IMF: Norsk økonomi vekker internasjonal oppsikt

ENIGE: - Vi er glade for støtten til vår budsjettpolitikk. Det viser at vi er på rett vei, sier Siv Jensen etter IMFs gjennomgang av status i norsk økonomi.

ENIGE: - Vi er glade for støtten til vår budsjettpolitikk. Det viser at vi er på rett vei, sier Siv Jensen etter IMFs gjennomgang av status i norsk økonomi. Foto: Morten Solli

Men bli for all del ikke tilbakelent,  råder IMF.

06.05.19 14:51

FINANSDEPARTEMENTET (Nettavisen Økonomi): Mandag legger Det internasjonale valutafondet, IMF (International Monetary Foundation) fram sin vurdering av norsk økonomi, etter møter med myndigheter, akademia og arbeidslivets parter den siste uken.

- Utrolig, resten av verden sakker akterut, mens Norge vokser. Det er gode tider. Oljeprisen er høy, arbeidsløsheten lav. Risikoen er å bli tilbakelent. I finanspolitikken forventer vi et fortsatt nøytralt budsjett. Det har vi sett nå, og det er en stor forbedring fra tidligere, sier Jacques Miniane fra Det internasjonale pengefondet (IMF).

IMF fastslår at det er god oppgang i norsk økonomi, med lav ledighet og god vekst i lønningene. IMF forventer 2,5 prosent vekst i fastlands-BNP i år, men bare 2 prosent neste år.

Befolkningen eldes

Budsjettpolitikken får godt skussmål, men IMF råder Norge til å stramme inn for å skape rom for å møte fremtidige tilbakeslag og demografiske utfordringer.

- Vi liker også at bankene er solide. Men siden det er gode tider, er det en god anledning til å ruste seg for fremtiden. Produksjonen av olje og gass går ned om ikke så lenge, sier Miniane.

- Befolkningen blir eldre. Arbeidsstokken krymper - dere må få flere folk i arbeid. Det er flere i Norge på sykepenger enn i andre land. Dette er et problem. Vi ser dette fra mange innfallsvinkler. Vi tror noe må gjøres her. Dere må øke jobbtiltakene, fordi for mange faller utenfor arbeidsmarkedet. Etterutdaning er nøkkelen, og midlene til sosiale tiltak og så videre må ned, sier IMF-representanten.


Mindre fare i boligmarkedet

- Hvordan vurderer du risikoen for en sprekk i boligmarkedet?

- Risikoen er lavere nå enn for et år siden, siden prisene avviker mindre fra en balansert vekst. Vi kan ikke fastlå dette for evig tid, men det ser definitivt bedre ut nå enn for et år siden, sier Mimiane.

Boligslånsforskriften, som i fjor ble revidert og videreført til ut 2019, har virket. for prisveksten antyder større ro i markedet, bemerker IMF-representanten.

Fakta

Boliglånsforskriften

– Jeg deler IMF-delegasjonens bekymring for at utviklingen i eiendomsmarkedene og i husholdningens gjeld kan utgjøre en risiko for norsk økonomi. Samtidig er det gledelig at delegasjonen mener at boligmarkedet har blitt mindre overpriset det siste året. Regjeringen har innført tiltak for å dempe veksten i husholdningenes gjeld og de galopperende boligprisene, som særlig rammet førstegangskjøpere. Vi ser nå at disse virker, sier finansministeren.

Støtter anbefalingene

- Vi er enige i prognose på kort sikt og lang sikt. Og vi setter pris på at dere ha rlagt merke til vår endring av finanspolitikken de siste årene, sier finansminister Siv Jensen under presentasjonen mandag ettermiddag.

Jensen sier videre at hun er enig i at det blir nødvendig å stramme inn velferdstiltak.

- Og det er riktig at aldringen er en utfordring for å takle arbeidsmarkedet på lang sikt, sier Jensen, som tror en velfundert finanspolitikk blir sentralt også i årene framover.


- Ikke bryt regelen!

På spørsmål om det er klokt av regjeringen å bruke mer oljepenger, er Miniane ganske tydelig.

- Innenfor regelen legger vi oss ikke opp i hvordan pengene brukes. Om Norge vil bruke 10 milliarder på egg eller 20 milliarder på vin, er det samme for oss. Men hold dere til regelen!

- Er Siv Jensen forsiktig nok?

- Hun har vært forsiktig. Dataene viser at det er god ansvarlighet og man er godt innenfor handlingsregelen. Så gjør som dere gjør, men gå gjerne enda lenger i å stramme inn.

Nettavisen Økonomi spurte Miniane hvor mye det haster å gjøre noe med velferdsordningene.

- Det haster ikke ut fra et finansperspektiv eller ut fra tilgangen på arbeidskraft. Men det haster fra et velferdsperspektiv. Jo flere unge mennesker som er fanget i disse ordningene, desto flere blir snytt for et produktivt liv. Og her kommer de underutdannende dårligst ut. Utdanning og etterutdanning blir stadig viktigere, for disse som faller utenfor, trenger bedre kompetanse for å være rustet for arbeidslivet. Det virker fornuftig å koble slike krav opp mot velferdsordningene, sier Jaques Miniane.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.