Gå til sidens hovedinnhold

Innovasjon Norge bør legges ned

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Skattefinansiering av subsidier til private selskaper er like skadelig som skattefinansiering av offentlige monopoler som beskyttes mot konkurranse og slik hindrer bedre tilbud.

Det finnes ingen rasjonell grunn til å tro at man kan sette offentlig ansatte til å velge vinnere i et marked av ideer. Det er absolutt ingenting som tyder på at hverken politikere eller byråkrater er egnet til å investere midler på vegne av skattebetalerne. Hvis et godt team med en god idé ikke kan finne investeringer eller lån i markedet, så er det enten fordi ideen ikke er god nok eller fordi markedet ikke er fritt nok. Det kan ikke løses gjennom mer subsidiering. Det finnes ingen garanti for eller noen vitenskap rundt at en idé som vurderes som god vil lønne seg. Midler som deles ut basert på skjønn kan lett føre til korrupte mekanismer og avgjørelser.

Les også: Fryser Ernas lønn: Sp-Vedum krever lønnskutt for statlige ledere

Reduksjon av skatter og avgifter på inntekt og profitt er det som fungerer for arbeidere, idéutviklere og produktive bedrifter. Alle vet egentlig det, men mange lukker øynene og later som om økonomien kan reddes gjennom å fremstille stadig flere elektroniske tall i bankkontoer og summere dem sammen i et høyest mulig Brutto Nasjonalprodukt (BNP). Norske kroner har ingen egenverdi, samfunnet kan ikke bli mer velstående gjennom å øke antall kroner i omløp. Det er selvfølgelig interessant for de som allerede har store lån og de som er mest kredittverdige, fordi inflasjon og lav rente gir dem vedvarende fordeler. Økningen av antallet kroner er omfordelende, oppover til de som allerede besitter mest. Spesielt lønnstagere i lavt og middels sjikt, små og mellomstore bedrifter som ansetter dem og bedrifter under oppstart, har lite nytte av et slikt regime.

En gang i tiden var det et allment kjent munnhell som lød noe sånt som: "Vi kan ikke leve av å klippe håret på hverandre". Man trenger ikke være liberalist for å innse at det utsagnet forteller noe veldig essensielt om samfunnets økonomi. Tjenester har selvfølgelig en verdi for kunder som velger dem fremfor noe annet, men et samfunn kan ikke leve av tjenester alene. Korn, poteter, kjøtt, fisk, energi, stål, båter, biler, gravemaskiner og så videre, er ikke tjenester, det er produkter. De kan til en viss grad byttes mot tjenester, men uten at noen produserer reelle verdier. Hva skal vi spise og hva skal vi bo i?

Les også: SVs skatteøkninger på 20 milliarder tar livet av næringslivet etter koronakrisen

Slanking av offentlig sektor, med tilsvarende reduksjon av skatter og avgifter er det som skal til for å få økonomien på fote igjen. De fleste innser at det vil fungere, men mange velger kortsynte særinteresser foran bærekraft. Regningen for det valget vil måtte gjøres opp, enten nå eller senere. Desto lengre snuoperasjoner motarbeides og oppgjøret utsettes, jo verre vil det bli spesielt for de med lavest inntektsevne. Nedleggelse av Innovasjon Norge er et enkelt kutt, som sammen med lignende tiltak kan avhjelpe situasjonen og gi større bærekraft i norsk fastlandsøkonomi.