Nettavisen skrev nylig at nordmenn betaler opptil 50 ganger mer i inkassosalærer enn folk i Sverige og Finland. SV krever derfor en endring i inkassoloven.
Kravet kommer samtidig med at forbruksgjelden til norske husholdninger har økt med 4,6 milliarder kroner siste 12 måneder.
Har du vært utsatt for inkasso eller høye salærer, ta kontakt med Nettavisens journalist her!
– Inkassosalærer tilhører 80-tallet
Stortingsrepresentant for SV, Andreas Sjalg Unneland, mener inkassobransjen tjener rått på andres gjeldsproblemer.
Han peker på at høye
Det klinger godt i ørene hos Espen Starheim i IT-selskapet Kapitalkontroll
– Det er ingen grunn til å ta høye salærer i inkassobransjen lenger fordi alt er automatisert, sier han.
IT-selskapet tilbyr automatiserte purre- og inkassotjenester for selskaper. I porteføljen er både kommuner og private selskaper.
– Høye inkassosalærer tilhører 80-tallet, mener Starheim.
Før den digitale tidsalderen måtte selskapene skrive ut inkassovarselet, sette på frimerke og poste brevet.
Mobiltelefon eksisterte ikke, og inkassoselskapene måtte ringe skyldnerne på kveldstid. I dag kan dette gå automatisk via sms-varsling.
Kapitalkontroll tjener gode penger uten gigantiske salærer. En purring koster 35 kroner. Hos konkurrentene kan det være opptil hundre ganger så dyrt.
– Kundene våre hentet inn 2 milliarder kroner via vårt system i fjor. 98 prosent av pengene var fra hovedstol (det opprinnelige kravet, red.anm.)
– Hvordan er det mulig å tjene så gode penger på lave salærer?
– Det er volumene vi tjener penger på, sier Starheim.
Les også: Krever endring: Betaler 50 ganger mer enn i Sverige
– Andreas Sjalg Unneland: Inkassobransjen er lukrativ
Unneland i SV er glad for utspillet.
– Det er flott at en aktør i bransjen står fram og sier at systemet vi har er utdatert. I digitaliseringens tidsalder er det rart at vi har et salærsystem som henger igjen i fortiden.
For brukerne er det positivt for hvert inkassobyrå som velger å holde seg under det lovgitte taket, mener han.
– Det er åpenlyst at det er veldig lukrativt i denne bransjen, og at man kan tjene svært gode penger uten høye salærer, sier Unneland, og understreker:
– Dette kaster skam over enhver påstand om at kutt i salærene vil føre til dommedag i denne bransjen. Dette er beviset på at det er fullt mulig. Det er ikke ofte man hører fra bransjen at her kan politikerne stramme inn fordi de har gode marginer.
Justiskomiteen fikk ikke flertall for SVs forslag om å redusere salærene. Bakgrunnen er at det jobbes med et helt nytt lovforslag rundt inkasso. Dette må på plass før Stortinget vedtar endringer i salærene.
Unneland har ingen forståelse for det han mener er en uthaling av regjeringen.
– Det er greit å minne om at dette ble anbefalt av en ekspertgruppe i 2020, sier han.
– Forbrukerrådet:– Må øke konkurransen i inkassobransjen
Fagdirektør i Forbrukerrådet, Jorge Jensen, mener lavere salærer vil få ned det de mener er en overdreven bruk av inkasso. Han mener hele innretningen i virksomheten må endres.
– Det er lønnsomt for virksomheter å få inn en inkassosak. Prinsippet burde vært at de som har utestående beløp burde få pengene sine, men ikke at de skal tjene masse penger på det, sier Jensen.
Dårlig konkurranse gir rom for at alle utgifter bæres av skyldner, påpeker Forbrukerrådet.
– Skal vi ha en virksom konkurranse i inkassobransjen må fordringshaverne være med å betale selv. Vi ønsker oss et salær som gjør at inkassoselskapene ikke får sine utgifter dekket utelukkende fra skyldnerne, og støtter derfor SVs forslag.
– Teknologien har ikke kommet skyldnere med store krav til gode, sier han.
Hva tror du er årsaken?
– De har medhold i regelverket, så tar de maksgrensa som er satt av det politiske systemet.
Rettelse: I en tidligere versjon av denne saken ble Jorge Jensen i Forbrukerrådet sitert på følgende:
«– Skal vi ha en virksom konkurranse i inkassobransjen må de være med å betale selv. Vi ønsker oss et salær som gjør at inkassoselskapene ikke får sine utgifter dekket, og støtter derfor SVs forslag.»
Forbrukerrådet godkjente sitatet for publisering. I ettertid mener de å ha uttalt seg upresist. De har derfor bedt om å endre sitatet til:
– Skal vi ha en virksom konkurranse i inkassobransjen må fordringshaverne være med å betale selv. Vi ønsker oss et salær som gjør at inkassoselskapene ikke får sine utgifter dekket utelukkende fra skyldnerne, og støtter derfor SVs forslag.
Intrum: – En grov forenkling
Norges største inkassoselskap, Intrum, har 800.000 nordmenn registrert i databasen sin. De mener det er for enkelt å si at digitaliseringen løser inkassosaker enkelt.
– Intrum håndterer en høy andel av saker som ikke enkelt kan løses ved automatisering eller digitalisering – her trengs det fortsatt kompetanse i form av hoder og hender, sier Stian Arnesen, kommunikasjonsdirektør i Intrum Skandinavia.
I saker med gjeldsordning og i saker som går til rettslig pågang, blir det en vanskelig øvelse, forklarer Arnesen.
– Det er hovedsakelig forskjellen på kompleksiteten av saker som gjør at vi har valgt å legge oss på de satsene vi har, sier han.
Ifølge Intrum er det en grov forenkling å si at nordmenn betaler 50 ganger mer i salærer enn svensker og finner.
– I Sverige går en inkassosak til Kronofogden (Namsmannen red.anm.) mye raskere enn i Norge, og det samme gjelder betalingsanmerkning. Sammenligninger på tvers av landegrenser er derfor en kompleks øvelse, mener han.
– Hvor mye tjente dere på salærer i fjor?
– Vi publiserer ikke detaljerte regnskaper for Norge isolert, og kan derfor ikke svare på de spørsmålene.
Intrum svarer ikke på om de vil redusere salærene sine i fremtiden.