Gå til sidens hovedinnhold

IMF med fersk rapport: Norge får flere advarsler

Norge har håndtert koronakrisen bra, men får flere advarsler fra Det internasjonale valutafondet (IMF) i Washington.

IMF er ute med sin årlige landrapport om Norge, som overleves til finansminister Jan Tore Sanner (H). I august i fjor advarte valutafondet mot høy gjeld og høye eiendomspriser i Norge. Det er en gjenganger.

Våren 2019 advarte IMF mot at boligprisene i Oslo kunne falle med 20 prosent, i Norge med 10 prosent. Siden den ganger boligprisene i hovedstaden opp med om lag 17 prosent, på landsbasis har de steget med drøyt 13 prosent. Allerede i 2015 advarte ekspertene i IMF mot at norske boliger er overpriset.

Og nå kommer en ny advarsel, IMF etterlyser tiltak for å dempe den sterke prisveksten i boligmarkedet. Veksten har det seneste året tatt av, etter at Norges Bank i mai i fjor satte ned styringsrenten til rekordlave 0 prosent.

Les også: IMF spår krisetall for verdensøkonomien

Sett opp renten

Valutafondet advarer mot at en økende etterspørsel etter boliger kan føre til at husholdningene pådrar seg enda mer gjeld. IMF vil derfor ha en strammere pengepolitikk, altså høyere renter.

Norges Bank har varslet fem-seks renteøkninger fremover, slik at styringsrenten i 2024 kan havne på 1,25-1,50 prosent. Hvis økonomien henter seg inn som ventet, er det en grei innstramming. Men går det ikke så bra som vi håper på, må Norges Bank være forberedt på å øke støtten.

IMF vil ha større tilbud av boliger og en lavere etterspørsel. Da kan det bli aktuelt å stramme inn reglene for boliglån ytterligere. Vi bør også vurdere å fjerne rentefradraget, som Venstre nylig gikk inn for på sitt landsmøte.

Moderate tap

Bankene har så langt håndtert koronakrisen bra, men det er fortsatt usikkerhet om den totale effekten krisen får på det norske bankvesenet. Norske banker er solide, og de er lønnsomme, støttet opp av tiltakspakkene. Det gjør at misligholdet og tapsavsetningene foreløpig er moderate.

Men de norske husholdningene ligger på verdenstoppen i gjeld, og koronapandemien har forsterket gjeldsproblemene. Norske banker har dessuten store utlån mot næringseiendom.

IMF advarer mot at etterspørselen etter både kontorlokaler, handelslokaler og hotellrom kan bli permanent lavere. Noe av nedgangen kan forklares med endrede vaner etter pandemien.

Les også: Norge til topps på verstingliste

Best i klassen

IMF konstaterer at koronapandemien har hatt store helsemessige, sosiale og økonomiske innvirkninger på Norge. Men kraftfulle tiltak har hjulpet oss til å ha en av de laveste smitteratene og et av de minste økonomiske tilbakeslagene i Europa.

- Det har vært et vanskelig år for alle, men Norge fortjener ros, sa Peter Dohlman i IMF på en pressekonferanse mandag.

– Jeg merker meg at IMF-delegasjonen mener regjeringen gjennom sin politikk har lykkes godt med å begrense smitten og det økonomiske tilbakeslaget, sier finansminister Jan Tore Sanner (H) i en pressemelding.

Disse gode resultatene skyldes både finanspolitikken, pengepolitikken, en solid finanssektor og et sterkt sosialt sikkerhetsnett. Dette savner sidestykke internasjonalt.

IMF spår at fastlandsøkonomien i år vil vokse med 3,2 prosent. Faktisk er vi allerede mot slutten av året tilbake til nivåene i i økonomien vi var på før koronapandemien stengte ned landet.

Fart over sommeren

Veksten støttes av innenlandsk etterspørsel og tiltakspakkene fra regjeringen. Valutafondet regner med at mesteparten av den voksne befolkningen er vaksinert mot slutten av sommeren, og da kan det bli mer fart i økonomien.

Norsk økonomi ligger derfor an til en sterk gjeninnhenting i år, selv om det gjenstår vesentlig usikkerhet og risiko. Vaksineutrullingen utgjør den største trusselen fremover, eventuelt en oppblomstring i pandemien og forhold Norge ikke har kontroll over.

Samtidig må regjeringen være forberedt på nye tiltakspakker hvis det skulle komme nye, uventede tilbakeslag. I både budsjett- og rentepolitikken er det en avveining mellom å støtte en oppgang i økonomien og å være på vakt mot ubalanser.

Les også: Staten eser ut: Norge topper internasjonal kåring

Tøffere prioriteringer

Og når koronakrisen er lagt bak oss, må den offentlige pengebruken ned på normale nivåer. Politikere kan igjen konsentrere seg om de langsiktige utfordringene i økonomien.

IMF anbefaler at Sanner og kommende finansministere holder igjen på pengesekken i takt med bedringen for privat sektor. Fondet vil ha bli mer målrettede. Politikerne bør konsentrere seg om husholdninger og levedyktige bedrifter som er mest påvirket av koronakrisen.

Det krever tøffere prioriteringer for å lukke gapet mellom offentlige inntekter og utgifter. Men innstrammingen må gjøres på en måte som er rettferdig overfor kommende generasjoner.

Gapet i dag er drevet av en fallende fødselsrate og flere eldre. IMF advarer mot at det setter press på pensjonsforpliktelsene. Og fra midten av 2020-årene vil oljeinntektene falle. For å motvirke denne negative utviklingen, er vi nødt til å kutte i de offentlige utgiftene.

For gode ordninger

IMF peker mot den gode norske sykelønnsordningen og de mange uføre. Her skiller vi oss ut internasjonalt. Målet fremover bør være å integrere sårbare grupper i arbeidslivet på en bedre måte, blant annet ved å styrke utdanningen og ha flere kompetansehevende tiltak.

Ekspertene i IMF mener vi må få flere med høyere utdannelse og bli et mer inkluderende samfunn, der vi vektlegger grønne og digitale teknologier. Et stikkord her er omlegging av skattesystemet for å styrke yrkesdeltakelsen.

– Jeg er glad for at IMF støtter regjeringens vektlegging av å få sårbare grupper inn i arbeidslivet, og viktigheten av utdanning og kompetansehevende programmer. Jeg er også enig i at vi ikke må miste mer langsiktige strukturelle utfordringer av syne.

- Utfordringene vi sto overfor før pandemien – klima, aldring og inkludering – har ikke blitt mindre, kommenterer Sanner i pressemeldingen.

Norge fortsetter å være ledende i den grønne omstillingen, men IMF mener det kan gjøres mer. Høyere CO2-avgifter og mer karbonfangst er to viktige tiltak.

Reklame

Regntøyet du trenger til den norske sommeren