når man spør alle velgere, så er svaret overraskende og stikk i strid med svartmalingen og skjønnmalingen som foregår i det politiske spillet. Høyre er den klare vinneren blant velgere flest, og en mulig forklaring er at velgere flest mener at kllimatiltak må balanseres mot andre gode formål.

I likhet med MDG er jeg også utålmodig og vil ha ned klimagassutslippene enda raskere. Men det er dumt å svartmale og skape et inntrykk som ikke stemmer.

Mange norske bedrifter er engasjerte, det skjer store ting på vindkraft, CO2-avgiften begynner å virke og norske bilister har i hopetall trosset rekkeviddeangst og velger elektrisk.

Uansett: Utviklingen går riktig vei, men ikke så hurtig som Miljøpartiet De Grønne ønsker.

PS! Hva mener du? Gjør regjeringen nok for å få ned klimagassutslippene eller har de dårligere tid? Skriv et leserbrev!

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag