*Nettavisen* Økonomi.

Jan Ludvig Andreassen: - Rentene kommer antageligvis aldri til å stige igjen

Jan Ludvig Andreassen, samfunnsøkonom og sjeføkonom i Eika Gruppen.

KRITISK: Jan Ludvig Andreassen, samfunnsøkonom og sjeføkonom i Eika Gruppen. Foto: Trond Lepperød (Nettavisen)

Drømmer du om bedre lønn og økonomisk vekst etter korona-krisen? Glem det, sier to av Norges fremste økonomer.

09.08.20 21:20

- Antageligvis går vi inn i en verden der rentene aldri kommer til å stige igjen, i hvert fall ikke mer enn pluss minus 0,5 prosentpoeng de neste tretti årene. Det avspeiler at det ikke blir noe økonomisk vekst, inflasjon eller lønnsvekst, sier Jan Ludvig Andreassen, sjeføkonom for Eikagruppen, til Nettavisen.

Norge opplever nå en økonomisk nedtur nesten uten sidestykke i kjølvannet av koronaviruset. Andreassen heller kaldt vann i årene på alle som tror at vi skal tilbake til «normal» økonomisk vekst etter koronakrisen.

Les også: Stjernesmell for svenskenes økonomi

- Neste år får vi sikker en økonomisk vekst tilsvarende nedgangen i år, men sett over to år blir det nullvekst. Den økonomiske veksten har vært avtagende lenge. Nå er oljealderen på hell og vi har en eldrebølge på trappene, så da er det naturlig at de trendene forsterker seg. Det blir ikke noe økonomisk vekst det neste tiåret, men det blir heller ikke noen lønnsvekst, sier Andreassen.

Advarer boligkjøperne

De siste årene har norske regjeringer svart på de store økonomiske utfordringene gjennom å øke oljepengebruken. Andreassen mener imidlertid ikke det er et alternativ når oljebransjen er så svekket som den er nå.

- Vi skal aldri mer putte inn penger på oljefondet, vi skal bare ta ut penger av det. Det er en ny æra i så måte, sier Andreassen.

Les også: Fremtidsforsker Martin Ford: - Vi står overfor en enorm omveltning i arbeidslivet

Et av lyspunktene økonomisk for Norge det siste halvåret er boligprisene, som har økt hele fem prosent, til tross for en tilnærmet kollaps i økonomien generelt. Prishoppet er godt hjulpet av en nær halvering av boliglånsrenten.

Les også: Full kok i boligmarkedet: Ny oppgang i juli

Andreassen advarer imidlertid de som tror de vil få boligprisveksten og høyere lønn fremover.

- Jeg håper de som har kjøpt bolig i sommer tar inn over seg at det er genuint over for norsk industri i makroperspektiv. Det blir ikke mer vekst i antall arbeidsplasser og heller ingen lønnsvekst. Hvis du ser på stagnante land som Italia og Japan, så er det ingen vekst i gjennomsnittsboligen på flere tiår.

Kaller boligboomen et blaff

Andreassen tror vi kan forvente en prisutvikling på linje med lønnsveksten, men at det blir økende forskjeller på by og land:

- I sentrale bystrøk kan vi kanskje ligge på pluss 1-2 prosent i året, men det blir mer fraflytting fra bygdene med dagens distriktspolitikk, og da faller boligprisene.

Trenden har egentlig vært slik siden 2017, og sommeren hopp i boligprisene er et unntak, understreker Andreassen. På dette punktet får Andreassen støtte av NHOs sjeføkonom Øystein Dørum:

- Det boligmarkedet vi har hatt de siste månedene står ikke i forhold til det langsiktige bildet vi har for norsk og internasjonal økonomi. Det er et avvik, som er litt kunstig, og jeg vil kalle det et blaff. Årsaken ligger i rentekuttene - det koster ingenting å låne. Effekten av dette kan vare litt til, men den er ikke langsiktig.

Les også: Sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen: - Flytt kvinner ut av byen så de kjeder seg og får masse barn


Færre jobber

Både Dørum og Andreassen peker på langsiktige endringer som får varige konsekvenser for norsk økonomi, og i konsekvens også for boligmarkedet.

- Oljealderen er på hell. Vi går fra pluss til minus, og med det er det mindre grunn til å tro at vi skal være et annerledesland. Det er ingenting som kan erstatte oljearbeidsplassene målt i verdiskaping per arbeidsplass, sier Dørum.

Klikk på bildet for å forstørre. BEKYMRET. NHO og sjeføkonom Øystein Dørum er bekymret for verdiskapningen fremover og for store skatteøkninger.

MIDLERTIDIG EFFEKT: - Det boligmarkedet vi har hatt de siste månedene står ikke i forhold til det langsiktige bildet vi har for norsk og internasjonal økonomi, sier NHOs sjeføkonom Øystein Dørum. Foto: Terje Pedersen (NTB scanpix)

Høyere varig arbeidsledighet og mindre tilgang på arbeidsplasser med høy verdiskaping vil dempe etterspørselen og dermed prisveksten, mener økonomene.

- Det blir ikke noen ny industrialiseringsæra, og masseturisme fra Asia og store konferanser kommer ikke tilbake i 2021, sier Andreassen.

Han mener at problemet til Norge er at det ikke skapes nok nye arbeidsplasser.

- Det blir ikke flere sysselsatte i industri, eller hotell og restaurant. All veksten kommer i de såkalte «trøste og bære»-yrkene, som sykepleier, voksenopplæring og så videre. Det er veldig bra det, siden det er 10-20.000 jobber hvert år, men det er ikke mye utover det, sier han.

- Kan ikke Norge få økonomisk vekst gjennom nye næringer, som sjømat eller fornybar energi?

- Ja, i teorien kan vi det, men det er ikke lett å peke på hvilke bransjer det i så fall skulle være. Vi hadde jo tro på vindkraft en stund, men det har blitt mye trøbbel der det siste, sier Andreassen.

Klikk på bildet for å forstørre. Oslo 20200106. Henning Lauridsen presenterer boligprisstatistikk for Eiendom Norge for desember 2019 under pressekonferansen mandag formiddag.

LITE KORONA-EFFEKT: Henning Lauridsen, administrerende direktør i  Eiendom Norge, som fører boligprisstatitikken i Norge, peker på at arbeidsledigheten først og fremst har rammet grupper med lav andel av boligeiere. Dette kan være noe av forklaringen på en begrenset korona-effekt i markedet, tror han.  Foto: Stian Lysberg Solum (NTB scanpix)

- Korona har ikke påvirket så mye

Henning Lauridsen, administrerende direktør i Eiendom Norge, er enig i at salgsboomen i sommer trolig er midlertidig.

- Jeg er nok på linje med de andre. Mer langsiktig kommer vi sannsynligvis ned på en moderat prisvekst på to-tre prosent, slik vi har hatt det de siste to-tre årene. Hovedeffekten av nullrente er kanskje tatt ut allerede, og i hvert fall i løpet av de neste månedene.

Ifølge Lauridsen har ikke koronakrisen hatt så stor direkte innvirkning på boligmarkedet. Grunnen, mener han, er at arbeidsledighet først og fremst har rammet den firedelen av de sysselsatte der relativt få eier bolig:

- Andelen som eier bolig i dette segmentet er på 48 prosent, og store deler av ledigheten er i dette segmentet, for eksempel hotell- og restaurantbransjen.

I likhet med Andreassen tror Lauridsen de regionale forskjellene vil øke, også mellom byene. I Stavanger-regionen har boligmarkedet allerede i praksis falt - med en prisvekst på 14 prosent de siste ti årene, altså godt under den generelle prisveksten, bemerker Lauridsen. I Oslo har til sammenlikning boligprisene økt med 106 prosent i samme periode.

- Presset i Oslo vil fortsette. Den politiske viljen til å regulere boligpriser er ikke sterk nok.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.