Gå til sidens hovedinnhold

Ingen mer oljeutbygging? Dette er hva sjokk-rapporten egentlig betyr

Sjekk de vanvittige tingene du og verden må gjøre de neste årene.

Det skapte mildt sagt mye oppmerksomhet da det internasjonale eneriybyrået (IEA) la frem en ny rapport om fremtidens energibehov.

Byrået har i mange år blitt ansett som altfor pessimistiske i sine fremtidsutsikter for fornybar energi. At de plutselig sa at man ikke skulle åpne noen nye olje- og gassfelt, ble sprengstoff.

Men hva er det rapporten egentlig sier?

Les også: Oljetopp om IEA-rapporten: – Kunne like gjerne laget en rapport om hvordan det er mulig å skape fred i Midtøsten

I rapporten har byrået forsøkt å finne ut hva som må til for at verden skal kunne oppnå målet om netto nullutslipp innen 2050 - samtidig som verdens befolkning antas å øke med to milliarder mennesker.

- Det er ikke behov for investering i fossilt brensel i vår beskrivelse av veien mot netto nullutslipp, skriver EIA i rapporten.

- Ekstremt ambisiøs

Rapporten er ifølge IEA «ekstremt ambisiøs», og de forsøker på ingen måte å beskrive det som en enkel oppgave:

- Antall land som har lovet å nå netto nullutslipp innen 2050 fortsetter å vokse, men det gjør også de globale klimagassutslippene. Gapet mellom retorikk og handling må lukkes hvis vi skal ha noen sjanse for å nå nullutslipp og begrense økningen i globale temperaturer til 1,5 grader. Å gjøre det vil kreve ikke noe mindre enn en totalt transformasjon av energisystemet som vår økonomi er bygget på, skriver IEA-sjef Fatih Birol i innledningen til rapporten.

IEA understreker at det de ikke sitter med fasiten:

- Det er mange mulige veier for å oppnå nullutslipp innen 2050, og mange usikkerheter som vil påvirke disse. Vårt scenario er derfor én vei, ikke den eneste veien. Mye avhenger for eksempel på utviklingstakten på nye teknologier, og i hvilken grad innbyggere evner eller er villige til å endre adferd, tilgangen på bærekraftig bioenergi og på omfanget av internasjonalt samarbeid.

Står og faller på én avgjørende ting

Rapporten har derfor et fundamentalt grunnprinsipp:

«Alle verdens land samarbeider om å nå netto nullutslipp. Dette innebærer at alle land deltar i arbeidet med å nå målet, og arbeider sammen på en effektiv og gjensidig fordelaktig måte, og tar inn over seg forskjellig økonomisk utvikling for land og regioner - og viktigheten av en rettferdig overgang.»

Det er sannsynligvis dette som førte til at Saudi-Arabias energiminister omtalte rapporten som en slags oppfølger til den drømmende musikalfilmen La La Land.

Ifølge rapporten er dette punktet helt essensielt. Med dårlig internasjonalt samarbeid mener de at nullutslipp tidligst kan skje rundt 2085 - 35 år forsinket opp mot målet.

Helt avhengig av forbrukere

IEA påpeker også at de er helt avhengig av at folk er med på overgangen, selv om det vil påvirke folk i alle livets faser:

- En overgang i den skala og hastighet som beskrives i denne rapporten kan ikke nås uten vedvarende støtte og deltakelse fra innbyggerne. Endringene vil påvirke flere aspekter av folks liv, fra transport, oppvarming og matlaging - til urban planlegging og arbeidsliv. Vi antar at rundt 55 prosent av de samlede utslippsreduskjonene handler om forbrukervalg, skriver IEA.

De påpeker også at mange vil mister jobben i bransjer hvor det ikke umiddelbart vil være lett å finne seg noe nytt å gjøre. En god del av endringene vil også medføre økte kostnader.

Nesten alt IEA beskriver at må gjøres, er ting som det normalt er massiv motstand på. Det er stort sett alltid motstand mot kraftutbygging, enten det er vindkraft, vann, atomkraft, gasskraft eller sol. Overgangen vil også kreve mye mer gruvedrift, som har blitt et betent tema i både Norge og andre land.

Les også: ESA godkjenner dumping av gruveavfall i Førdefjorden

Dette er noen av forutsetningene som ligger til grunn

Rapporten har lagt inn en lang rekke forutsetninger for at det skal være mulig å nå nullutslipp i 2050. Under er noen av de det er verdt å merke seg:

  • Tog skal erstatte regional flytrafikk det det er mulig. 170.000 kilometer ny høyhastighets jernbane må bygges ut inne 2050. Det antas å være omtrent en tredobling av dagens utbyggingstempo
  • Verdens behov for strømproduksjon vil øke med over 250 prosent, samtidig som man skal fase ut all strømproduksjon basert på kull og olje.
  • Det vil fortsatt brukes olje og gass i 2050, men IEA mener oljeforbruket skal ned 75 prosent. Gassforbruket skal ned 55 prosent.
  • Farten i utbygging av fornybar energi må firedobles fra dagens nivå.
  • Andelen fornybar strømproduksjon skal økes fra 29 til 88 prosent. Sol antas som den viktigste, og de mener blant annet at det må installeres ny solcelleproduksjon tilsvarende verdens største solanlegg hver eneste dag frem til 2030. (Verdens største anlegg er et 2,25GW anlegg i India som dekker et område på 57 kvadratkilometer)
  • Atomkraft - som skjer uten klimagassutslipp - skal stå for resten av strømproduksjonen, men antas ikke å være en betydelig bidragsyter i veksten
  • Utbyggingstakten av vind må økes med 350 prosent innen 2030, og de mener at off-shore vindkraft skal stå for hele 80 prosent av utbyggingen.
  • I 2050 må mengden solceller i verden være 20 ganger høyere, mens vindkraften må være 11 ganger høyere
  • Det må investeres 4000 milliarder dollar i fornybar energi hvert år - omtrent det samme som Tysklands BNP.
  • Det må bli massivt mye mer gruvedrift. «Det totale markedet for kritiske mineraler som kopper, kobolt, mangan og andre sjeldne jordarter vil syvdobles i størrelse mellom 2020 og 2030. Dette vil skape betydelige nye muligheter for gruveselskaper.»
  • Batteriproduksjonen skal økes fra 160 til 6600 GWh i året - tilsvarende 20 nye «gigafactories» hvert år de neste ti årene.
  • Energi må bli mye dyrere. «Totalt forbruk på energi vil øke med 75 prosent»
  • Halvparten utslippskuttene i 2050 vil komme ved hjelp av teknologier som i dag ikke er tilgjengelig. «Enorm innsats må legges ned i innovasjon i dette tiåret for at disse teknologiene skal kunne bli markedsklare»
  • Mer enn 85 prosent av alle nye bygg i hele verden skal være karbonnøytrale innen 2050. I dag er andelen under én prosent
  • Antall varmepumper som installeres årlig skal økes fra 180 til 1800 millioner enheter i året, og varmepumper skal stå for 55 prosent av all oppvarming
  • Hele verden skal elektrifiseres. 100 prosent av verdens befolkning skal ha strøm innen 2030.
  • Andelen elbiler på veien skal økes fra 1 til 86 prosent, mens alle to-og trehjulinger skal være elektirske
  • Bruken av biodrivstoff skal dobles, mens bruken av vanlig biodrivstoff skal fjernes i sin helhet innen 2030.
  • Karbonfangst og lagring er selve løsningen til IEA. I 2050 mener de at 7600 megatonn CO2 skal fanges, opp fra 40 i dag. Det utgjør nesten 1/4 av alt CO2-utslipp i verden i dag. IEA er krystallklar på at vellykket utvikling av denne teknologien er helt avgjørende for å kunne nå 2050-målet. Hvis ikke vil man blant annet trenge 15.000 milliarder dollar høyere investeringer i vindkraft og hydrogenproduksjon med elektrolyse.
  • Nesten 1000 megatonn CO2 skal renses ut av lufta (direct air capture). I dag gjøres dette ikke i det hele tatt. Til sammenligning er Norges utslipp i 2020 anslått til 50 megatonn.
  • Hydrogen skal brukes til der «hvor elektrisitet ikke enkelt eller økonomisk kan erstatte fossilt brensel». De ser derfor for seg at hydrogenproduksjonen må økes fra 87 til 528 megatonn. Av dette skal bare 62 megatonn være elektrolyse, resten vil være basert på reformering av naturgass med karbonfangst (blått hydrogen).
  • Fartsgrensene på motorveien skal reduseres til 100 km/t innen 2030 for å spare energi
  • Bensin- og dieselbiler fases ut innen 2030
  • Ingen vekst i forretningsreiser - og langdistanse flytrafikk for feriebruk
  • Temperaturen i bygg som må varmes opp skal ikke overstige 19-20 grader
  • Temperaturen i bygg som må kjøles ned skal ligge på 24-25 grader

Mer skatt, lavere offentlige utgifter

En annen betydelig usikkerhet som IEA fremhever i sin rapport, er kombinasjonen av økte utgifter og reduserte inntekter.

Beskatning av ting man ikke liker har den ulempen at inntektene forsvinner hvis man får det som man vil. En av rapportens hovedutfordringer, er at man skal fase ut olje- og gass, som ofte er gjenstand for betydelig beskatning.

- Skatteinntekter fra salg av olje og gass i siste ledd vil falle med 90 prosent mellom 2020 og 2050. Myndigheter vil trolig ha behov for å finne en kombinasjon av innføring av andre skatter og reform av offentlige utgifter for å kompensere. Noe skattelegging av energisektoren kan være nyttig, men enhver slik skatt må være nøye designet for å minimere måten det rammer lavinntektshusholdninger, skriver IEA i rapporten.

De foreslår konkret innføring av CO2-prising i hele verden der rike land skal betale en høyere avgift. De foreslår også høyere veiavgifter og økt beskatning av strøm.

Les også: IEA: Fornybar-investeringer i u-land må sjudobles