Gå til sidens hovedinnhold

IMF foreslår ekstrem CO2-avgift: Vil sende bensin- og strømregningen til himmels

Internasjonale økonomer er positive til forslaget til Det internasjonale pengefondet: - Vil være det kraftigste virkemiddelet for å få ned CO2-utslippene.

Norge er et av flere land som allerede har en CO2-utgift på plass, en skatt på utslipp som regjeringen i statsbudsjettet foreslår å øke med 5 prosent. Vi er også en del av EUs kvotesystem, som gjør det dyrere og vanskeligere å slippe ut CO2 over tid.

Men mange av landene med størst utslipp i verden har få eller ingen avgifter på CO2. Det foreslår Det internasjonale pengefondet (IMF) en brå slutt på. IMF, som er en særorganisasjon under FN, skriver i en fersk rapport at den gjennomsnittlige CO2-prisen i dag ligger på 2 dollar per tonn CO2, og at avgiftene globalt må heves til 75 dollar innen 2030 dersom verden skal nå togradersmålet.

- Å øke prisen på kull og annet fossilt brensel er ikke bare ønskelig for å dempe klimaendringene, men også for å redusere lokale problemer som luftforurensning, skriver IMF i sin rapport.

Les mer: Vestlandet og Nord-Norge Høyre om ny oljepolitikk: - Helt uaktuelt

45 prosent dyrere strøm på verdensbasis

Dersom det radikale forslaget hadde blitt gjennomført og alle land hadde innført en avgift på 75 dollar per tonn CO2, ville utslippene blitt kuttet dramatisk - samtidig som prisen på strøm og bensin hadde skutt i været, ifølge IMF-rapporten.

I sin oversikt over enkeltland, har IMF for eksempel regnet seg fram til at klimaverstingen USA ville kunne redusert utslippene med 30 prosent innen 2030 dersom de innførte en CO2-avgift på 75 dollar per tonn. Kina, Sør-Afrika og India, som også står for enorme utslipp, ville kunne redusert utslippene med så mye som 45 prosent.

Samtidig er IMF-rapporten klar på at innføringen av en global CO2-avgift på 75 dollar per tonn CO2 ville gjort strøm- og drivstoffregningen for vanlige folk dramatisk mye dyrere. Men slike økninger har skjedd i fortiden også, minner Det internasjonale pengefondet om.

Prisøkningen ville vært på mindre enn 30 prosent i Canada og flere land i Europa, hvor bruken av kull allerede har gått dramatisk ned sammenliknet for bare noen tiår tilbake. I Australia og i andre land hvor elektrisiteten i stor grad kommer fra forbrenning av kull, ville strømprisene steget med 70 til 90 prosent. I gjennomsnitt ville strømmen blitt 45 prosent dyrere på verdensbasis.

Bensinprisen globalt ville økt med 14 prosent med en CO2-avgift på 75 prosent per tonn. I USA ville bensinprisen imidlertid steget 20 prosent, i Canada 17 prosent, mens Storbritannia «kun» ville opplevd en 8 prosents prisøkning.

Se hele oversikten her:

I Norge ble CO2-avgiften innført i 1991, og den generelle avgiften på mineralolje er i dag på rundt 500 kroner per tonn CO2. IMF har lagt til grunn av Norges CO2-avgift er på 59 dollar per tonn. Til sammenlikning er Danmarks CO2-avgift 26 dollar per tonn, mens Sveriges CO2-avgift, som har steget gradvis fra 28 dollar per tonn siden 1991, i dag er på 127 dollar per tonn.

Les mer: Hundrevis av klimaaktivister pågrepet

Nobelpris-vinner er positiv

En så stor økning i CO2-avgiften ville isolert sett gitt klingende mynt i statskassen til de fleste land: Med en global CO2-avgift på 50 dollar per tonn, ville G20-land som USA, Kina, Brasil, India, samt EU fått inn skattepenger verdt mellom 0,5 og 3 prosent av BNP, avhengig av for eksempel energieffektivitet og kull-avhengighet. I tillegg kommer fordelene av en sunnere befolkning:

«De miljømessige fordelene for hvert land vil være ekstra store i land med mye luftforurensning, slik som Kina, India og Russland. Faktisk ville en CO2-avgift på 50 dollar per tonn globalt forhindret 600.000 tidlige dødsfall i 2030 bare i G20-landene. En avgift på 75 dollar per tonn ville forhindret 725.000 tidlige dødsfall», skriver IMF i rapporten.

Den anerkjente amerikanske avisen Washington Post omtalte den oppsiktsvekkende rapporten torsdag, og var i kontakt med flere amerikanske økonomer som stilte seg positiv til IMFs forslag. Yale-økonomen William D. Nordhaus, som vant Nobelprisen i økonomi i 2018, mener karbonskatten burde være 300 dollar eller høyere for å få bukt med klimaendringene.

- IMFs estimater er, etter mitt syn, i laveste laget i forhold til det som trengs, skriver Nordhaus til Washington Post.

Marc Hafstead, som er klimaekspert ved den ideelle forskningsinstitusjonen Resources for the Future, er blant økonomene som omfavner forslaget fra IMF.

- Ingen klimaøkonom vil være uenig i hovedargumentet i rapporten: Karbonskatt er det kraftigste virkemiddelet vi har for å redusere CO2-utslippene fra fossilt brensel, og vår nåværende politikk gir oss ingen mulighet til å nå klimamålene, sier Hafstead til Washington Post.

IMF-rapporten tar også høyde for at en ekstrem økning i CO2-avgiften kan vise seg å bli svært upopulær blant velgerne. Organisasjonen ser for seg at innvendingene vil være at skatteøkningen vil pålegge en uforholdsmessig stor byrde på lavinntektsfamilier, at den ikke vil redusere utslippene effektivt, og at skatten er en måte for staten å bli mektigere på.

IMF peker på at energiselskaper, arbeidstakerorganisasjoner og regioner som er avhengige av energiproduksjon ofte er de største motstanderne mot CO2-avgifter.

Les også: Equinors konserntillitsvalg starter nytt parti - går i strupen på Aps MDG-flørt

Les mer: Knallhardt ut mot oljearbeiderne: - Må slutte å være så krenket

Reklame

Shoppingfesten fortsetter - Sjekk søndagens Black Weekend-salg