Det er sju år siden den gjeldende planen for helsevesenets kapasitetsbehov ved pandemier ble spikret. «Nasjonal beredskapsplan for pandemisk influensa» er datert 23. oktober 2014 - ett år inn i den første Solberg-regjeringens styringsperiode. Bent Høie (H) var helseminister.
Planen beskrives som et «nasjonalt rammeverk for helsesektorens beredskap» - den uttrykker i klare tall hva som i en pandemi-situasjon vil være nødvendig kapasitet for sykehusinnleggelser, og hvor mange pasienter som vil kreve intensivbehandling i en rekke ulike scenarier.
Les også: Line Vold i FHI: - En alvorlig situasjon
Ifølge planen ville det vært behov for en beredskap på minst 15.000 innleggelser, med mellom 1400 og 2800 av dem på intensivbehandling.
I forrige uke ble det innført inngripende tiltak som rammer hele befolkning, i hovedsak begrunnet med press på sykehusene, som hadde 300 pasienter innlagt og om lag 100 på intensivbehandling - godt under 10 prosent av den kapasiteten helsemyndighetene i 2014 mente det var nødvendig å bygge opp.
Mandag klokken 20 skal regjeringen fortelle om de nye tiltakene. Trolig blir det en nedstengning.
– Befolkningen rammes
Overlege Hans Flaatten ved Haukeland Sykehus i Bergen er ikke imponert:
– Helsedirektoratet har ikke gjort mye for å utrede dette. De har ikke vært interessert i det. Jeg gjorde en henvendelse i 2005 om intensivkapasitet - til direktoratet, departementet og helseforetakene - men ingen ville ta i det. Så dette har gjennomsyret norsk helsepolitikk i de 20-25 årene jeg har jobbet med det.
Nettavisen skrev nylig om voksende motstand mot de nasjonale tiltakene. Der mente UiO-professor og jurist, Hans Petter Graver at hele befolkningen nå må ta konsekvensene av politikernes unnlatelsessynder.
– Myndighetene har ikke kontroll over pandemien, men de har kontroll over kapasiteten i helsetjenesten. For at restriksjoner skal være proporsjonale, må de i det minste vise at de har en plan for hvordan den skal forbedres. Nå skyver de belastningen for egne og den forrige regjeringens unnlatelsessynder over på befolkningen og på de som rammes av tiltakene.
– Det må vi ha kapasitet til å møte
En tabell som skisserer ulike scenarier kan leses på side 83 i planen fra 2014.
Her regner helsemyndighetene med at et utbrudd av en influensalignende pandemi med reproduksjonstall 1,4 (R-tallet) ville føre til at mellom 550 og 5620 personer ville ha behov for intensivbehandling, avhengig av alvorlighetsgraden i utbruddet.
Tabellen kommenteres slik:
«Basert på ovenstående simuleringer, har vi planlagt for et realistisk forløp, som vi må ha kapasitet til å kunne møte».
På side 84 i rapporten står dette:
«Helse- og omsorgstjenesten må kunne ta seg av omkring 160-280.000 ekstra kontakter, sykehusene må kunne ta imot opptil 14-16.500 innleggelser, hvorav 1.400-2.800 krever intensiv behandling. I toppuken kan det forventes at 3-500 pasienter vil ha behov for mer intensiv behandling».
Les også: De nye tiltakene møter større motstand enn tidligere
Når sender både FHI og Helsedirektoratet signaler om at de nye innstrammingene blir svært strenge.
Selv om antall innlagte er på rundt 10 prosent av det 2014-planen fastslo ville være nødvendig under en lignende pandemi, så pekes det på nettopp at vi står i fare for å sprenge kapasiteten på sykehusene.
Helsedirektoratet sier til Nettavisen at de har kapasitet til 1200 intensiv-pasienter, men bare i en kort periode. Se fullt svar lenger ned i saken.
– Vi har for få plasser, selv i en normalsituasjon
Sammen med sine legekollegaer Stian Kreken Almeland, Kristian Strand skrev Flaatten i mai 2020 en kronikk i Tidsskrift for norsk legeforening. Her slår de alarm om intensivberedskapet i norsk helsevesen.
De skriver at til tross for gjentatte rapporter og velkjent dokumentert behov, helt siden 2009, er ikke intensivkapasiteten bygget opp til et nødvendig nivå.
– Hvordan synes du det har gått siden dere skrev innlegget?
– Det har vel gått som det gjorde før pandemien kom: Ingenting. Det har ikke skjedd noen strukturelle endringer i norsk helsevesen som har gitt økt intensivkapasitet. Det innrømmer også helsedirektøren, at det kanskje har kommet 4-5 senger, sier Flaaten.
Les også: Boris Johnson: – Ikke gå på jobb, men dra gjerne på fest
– Vi har mange ad hoc-løsninger for å skaffe plass til covid-19-pasienter, men ingen varige løsninger, sier Flaatten som har jobbet på intensivavdelingen på Haukeland siden 1994.
For Norge trenger flere varige intensivplasser, også utenom en pandemi, mener overlegen.
– Det er en lang rekke årsaker til at disse sengene opptas, og det blir ikke færre av dem.
– Vi har for få intensivplasser etter en normalsituasjon. Det er det samme antallet som under svineinfluensaen i 2009. For 12 år siden. Og det har skjedd mye siden da, med en eldre og eldre befolkning. Det fører med seg at det blir flere intensivpasienter. Politikerne har visst ikke fått med seg at de eldre legger beslag på mer og mer sykehuskapasitet. De eldre blir friskere, men ikke alle. Det blir også flere syke eldre.
Les også: Høyre vil ha tidlig juleferie for å dempe smittetrykket i Oslo-skolen
Nettavisen har vært i kontakt med overlegene Flaatten skrev kronikken sammen med i fjor vår. De har lest intervjuet og tilslutter seg sin kollega.
Liten kapasitet
Flaatten viser også til en rapport som en gruppe leger og intensivsykepleiere laget til helseforetakene i 2019. Den slår blant annet fast at
- grunnet eldrebølgen vil behovet for intensivplasser øke med 25-30 prosent i 2040, gitt at andre forhold ikke endrer seg.
- når man ser kapasiteten opp mot de sammenlignbare landene Irland, Nederland, Skottland og Sverige, så er det kun Skottland som ligger på et lavere nivå.
- kapasiteten varierer stort geografisk. Helse Vest har lavest kapasitet, med 3,5 senger per 100.000 innbyggere. Men til gjengjeld har Helse Vest færrest opphold på intensiven.
Les også: Høyre vil ha tidlig juleferie for å dempe smittetrykket i Oslo-skolen
– Forstår du hvorfor politikerne mener det er for kostbart å ha en høyere intensivkapasitet, også på permanent basis?
– Ja, høyere enn det vi har behov for, kan jeg forstå. Norsk intensivkapasitet skal ikke dimensjoneres etter behovet i en krisesituasjon. Men vi vil ha behov for økt kapasitet for å klare oss mellom pandemiene. Det vil da også være gunstig i en pandemi at vi ikke kommer på bar bakke så fort, svarer overlegen.
– Hva synes du om at det ikke har vært en styrking av intensivkapasiteten siden rapporten i 2014?
– De har sovet i timen. Senest i DSB-rapporten i 2018 om mulige kriser i samfunnet blir pandemi lagt fram som det mest sannsynlige scenarioet. Og nummer to er legemiddelmangel. Nå har begge slått til.
Høyre: – Ikke riktig
Høyres helsepolitiske talsperson, Tone Wilhelmsen Trøen, mener det ikke er riktig at man ikke har gjort noe.
– Det er ingen tvil om at situasjonen er krevende ved flere sykehus, og at den har vært det over lang tid nå. Det er ikke riktig at vi ikke startet et langsiktig arbeid under pandemien med å styrke den permanente intensivkapasiteten. Det er heller ikke riktig at det ikke har «skjedd noen ting med intensivkapasiteten».
– Høyre i regjering iverksatte flere viktige kortsiktige tiltak, blant annet ved å bevilge 5,5 milliarder mer til sykehusene for å håndtere koronautfordringene. Det ble skaffet til veie 400 flere respiratorer og 3.100 ansatte har fått internopplæring i intensivbehandling av Covid-19 pasienter, sier hun.
– Det har vart i to år, og ingenting skjer
Flaatten gir politikerne skylda for at mange sykepleiere nå slutter eller sykemelder seg.
– Det ser ut til at den lille kapasiteten vi har blir enda verre, for nå slutter jo sykepleierne i hopetall, så da går vi fra asken til ilden. Det er jeg veldig bekymret for.
– Hva kan man gjøre for å motvirke det?
– Det er for sent nå. De er allerede så slitne, og ønsker ikke en ny dugnad. Det ser jeg på egen avdeling og hører fra andre avdelinger at sykepleiere begynner å slutte. Én ting er å stå i en topp noen uker, som vi først forestilte oss. Men når det begynner å vare i to år, og ingenting skjer - ingen ser alvorligheten i det - så skjønner jeg godt at de ikke orker mer. Men det forsterker jo problemet.
Les også: Kort tid mellom vaksinedoser kan ha ført til at flere eldre er blitt innlagt
Man ikke løst problemet helt, selv om man startet i mars 2020 - men verdien at å starte et langsiktig arbeid ville vært høy, forteller han.
– Du ville ikke klart å ruste opp dette på de to siste årene, men du kunne startet en prosess, slik at folk så lyset i enden av tunnelen. Det er det lyset vi ikke ser.
Les også: Oslos byrådsleder Raymond Johansen er koronasmittet
– Jeg håpet det skulle bli litt bedre med en ny regjering, for den andre regjeringen viste veldig liten interesse for å øke intensivkapasiteten. Verbalt viste de det i opposisjon. Kjerkol presenterte i fjor høst et forslag om å øke intensivkapasitet og intensivutdanning. Det stemte daværende regjering ned. Så får vi se om de følger det opp nå. Jeg håper det, men så langt er jeg ikke veldig imponert.
– Personell er en utfordring
Divisjonsdirektør Johan Torgersen i Helsedirektoratet svarer på kritikken via epost:
– Helsedirektøren har uttalt at vi har kapasitet til å håndtere 4.500 innlagte covid-paienter på sykehus, og inntil 1.200 på intensiv – men det gjelder kun en kort periode, sier Torgersen.
– Vi har materiell, men slik situasjonen er nå, er personell en utfordring. De vi har er i tillegg slitne etter en langvarig pandemi. Det er gitt oppdrag til de regionale foretakene om å øke utdanningen av intensivsykepleiere, men det tar tid.
Torgersen påpeker at det er de regionale helseforetakenes ansvar å sørge for at spesialisthelsetjenesten har kapasitet til å levere forsvarlige helsetjenester.
Høyre vil øke kapasiteten
Trøen i Høyre påpeker at det er gjort et arbeid med å kartlegge behovet under en pandemi, og at Høyre ønsker å øke intensivkapasiteten permanent.
– Helseforetakene ser nå på hva som er behovet for tilstrekkelig intensivkapasitet i en normalsituasjon. Selv om vi avventer dette arbeidet, mener Høyre at det vil være behov for å øke kapasiteten permanent.
Les også: Indre Østfold kommune innfører hjemmeskole siste uka før jul
Hun er enig i at man må følge opp 2019-rapporten, som varsler om et økt behov for intensivplasser.
– Det har vært et varsel om fremtidig mangel på intensivsykepleiere lenge, og en rapport fra 2019 viser at frem mot 2040 vil det være behov for 25-30 prosent økt intensivkapasitet. Selv om jeg skulle ønske arbeidet hadde kommet lenger, er jeg glad for at det er satt i gang utdanning av 100 intensivsykepleiere nå. Men det må gjøres mer.