– Jeg begynte å få dårlig samvittighet. Jeg leverte ikke på jobb og jeg leverte ikke hjemme. Dårlig pappa, dårlig leder.
Torstein Martinsen følte hele tiden på at han egentlig burde være et annet sted.
– Du sitter hjemme med barna dine, men tenker at du heller bør være på jobb og svare på noen e-poster. Du sitter på jobb til klokken fem, men føler at du heller burde vært hjemme for å kjøre barna til fotballtrening. Ved middagsbordet satt jeg med mobiltelefonen under bordet og sjekket e-poster mens jeg latet som jeg var til stede med barna.
Torstein har gjennom store deler av voksenlivet jaget etter penger, suksess og resultater. Han startet som elektriker og utdannet seg senere til å bli ingeniør. I arbeidslivet har han hatt flere lederstillinger i bransjen. Prestasjoner ble identiteten hans. Gjennom tilbakemeldinger som «du er rå, du leverer» fikk han anerkjennelsen han trengte – og som han ikke klarte å gi seg selv.
– Jeg var drevet av den tilbakemeldingen, redd for å mislykkes og å ikke være god nok.
Har du en personlig erfaring fra arbeidslivet du ønsker å dele med leserne våre? Ta kontakt med journalisten på [email protected].
– Jeg følte meg helt ræva
Småbarnsfaren skulle ikke bare prestere på jobb, men i alle aspekter av livet.
Han skulle trene sju dager i uken, ha «sixpack»-magemuskler, eie drømmehuset, være den beste pappaen og den beste samboeren, ha den kuleste bilen og den feteste motorsykkelen.
– Og selvfølgelig feste hardest på byen og bruke mest penger. Jeg skulle maksimere alt i livet, og det endte med at jeg ble utbrent.
I 2011 kom den første smellen. Torstein jobbet på som alltid, leverte gode resultater og fikk som følge enda mer ansvar.
– Jeg blødde neseblod nesten hver dag i tre måneder, men jeg overkjørte det signalet og tenkte ikke på å ta pauser. Jeg skulle jo levere. Jeg hadde mange prosjekter og et stort ansvar, så jeg puttet masse papir opp i nesa til det ikke rant mer og knakk nesten totalt sammen til slutt.
I fritiden begynte han å lære om mentaltrening og meditasjon. Torstein visste at han måtte ta grep.
– Jeg følte meg helt ræva både innvendig og utvendig.
Likevel da et nytt og spennende jobbtilbud ble kastet på han, takket han ja. Rollen var enda et hakk opp i systemet med flere oppgaver og mer ansvar.
«Flink gutt»-syndrom
I det nye selskapet fortsatte Torstein i samme onde spiral med å presse seg selv til å jobbe hardt, og samtidig ha dårlig samvittighet overfor familien. Slik fortsatte han i mange år og gjennom ett jobbytte til.
– Jeg jobbet livet av meg i årevis. Det er vi som har «flink gutt og flink pike»-syndromet som blir utbrent. Næringslivet elsker sånne folk som gir alt for jobben.
I den siste jobben han hadde i næringslivet møtte han motstand. Bedriften nedbemannet andre ledere. Torstein kjente på et enormt press.
Gjennom 2019 følte Torstein at han ble mer sliten, mer grå, mer irritert på samboeren og mer fraværende i barnas liv. Alt var feil. Til tross for at han la inn innsats i å meditere og trene hjernen, klarte han ikke å unngå en ny smell.
– Jeg fikk migrene og neseblodet kom tilbake.
Sommeren 2019 tok han turen til legen.
– Legen spurte «hvorfor er du her?» og da begynte jeg å gråte. «Jeg er så sliten», svarte jeg. Jeg knakk helt sammen. Legen snudde seg og skrev ut sykemelding. Han hadde sikkert sett det skje tusen ganger før.
Torstein fikk beskjed om at han i første omgang var sykemeldt i to uker.
Martine får avslag på avslag: – Jeg er litt redd
Fikk sparken
I kulissene raknet det 17 år lange forholdet med samboeren. Én kveld ble det slutt.
Samme kveld bestemte Torstein seg for at han måtte ta grep for å bryte ut av den negative spiralen.
Han skrev et brev til seg selv der han lovte å si opp jobben sin innen ni måneder – uansett om han var klar eller ei. Nå skulle han endelig starte reisen mot å jobbe med det han brenner for – nemlig veiledning og coaching av ledere og mennesker i ulike situasjoner.
Denne reisen skulle starte tidligere enn antatt. Dagen etter, kun 10–12 timer etter samlivsbruddet, hadde Torstein det faste månedlige planleggingsmøte med lederen sin.
Der ble han møtt med en overraskelse. Torstein får beskjed av sjefen sin om at ledelsen må omstrukturere organisasjonen og kutte kostnader. De hadde blant annet fjernet Torsteins stilling fra organisasjonskartet.
– Det var et tilsvarende vondt brudd som jeg hadde dagen før. Samtidig hadde jeg jo skrevet om dette for 12 timer siden.
I etterkant fikk Torstein flere jobbtilbud og gjennomførte et par intervjuer. Men småbarnsfaren visste at han ikke kunne gå inn i en ny lederstilling i bransjen. Han kunne ikke lenger ofre familielivet og helsen for å jobbe.
– Jeg kunne ikke gå rett inn igjen i samme rolle med mer ansvar, lengre timer, mer reising og være enda mer borte fra barna. Det var ikke i tråd med det indre kompasset mitt.
I starten av Torsteins tid som arbeidsledig var småbarnsfaren supermotivert til å starte det nye forretningseventyret. Han gikk «all in» – men samtidig var han sliten, deprimert og redd for hva fremtiden hadde i vente.
– Jeg gikk på en ny smell. Jeg prøvde å coache og veilede andre samtidig som jeg selv slet med å komme meg ut av døren.
50-tallet kan gi oss løsningen på matvarenes priskrise
– Det kostet alle sparepengene mine
Torstein bestemte seg for å kutte ut coachingen etter ett halvt år for å dykke dypt i hvem han selv egentlig var.
– Det kostet alle sparepengene mine, og sluttpakken jeg fikk. Jeg måtte låne penger til slutt for å klare meg. Jeg hadde like mye utgifter som før, pluss at jeg leide en leilighet til 17.000 kroner. Til slutt hadde jeg så lite penger at jeg flyttet hjem til mamma og pappa.
Der bodde han i to måneder i slutten av 2021 for å få en pustepause. 2022 ble et bedre år for hjernen og i jobben som selvstendig næringsdrivende. Torstein møtte sin nåværende bestevenn på et pustekurs. Sammen startet de et online-kurs i mentaltrening.
I tillegg jobber Torstein oppdragsbasert for Antidoping Norge, hvor han forteller om tiden han brukte steroider og veien ut av et tungt miljø.
– Vi vil hjelpe mennesker med å skape et godt liv – og på å jobbe med frykten for avvisning, frykten for å ikke være bra nok og for å ikke ha nok penger. Vi har så mange frykter som holder oss igjen og begrenser oss.
Seks timer søvn fordelt på 72 timer. Man kan jo spørre seg hvor forsvarlig det er
Vil hjelpe unge menn
Avslutningsvis forteller han at han ikke angrer på valget om å gi seg i bransjen han har dedikert store deler av voksenlivet til.
– Den eventyrlige nærheten og kontakten jeg har med barna mine nå er uvurdelig. Det er verdt alt av slit, frykt og dårlig råd. Jeg tror kanskje mange mannlige ledere kjenner litt på at de ikke strekker til som far.
Som selvstendig næringsdrivende holder han også samtalesirkler for menn.
– Man trenger ikke bare være maskulin, sterk og fremoverlent. Det er viktig å tørre å vise svakhet og sårbarhet, og å lytte og være til stede.
Et avvik mellom krav og kontroll
Professor i helsepsykologi og psykologspesialist i stressmestring, Silje Endresen Reme, forteller at dette høres ut som et klassisk tilfelle av utbrenthet.
– Et av de viktigste tegnene på at det begynner å gå galt er at han hele tiden føler han burde vært ett annet sted. Det er det avviket mellom krav og kontroll – det som er og det som burde være. Det er et avvik som ikke er farlig midlertidig, men hvis det varer over lengre tid. Hvis stressaktiveringen ikke slår seg av, begynner det å bli farlig.
Her har Torstein, ved å bli mer bevisst på hva som er viktig for han livet, tatt kontroll over situasjonen, påpeker Reme.
– Det blir innledningsvis kanskje nedprioritert og det var et område som betydde mye for han. Mot slutten ser det ut som han lever mer i tråd med verdiene sine.
Til tross for at Torstein fant ut at topplederstilling ikke var noe han lenger ønsket å jage etter, er det mulig å skape en balanse.
– Det er ikke alle som jobber hele døgnet. Det er sikkert fullt mulig å ha en god balanse, samtidig som det nok er mange som synes det er vanskelig å kombinere jobb og fritid. Man må nok ofre noe fritid og kanskje ikke være like mye til stede, sier Reme.
Fordelen med å være leder eller toppleder at man ofte har større grad av autonomi og kontroll, påpeker hun. Som mellomleder derimot, møter man til tider en mer utfordrende situasjon.
– Man har fordeler og ulempe med å være mellomleder. De sitter i en dobbel skvis. Ofte har de en del ansvar, men lite kontroll. De blir ofte budbringere fra toppen og må styre, men blir mottakere av mange problemstillinger som de ikke har mulighet å gjøre noe med. De er mottakere av mange emosjonelle konflikter som kan skape stress.
Nav sponser influenserkurs: – Hårreisende
Ekspertens råd for å takle stress
– Hvordan skal man unngå å bli utbrent?
– Vi må ta en sjekk innimellom og kjenne på hvordan det står til. Gjenkjenn varsellampene og tegnene. Dette kan være at man sover dårlig, ikke klarer å roe seg om kvelden og kjenner at stressnivået er høyt.
Reme forteller at utbrenthet ikke er en offisiell diagnose. Derfor har man ikke et tydelig bilde av hvordan situasjonen er i befolkningen. Men mange erfarer å være utbrent.
– Selvrapport stress er høyt. Det er ikke tvil om at mange opplever mye stress, sier Reme.
– Vi er mye mer tilgjengelig for jobben døgnet rundt. Det er vanskelig å koble av, men viktig med tid til restitusjon og gode rammer, legger hun til.
Her må man selv ta ansvar og vurdere hvilke endringer man kan gjøre.
– Det er ikke alltid jobben som gir dette stresset, men på jobb kan man få en avklaring rundt sin egen rolle og ansvarsfordeling.
Endre understreker at den beste medisinen for stress er sosial støtte. Dette er godt dokument.
Samtidig ønsker Reme å utfordre hvordan vi ser på stress. Det må ikke alltid være negativt.
– Stress har fått et ufortjent dårlig rykte. Det er en forskjell på det sunne og usunne stresset. Det er ikke farlig å ha det travelt og bli utfordret så lenge man opplever mestring og ikke kjenner på det store avviket.