Gå til sidens hovedinnhold

Inkassotoppen slo gjeldsalarm - nå slår banksjefen tilbake

Nordea Norge er ikke redd for tapsutviklingen fremover og uenig med advarslene fra inkassobransjen.

Lederen av InkassoPartner, Geir Grindland, mener vi er ved et kokepunkt i inkassomarkedet, og han frykter en konkurs- og misligholdsbølge fremover. Det burde i så fall påføre bankene store tap, men den frykten deles ikke av Nordea.

- Usikkerheten er stor, men vi er ikke så bekymret, verken i bedrifts- eller privatmarkedet. Mange klarer seg godt og har tatt grep. Selv om det på bedriftssiden er stor usikkerhet, er vel konkurstallene så langt på det laveste nivået siden 1988, sier adm. direktør Snorre Storset i Nordea Norge til Nettavisen.

- Men det er 207.000 arbeidsledige i Norge, hvorfor skaper ikke det større problemer?

- Generelt har ledigheten vært på et ganske lavt nivå, den er kanskje på rundt 5 prosent med den seneste smittebølgen. Og når samfunnet gradvis kommer til å åpne opp igjen, tror vi på et ledighetsnivå mot slutten av året i nærheten av det normale nivået, på 2,7 prosent.

Les også: Varsler tsunami med inkassosaker: Nye kutt i gebyrer

God kvalitet

- Det virker rart at tapstallene ikke er høyere i den største økonomiske nedgangen Norge har hatt etter andre verdenskrig?

- Det kan du si, men vi mener vi generelt har en god kredittkvalitet. I første og andre kvartal i fjor satte vi av 2,3 milliarder kroner. Så hadde vi noen tilbakeføringer i tredje kvartal, før vi igjen satte av litt i fjerde kvartal. Isolert sett mener vi at tapsavsetningene er betryggende.

- Vi mener avsetningene vi har gjort tar høyde for tapene gjennom en ren modellberegning. På toppen av dette kommer det vi har kalt ledelsesbuffer, og den tilsvarer 7 milliarder kroner i konsernet, forsvarer Storset.

- Så du kan garantere at tapsavsetningene ikke er sminket på noen som helst måte?

- Ja, svarer Storset.

Lysere tider

- Det går mot lysere tider, og vår generelle oppfatning er at vi får flere vaksinekandidater. Logistikken fungerer godt, og når samfunnet åpne opp igjen, får vi høyere økonomiske aktivitet. 2022 kan godt blir et normalt år.

De samlede utlånene til Nordea Norge steg med 12 prosent sammenliknet med 4. kvartal 2019. Veksten i utlån til bolig gjennom 2020 ble totalt på 7,6 prosent, og boliglånene økte med 3,5 milliarder kroner i fjerde kvartal.

Satsingen på forbrukslån er derimot moderat og rettet mot kunder som har slike lån andre steder, men vil samle lånene. Nordea ønsker det nye Gjeldsregisteret velkommen i så måte, det fører til bevisstgjøring for mange kunder som mangler oversikt over sine totale lån.

Les også: Rekordlave renter på nye boliglån til husholdninger

0,25 prosent

Nordea venter et aktivt bolig- og hyttemarked i år. Rentene blir fortsatt behagelig lave, bankens økonomer spår at det kan bli en renteøkning på 0,25 prosentpoeng mot slutten av året.

- Men vi har holdt fast ved kredittpolicyen. 0,25 prosent i økning betyr ikke så mye for kundene men det gir en signaleffekt om at vi ikke vil få ekstremt lave renter til evig tid, sier Storset.

Bankene har fått får kritikk for rentediskriminering av kundene som ikke kan forklares ut fra risiko, men mer ut fra geografi. Boliglånskundene i Oslo øst må ut med høyere renter enn de på vestkanten, og boliglånskunder i storbyene slipper unna med lavere renter enn de som bor i distriktene.

Sikkerheter og betjening

- Vi kan ikke se noe i våre tall at det er en tendens til geografiske forskjeller. Nøkkelen for hvilken rente du får, er sikkerheter, betjeningsevne, men også konkurransen i de ulike markedene. Men geografisk har ikke vi merket noen forskjeller i konkurransen mellom by og distrikt, forsvarer personmarkedsdirektør Randi Marjamaa.

Lånets størrelse kan være en forklaring til forskjellene, jo høyere lån man tar opp, desto lavere blir rentesatsen. Boligprisene og dermed boliglånene blir høyest i byene, men Nordea vil ikke være med på størrelsen som en viktig faktor.

- Rentebetingelsene preges av sikkerhets- og risikobildet. Det er mange år tilbake at vi la vekt på det, da lånebeløpene fulgte kundeprogrammene, avfeier Marjamaa.

At rentebetingelsene er svært gunstige i Oslo, kan også ha noe med at det er en større konsentrasjon av de med høyere lønn i hovedstaden. Betjeningsevnen blir derfor bedre.

Skarp konkurranse

Marjamaa avviser derfor at geografi er en sentral faktor for å forklare renteforskjellene i de ulike delene av Oslo og i landet som helhet.

- Det er ikke vi nødvendigvis det vi ser, det er en skarp konkurranse over hele landet, drevet av foreningsmarkedet. Denne drivkraften er mye større nå enn den var for en del år tilbake, og det gjelder i alle områder, sier personmarkedsdirektøren,

Hun peker på sentrale organisasjoner som LO; YS og Akademikerne som driver konkurransen.

Les også: Nordea med kjempeavtale - Unio-medlemmer får superbetingelser

Nye konsepter

- I tillegg har vi nye konsepter i små, digitale banker. Noen kunder foretrekker rene nettbanker, det gjelder særlig de som har lånt penger før og kan tilby gode sikkerheter. Samtidig ser vi at de som låner de første gangerne, ønsker en god rådgivning.

Nordea tilbyr medlemmer av kollektivordninger en boliglånsrente helt ned mot 1,35 prosent

- Men disse kundene har en annen betjeningsmodell som er mye mer digitalt rettet og derfor en annen type tilbud. For de individuelle kundene er vi mer en rådgivningsbank

Bankene har fått kritikk fra politikere for ikke å oppgi den laveste renten i Finansportalen.

Krever svar

Sentrale politikere som SVs finanspolitiske talsperson Kari Elisabeth Kaski og Arbeiderpartiets Siri Gåsemyr Staalesen vil nå ta opputlånspraksisen og informasjonen bankene gir med finansminister Jan Tore Sanner(H). Nordea Norge føler ikke at de har noe å frykte.

- Våre priser i Finansportalen.no er fra-nivåer og veiledende priser. Det kan være forskjell mellom innrapporterte og veiledende priser, det har hendt at kunder har fått lavere renter enn de veiledende prisene.

- Men foreningsmarkedet bruker sin makt, og disse avtalene er et viktig element for å tiltrekke seg nye medlemmer. På den annen side er det bare 20-30 prosent av medlemmene som benytter seg av tilbudet, sier personmarkedsdirektøren.