Høyre, SV, Frp, Venstre, KrF, Rødt og MDG har kommet til enighet om ny regulering av dagligvarehandelen.
– Det vi gjør er å innføre et krav om at matleverandørene må begrunne hvorfor de gir ulike priser til dagligvarekjedene, sier Lene Westgaard-Halle til VG.
Hun sier til avisen at hun tror grepene de vil gjøre, vil flytte mer makt over fra de mest dominerende kjedene og leverandørene, og over på forbrukeren.
Nå er flertallet av opposisjonspartiene enige om å pålegge dagligvareleverandørene å gi en saklig begrunnelse for forskjeller i innkjøpsprisene og -betingelsene til til Coop, Rema og Kiwi- og Meny-eier Norgesgruppen.
Det er godt kjent at Kiwi- og Meny-eier Norgesgruppen får bedre innkjøpsbetingelser fra flere leverandører enn det Coop og Rema gjør.
Her er forslagene fra Høyre, SV, Frp, Venstre, KrF, Rødt og MDG
1. Stortinget ber regjeringen følge opp vedtak 572 (jf. Innst. 185 S (2020–2021) om usaklig forskjell i innkjøpsbetingelser.
2. Stortinget ber regjeringen vurdere å senke terskelen for når aktører i dagligvaremarkedet anses som dominerende.
3. Stortinget ber regjeringen utrede ytterligere konkurransefremmende tiltak og fremme forslag som kan hindre dominerende markedsaktører i dagligvarebransjen i å misbruke sin markedsmakt til å svekke konkurransen og stå i veien for nye innovative aktører. Herunder vurdere former for regulering av prisdifferanser, og komme tilbake til Stortinget i løpet av 2022. Det er viktig at tiltakene som vurderes bidrar til økt konkurranse, mer mangfold, lavere priser til forbrukerne og at det blir enklere for nye aktører å etablere seg i dagligvaremarkedet.
4. Stortinget ber regjeringen sende på høring en midlertidig forskrift i medhold av konkurranseloven § 14 om usaklig prisdiskriminering, og eventuelt andre bestemmelser om usaklig prisdiskriminering. Følgende hensyn bør være en del av høringsutkastet:
a. En operasjonell definisjon av vesentlig markedsmakt
b. En operasjonell definisjon av hva som utgjør en varekategori
c. En operasjonell definisjon av ulike innkjøpsbetingelser
d. At dersom leverandører med vesentlig markedsmakt skal tilby dagligvarekjeder og grossister ulike innkjøpsbetingelser, skal leverandøren kunne begrunne ulikheten saklig. Det vises til vedtak 572 (jf. Innst. 185 S (2020–2021) for definisjon og konsekvenser av forskjeller i innkjøpsbetingelser som ikke kan begrunnes saklig.
Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget innen utgangen av 2022 med resultatene av høringen, og forslag til videre oppfølging. Det bør inngå i høringsgrunnlaget at forskriftene skal evalueres etter 3 år, og at evalueringen skal fremlegges for Stortinget.
5. Stortinget ber regjeringen utarbeide et regelverk som pålegger kjedene en felles merkeordning for EMV, med kjedenavn, produsent og produktets opprinnelsesland, slik at forbrukerne kan gjøre opplyste valg.
6. Stortinget ber regjeringen om å utrede og fremme sak til Stortinget på egnet måte om virkningene av vertikal integrasjon og EMV har på konkurransesituasjonen, prisene og utvalget. En slik sak må omfatte mulig utvidelse av kjedenes meldeplikt til Konkurransetilsynet til å omfatte kjøp eller leie av produksjonskapasitet, en begrunnelsesplikt ved forskjeller i påslag mellom EMV og uavhengige merkevarer og en hjemmel for Konkurransetilsynet eller Dagligvaretilsynet for å føre tilsyn med bruken av EMV i dagligvaremarkedet.
7. Stortinget ber regjeringen raskest mulig komme tilbake til Stortinget med en konkret plan for oppfølging av stortingsvedtak nr. 577 og 578 (2020–2021) om vertikal integrasjon og egne merkevarer i dagligvarebransjen
8. Stortinget ber regjeringen om å vurdere hvordan en kan hindre bruken av negative servitutter på næringsareal, som hindrer etablering av nye dagligvareaktører.
9. Stortinget ber regjeringen utrede tiltak for å sikre konkurranse og mer åpenhet innenfor grossist- og distributørleddet i dagligvarehandelen, herunder tilsyn med priskalkylene for distribusjonstjenester.
10. Stortinget ber om at arbeidet har høy prioritet og at Stortinget blir involvert i arbeidet på egnet måte.
Vil ha endringer i dagligvarebransjen
Tidligere i vår kom det flere representantforslag om endringer i dagligvaremarkedet, noe Nettavisen har omtalt flere ganger.
- Rettferdige konkurransevilkår i norsk dagligvarehandel, forslag fra SVs Andreas Sjalg Unneland og Torgeir Knag Fylkesnes.
- Representantforslag om å begrense maktkonsentrasjon i norsk dagligvare, forslag fra SVs Torgeir Knag Fylkesnes.
- Sikre like konkurransevilkår mellom uavhengige merkevarer og EMV, forslag fra Venstres Alfred Jens Bjørlo, André N. Skjelstad og Grunde Almeland.
Nå har næringskomiteen på Stortinget frist til 19. mai med å avgi innstilling på de tre ulike representantforslagene om å begrense mataveekjedenes markedsmakt, skriver TV2.
Les også: Varsler undersøkelser i dagligvarebransjen: – Alvorlig bekymret for konkurransen
Frykter høyere matvarepriser
Konserndirektør Stein Rømmerud for Kommunikasjon og Samfunnskontakt i Norgesgruppen sier til Nettavisen at de med dette frykter at prinsippet om frie forhandlinger må vike.
- Vi har ikke sett hele forslaget ennå, men prinsippet om frie forhandlinger er helt sentralt for å holde prisene nede, sier Rømmerud til Nettavisen.
- Det er viktig at kjedene kan forhandle hardt med leverandørene for å holde prisene nede.
Rømmerud har fulgt den politiske debatten om kjedenes markedsmakt tett de siste ukene, og sier det er for tidlig å konkludere.
- Vil forslaget, slik vi kjenner det nå, føre til høyere eller lavere matpriser?
- Høyere, svarer han raskt - og utdyper:
- Det vil i så fall bety at kjedenes egne merkevarer blir viktigere.
Rømmerud sier at det kan være mange grunner til ulike innkjøpspriser, som er fullt lovlig, og at det kan begrunnes med både markedskampanjer, bredden i sortimentet etc.
Kritikerne, som Oda-topp Karl Munthe-Kaas, mener imidlertid at de store forskjellene i innkjøpsbetingelser kun kan forklares ved at Norgesgruppen utnytter sin størrelse til å få bedre betingelser enn konkurrentene.
Coop og Rema tror på lavere priser
I motsetning til Norgesgruppen, tror både Coop og Rema stortingspolitikernes forslag føre til lavere matvarepriser.
– Jeg tror prisene kan gå ned, når vi konkurrerer på mer like vilkår. Det er bra for forbrukerne, påpeker han, og lover at Coop vil sette ned prisene tilsvarende det de får i lavere innkjøpsbetingelser, sier Bjørn Takle Friis, kommunikasjonsdirektør i Coop Norge.
Kårstein Eidem Løvaas, myndighetskontakt i Reitan Retail, som eier Rema 1000, sier at lavere forskjeller i innkjøpsbetingelser mellom kjedene vil føre til lavere priser ut til forbruker. Konkurransetilsynet har fastslått at det dominerende dagligvarekonsernet i Norge og Remas store konkurrent, Norgesgruppen, har opp til 15 prosent bedre innkjøpsbetingelser.
– Dette fører vi tilbake til kundene våre gjennom riktige priser og bedre utvalg. Vi ser også at næringsminister Vestre sier at de ønsker å gjøre noe med dette, sier han til Nettavisen.
Fornøyde
Friis i Coop er veldig fornøyd med nyheten om forslaget.
– Det er helt fantastisk. Vi er ekstremt fornøyd med jobben Høyre og SV har gjort i denne saken. Det er dette vi har etterspurt, sier Friis til Nettavisen.
Han er også veldig fornøyd med at regjeringen ønsker å flytte mer makt over på forbrukerne.
– Dette er musikk i mine ører. Vi er jo eid av forbrukerne, så det skulle bare mangle, sier han.
Friis tror grepene politikerne nå vil gjøre, vil gi en endring i makten til Norgesgruppen.
– Det er viktig at ikke bare volum definerer hvilken pris man skal få fra leverandørene, sier han.
Løvaas i Reitan Retail sier at det ser ut som det kan gjøre konkurransen bedre.
– Det ser ut til at det er stort flertall for å gjøre noe, så dette er gode toner, sier han til Nettavisen.
– Alvorlig bekymret
Tidligere denne uken inviterte næringsminister Jan Christian Vestre dagligvareaktører, fagfolk, næringskomiteen, medier og andre til et dagligvareseminar for å få mer innsikt i problemstillinger knyttet til konkurransesituasjonen.
– Jeg er alvorlig bekymret for konkurransesituasjonen, vi ønsker mer konkurranse, mer mangfold, og lavere matvarepriser, samtidig som de som produserer maten får godt betalt, sa Vestre innledningsvis under et seminar tirsdag formiddag.
Han annonserte samtidig at de vil sette i gang en utredning av egne merkevarer, og vil utlyse et oppdrag før sommeren. Næringsdepartementet vil følge opp med ytterligere grep for å bedre konkurransesituasjonen utover året.
Konkurransetilsynet jobber samtidig med å utrede praksisen med ulike innkjøpsbetingelser.
– Umulig for nye aktører å etablere seg
– Det er fint at næringsministeren engasjerer seg for dagligvarebransjen, fordi det er massevis av muligheter for myndighetene til å påvirke så vi får bedre konkurranse, sa Rema-eier Ole Robert Reitan til Nettavisen torsdag, da vi møtte ham på NHOs årskonferanse.
Han håper utredningene Konkurransetilsynet gjør og utredningene om EMV som Vestre varslet tidligere denne uken, vil føre til at det blir mer konkurranse.
– Vi er glad i å konkurrere, så vi ønsker et marked som ligger til rette for god konkurranse mellom alle aktører, og ikke minst at det er mulighet for nye aktører å komme inn. I dag er det helt umulig å etablere seg i norsk dagligvare for nye aktører, det bør statsråden og Konkurransetilsynet tenke på, sa Reitan.
– Må sørge for lavest mulige priser
Alfred Bjørlo, Venstres medlem i Næringskomiteen, mener det nå er mulig å flytte makt fra de store og mektige aktørene i dagligvarehandelen over til forbrukerne, små og uavhengige leverandører og de som produserer maten vår.
– Jeg er veldig glad for at vi er kommet til enighet, og at vi nå har kommet noen steg videre. Nå har ikke vi bare bestilt nye utredninger, men er helt konkret på noen punkter. Også på vårt insentiv om blant annet felles merkeordning for EMV, sier han til Nettavisen.
Han håper kjedene og de store leverandørene tar de nye forslagene på alvor.
– Det må være mulig å få et mer åpent dagligvaremarked og flere produkter i hyllene. Jeg har en klar forventning om at det blir lavere matvarepriser, sier Bjørlo.
Han legger til at økte råvarepriser, og andre faktorer som fører til økte kostnader for næringslivet, vil kunne gi utslag i matvareprisene. Det kan derfor gjøre det vanskelig å få lavere priser enn nå, men han håper bransjen vil jobbe for å holde prisene nede.
– Det har aldri vært viktigere enn nå å sørge for å gjøre det vi kan for å få lavest mulige priser, sier han.