Eurosonen og Det internasjonale pengefondet IMF vedtok mandag morgen en krisepakke på flere tusen milliarder kroner, i håp om å redde eurosamarbeidet.

EU skal stille 60 milliarder euro til rådighet innen kort tid, mens de landene som utgjør eurosonen lover å bilateralt støtte opp med 440 milliarder euro. Dermed stiller eurosonen opp med 500 milliarder.

I tillegg vil IMF stille opp med minst halvparten av dette, eller 250 milliarder euro, i ytterligere finansielle muskler. Samlet blir dermed nesten 6.000 milliarder kroner etter dagens kurs tilrettelagt for det nye krisefondet.

- Ingen har penger liggende til å legge inn i det nye fondet. Pengene må lånes i obligasjonsmarkedet og vil sannsynligvis bli plassert i statsobligasjoner. Dermed har vi fint lite mer enn en papirtransaksjon, skriver Handelsbankens Capital Markets i sin morgenrapport.

Den europeiske sentralbanken ESB skal også kjøpe både statlige og private obligasjoner når det skal være nødvendig, men kjøpene skal ikke øke pengemengden. ESB gjenopptar også midlertidige swaplinjer med Federal Reserve og dollarlikviditetstiltak, slik som først skjedde i finanskrisen.

- Vi skal beskytte euroen med alle midler, uttaler den finske EU-kommissæren Olli Rehn.

Pakken er dermed designet for å redusere markedsfrykten om at flere EU-land vil måtte restrukturere gjelden sin, noe som sannsynligvis ville rammet europeiske banker knallhardt, da de sitter på store mengder statsobligasjoner. Flere har ment at en slik krise ville kunnet fått eurosamarbeidet til å forvitre. Det har også vært bekymringer, blant annet i USA, om at den globale økonomiske oppbyggingen etter finanskrisen er for svak til å kunne takle en europeisk bankkrise.

Les mer her: Enorm krisepakke skal redde Europa

Solidariske vurderinger?
Men selv om enorme midler har kommet på banen er ikke det nødvendigvis identisk med at situasjonen i verden vil bli bedre.

Handelsbanken Capital Markets lurer på om dette viser seg å være et skritt nærmere generisk europeiske statsobligasjoner.

Med det mener de at kredittverdigheten til land som er rangert lavt, som Spania og Portugal, får en bedre rating i kredittmarkedene mot at land som Tysland og Frankrike får en svakere rating.

De hevder at EU begikk en kjempetabbe da de innførte euro, som denne pakken ikke ordner opp i.

«Som vi har uttrykt mange ganger før, gjorde EU en kardinalfeil ved å innføre en felles valuta før de hadde en felles stat. Fondet gjør ikke noe for å endre på det.»

Mulige utfall
De ser for seg at noe konkret må skje, og ramser opp følgende punkter.

* Direkte mislighold virker nå lite sannsynlig. Fondet skal brukes til å unngå dette.

* Restrukturering av gjeld kan likevel komme på tale over tid. På åttitallet fikk latinamerikanske land fikk hjelp av såkalte Brady Bonds. Den modellen passer ikke nå fordi kreditorene den gangen var banker mer enn anonyme obligasjonseiere, men noe slags løsning vil trolig også kunne finnes for eurosonen.

* «Muddling through», det vil si at budsjettene strammes tilstrekkelig inn til at både mislighold og restrukturering unngås. Det er dette EU-lederne nå forsøker. Men makrovirkningene vil uunngåelig bli negative. Det gjør denne løsningen politisk sårbar.

* Den politiske risikoen for at noen land ikke skal stramme tilstrekkelig inn, betyr at risikoen for at eurosamarbeidet skal sprekke, fortsatt er til stede. Men sprekken vil ikke komme nå.

* Inflasjon. Endelig er det mulig for ESB å løse gjeldsproblemet ved å kjøpe opp den utestående statsgjelda med nyslåtte penger. Det er selvfølgeli utenkelig for Trichet og vil stride mot alle regler. Men i dag har Trichet allerede måttet gå med på å tøye reglene ved at han går med på visse obligasjonskjøp. Og det kan bli politisk vanskelig å stramme inn med rentehevning nå dersom for eksempel eurosvekkelsen gir dyrere importvarer fra Kina. Slik kan en utilsiktet inflasjonsbølge settes i gang. For obligasjonsmarkedet innebærer inflasjon et slags reelt mislighold fordi resultatet trolig blir inflasjon, selv om gjelda nominelt betjenes.

Frykter finanskrise II
«Samme hva løsningen blir, er det vanskelig å komme utenom negative konsekvenser for realøkonomien. Dette gjelder først og fremst PIIGS-statene (Portugal, Italia, Iralnd, Hellas og Spania red.anm.), men problemene kan fort spre seg. Vi ser allerede at problemene med å reise kapital er i ferd med å spre seg fra offentlig til privat sektor. En ny bankkrise kan ikke utelukkes, og slike kriser sprer seg lett over landegrensene. Så langt virker Asia rimelig isolert fra problemene, og USA ser ut til å klare seg godt. Det samme gjelder Nord-Europa, der makrodataene endelig begynner å lysne. Men det er verd å minne om at mange tidlig i 2008 trodde at virkningene av den amerikanske finanskrisa i hovedsak skulle begrense seg til USA. Slik ble det ikke. Risikoen er nå til stede for at vi skal stå overfor en ny, global finanskrise, der offentlige institusjoner står langt svakere utrustet enn for to år siden til å gripe inn. Det nye fondet søker å unngå dette. Vi håper selvfølgelig at EU nå lykkes. Men vi føler oss ikke trygg», skriver Handelsbanken Capital Markets.

Børsen til himmels
Men selv om Handelsbanken ikke er overdrevent positive tar i hvert fall investorene bølgen.

På Oslo Børs stiger hovedindeksen med 4,4 prosent til 364,3 poeng, og flere titalls aksjer stiger med minst fem prosent.

Blant de som gjør det best finner vi flere finansaksjer. DnB Nor er opp 6,4 prosent, Storebrand stiger med 7,6 prosent og Acta stiger med 7,7 prosent.

Her kan du følge aksjene på Oslo Børs

Også aksjemarkedene i resten av Europa stiger kraftig drevet frem av bank- og finansaksjer.

Les også Trym Riksen: Markedet gikk gjennom isen