Gå til sidens hovedinnhold

Investeringsdirektør advarer: - Bitcoin er for tomsinger

Bitcoin har nok en gang falt kraftig: – Kryptovalutaer som bitcoin har egentlig ingen verdi, mener investeringsdirektør Robert Næss i Nordea.

Næss har flere ganger vært skeptisk til prisingen av vekstaksjer. Vi finner mange av dem innenfor miljøteknologi, og noen av aksjene er hittil i år mer enn halvert i verdi. Tilsynelatende har mange investorer ukritisk kastet seg over disse aksjene med det rekordlave rentenivået.

Mange investorer har også kastet seg inn i kryptovalutaer, som Bitcoin. Avkastningen (se lenger ned) har for mange vært helt eventyrlig, men med store svingninger. Nedturene er til dels brå og brutale, sånn sett minner kryptovalutaer om vekstaksjer.

- De fleste mener at kryptovalutaer er en viktig teknologi, men at prisingen er altfor høy, sier Næss til Nettavisen. Han kommer med følgende advarsel:

Les også: Kryptovaluta eksploderer - passerer ny milepæl

Tomsinger

- Hvis jeg skal være stygg, er det tre aktører innenfor kryptovalutaer: Det er tomsingen, luringene og ignorantene.

- Tomsingen er vedkommende som kjøper krypto og tror han blir rik. Luringene er de som tjener penger på tomsingen. Det gjør de gjennom produksjon av miningutstyr, drifte kryptobørser og å børsnoterte selskapene som skal tjene på euforien, sier Næss.

Mining er en spesialbygget datamaskin som yter datakraft til et bestemt nettverk - blokk-kjede - for å løse matematiske problemer.

- Og hvem er de ignorante?

- Det er resten av oss. Vi vil merke en negativ effekt på klimaet og høyere PC-priser, samt delvis høyere bilpriser på grunn av mangel på datachiper, svarer Næss. Og nå har han fått støtte fra uventet hold.

Tesla-gründer Elon Musk har omfavnet Bitcoin, men har nå snudd. Musk gikk natt til torsdag norsk tid ut og sa at Tesla ikke lenger vil akseptere Bitcoin som betaling på grunn av akkurat miljøet. Det førte til et ras i verdiene på kryptovalutaer, som Bitcoin.

- For noen uker siden støttet han et syn om at Bitcoin var bra for miljøet, ettersom det høye strømforbruket ga insentiv til å bygge ut mer fornybar energi. Jeg syntes at det argumentet var like sterkt som at «en pyroman sier at han tenner på hus for å at det skal bli færre branner», kommenterer Næss. Vi skal komme tilbake til dette senere.

Les også: Ny kryptovaluta knuser bitcoin

Ekstreme forskjeller

Bitcoin er den klart ledende kryptovalutaen med bortimot halvparten av markedet, men de er langt fra alene. Totalt finnes nå over 4500 kryptovalutaer i markedet. Nedenfor har vi med Nordea og Næss som kilde satt opp avkastningen for ulike kryptovalutaer hittil i år. Tallene er per 10.05, før det seneste kursraset.

Som vi ser av tabellen har det vært en helt vanvittig avkastning for en del av kryptovalutaene, opp mot 68 000 prosent (!). Det vil si at 1000 kroner investert i kryptovalutaen VAI ved nyåret er verdt hele 680.000 kroner i dag.

I den andre enden finner vi Bounce Token med et fall på 91 prosent. Tusenlappen er redusert til under 90 kroner.

- Ja, det er en betydelig forskjell i avkastning mellom de ulike kryptovalutaene, sier Næss.

Les også: Bitcoin i fritt fall

Alle er verdiløse

- Men jeg har ikke lyst til å kommentere hva som driver avkastningen i de ulike kryptovalutaene mot hverandre. Grunnen til det er at jeg tror at ingen av dem har verdi.

- Er det så ille?

- Ja, jeg mener at verdien skal i null. Det som er vanskelig er å estimere, er hva som skal bringe de ned dit. En katalysator kan være at større investorer går ut og sier at her bør man ikke være investert.

- Hva er det som kan holde kursen oppe?

- Det er hvis investeringsbanker som JP Morgan, Fidelity, Goldman Sachs og Morgan Stanley gjør alvor av å se på krypto som en investeringsklasse. Da kan det komme inn mye penger. Ettersom det er et begrenset antall Bitcoin, kan prisen gå opp.

Les også: Spådde bitcoin til himmels og den seksdoblet seg på seks måneder. Spår nå halvering av bitcoin neste tre måneder

Pyramidespill

- Sånn sett fungerer det som et pyramidespill. Jo flere som kommer inn jo, høyere kan kursen bli, advarer investeringsdirektøren.

Næss tror at mange som kjøper kryptovaluta egentlig kjøper en fordring på et selskap. Hvis du eksempelvis handler Bitcoins på kryptobørsen NBX, kjøper du ikke egentlig en kryptovaluta selv.

- Nei, du får en kontrakt som gir samme avkastning. Fordelen med det er at Bitcoin er tungt og dyrt å handle på virkelig. Ulempen er at du kan ha kredittrisiko mot børsen, sier Nordeas investeringsdirektør.

Kan kopieres

Men hva er det som gjør at selve «mynten» Bitcoin har en verdi? Næss forstår ikke det. Han sier kildekoden er åpen. Hvem som helst kan kopiere den og lage sin versjon av Bitcoin. Bitcoin er også tungvint å betale med, med gebyrer på hundrevis av kroner for hver handel.

Det kan ta timer og dager å få betalingen gjennom. Næss mener derfor at Bitcoin fungerer dårlig som betalingsmiddel, ettersom det er maksimalt 1 MB data per 10. minutt. Det gir inntil syv Bitcoin-transaksjoner i sekundet, mot eksempelvis 65.000 for Visa.

Og så mener investeringsdirektøren at Bitcoin er upraktisk. For å kunne bruke kontoen må du huske din private nøkkel. Den kan være E9873D79C6D87DC0FB6A5778633389F4453213303DA61F20BD67FC233AA33262 (ja, du leser riktig).

2000 milliarder borte

- Dersom koden kommer bort, er pengene borte for alltid. Det gjelder én av fem Bitcoin i dag, hevder Næss. Han har estimert at Bitcoins for svimlende 2000 milliarder kroner er mistet som følge av glemt kode.

Så har vi sikkerheten. Ifølge Næss praksis er det fem kinesiske pooler med delvis ukjente eiere som kontrollerer alle betalingene. Kryptovalutaene motvirker den reguleringen man har hatt i finansbransjen med hvitvasking og å kunne spore pengeoverføringer.

Til slutt har vi det enorme strømforbruket. Næss betegner kryptovalutaer som Bitcoin som en miljøbombe.

Meningsløst

- Kryptovalutaene er ansvarlig for enorme CO2-utslipp som er meningsløse. Min påstand er at på grunn av en unødvendig rutine, bruker Bitcoin mer strøm enn det alle husholdningene i Norge bruker på tre-fire år. Dette forbruket vil øke de neste årene, sier Næss.

Han har beregnet at strømforbruket knyttet til kryptovalutaer tilsvarer utslippet fra hele 35 millioner dieselbiler.

- Jeg har jobbet mye med det og programmert min egen prototype på en kryptovaluta. Under det arbeidet har jeg funnet ut at Bitcoin faktisk fungerer dårlig teknisk. Det enorme strømforbruket er helt unødvendig. Med en enkel endring i kildekoden kunne man ha unngått hele strømforbruket, hevder Næss.

Luft

Og da er vi tilbake til Tesla og Musk. Næss mener at siden Bitcoin holdes oppe av luft, kan miljøargumentet bidra til en svakere utvikling fremover.

- Det kan jo også tenkes at Elon Musk er presset av myndighetene når det gjelder Bitcoin. Selskapet mottok 518 millioner dollar bare i første kvartal i kvoter for miljøbonus. Uten disse pengene ville jo Tesla hatt et stort underskudd, sier han.