Gå til sidens hovedinnhold

Jan Ludvig Andreassen tror korona bare er starten: – Vi kommer til å være mye mer usikre

Jan Ludvig Andreassen tror vi kan vente oss store endringer i arbeidslivet fremover som følge av koronakrisen og kommende kriser.

Fredag var det nøyaktig ett år siden Erna Solberg og regjeringen stengte ned Norge for å stagge den raskt voksende koronapandemien.

Sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen i Eika Gruppen mener vi må se på økonomien på en annen måte fremover i lys av koronakrisen.

- Det er tre måter å se økonomien på i et makroperspektiv. Den ene måten er empiriske modeller, den andre måten er hvordan folk i valutamarkedet kommer med sine historiefortellinger. De viser til at det er litt uro i USA, eller at det går dårligere i Europa. Derfor kjøper investorer dollar fremfor euro osv.

Les også: Harald Magnus Andreassen: – Slik blir Norge etter gjenåpningen

Uforutsigbart

- Men koronapandemien har vist oss at fremtiden er veldig usikker. En tredje tilnærming som jeg tror får vind i seilene, er at den kortsiktig fremtiden er mye mer tilfeldig og uforutsigbar. Folk tar litt for lett på at ingen kunne forutse verken finanskrisen eller koronakrisen, sier sjeføkonomen til Nettavisen Økonomi.

Økonomene må derfor tilbake til modellene sine og på en eller annen måte ta inn over seg et stort innslag av tilfeldigheter i økonomien.

- Det kommer slike uforutsette hendelser, det har alltid vært fare for pandemi, og det er en fare for at dette koronaviruset muterer på en ubehagelig måte. Under spanskesyken for hundre år siden kom det muterte varianter i stadig mer dødelige former. Vi må ta mer høyde for tilfeldige økonomiske tilbakeslag, advarer Andreassen.

Noen av de økonomiske krisene opp gjennom verdenshistorien er fortellinger om konjunkturer som går i bølger, altfor store lageroppbygginger, for sterk gjeldsvekst osv. Dette er mer varslede kriser.

Les også: Får denne mannen rett, er det veldig dårlig nytt for pensjonen din

Fra klar himmel

- Men koronakrisen er en «lyn fra klar himmel-krise», som også finanskrisen var for drøyt ti år siden. Vi hadde 11. september, og du har klimarisikoen.

- Jeg tror vi kommer til å være mye mer usikre på fremtiden enn hva vi var før og begynne å tenke som folk tenkte for flere hundre år siden. Det gjaldt å få inn avlingen på låven i tide, symboliserer sjeføkonomen.

Andreassen tror den økte usikkerheten vil slå inn på både bedriftenes og husholdningenes investeringer. Å ha en trygg jobb blir mye viktigere enn det var før, og folk med trygge jobber blir mer forsiktige med hva de krever i lønnstillegg.

Risikotillegg

- De som ikke har en trygg jobb å gå til, vil ha bedre betalt og høyere risikotillegg. Jeg tror sykepleieryrket blir veldig populært, mens det er verre hvis du jobber som scenetekniker eller vinkelner på en gourmetrestaurant, sier Andreassen, med referanse til noen av de som nå er permitterte og står uten jobb.

Hans hovedbudskap er at vi må erkjenne at verden mye mer usikker enn før for både bedrifter, husholdninger og makroøkonomer. Vi må tilpasse oss til en teknologi som dundrer av gårde og ikke krever så mange ansatte.

- Gamle PC-er må byttes ut, alle må forberede seg på det digitale skiftet. Det blir mindre kontanter enn før, folk handler mer på nettet. Disse trendene skyter bare fart, og mange arbeidsplasser blir borte.

Les også: Nordea spår rentesjokk for nordmenn

For få

- Det som virkelig øker på, er offentlige helsepleiere. Vi ser i alle land at det er for få sykepleiere, eldrebølgen fører med seg store underskudd, av helsepersonell. Det er ikke mindre behov for sykepleier enn det Statistisk sentralbyrå la til grunn i fjor høst.

Andreassen er klar på at offentlige helsepleie tar mye av veksten i arbeidslivet fremover, og de har lav produktivitetsvekst. Samtidig skal vi fase ut næringen med den desidert høyeste verdiskapningen per ansatt, olje- og gassnæringen. Her faller det ut 2000-3000 arbeidsplasser hvert år.

- Og da blir det en enda større offentlig sektor som må finansieres?

- Helse- og omsorgssektoren sliter, og regjeringen har i perspektivmeldingen sagt at det blir et problem hvis offentlig sektor blir for stor. Men hvordan skal vi unngå at sektoren blir større? I 2050 vil halvparten av oss jobbe der, svarer Andreassen.

Nullrenter

Den frittalende sjeføkonomen har også i lang tid sagt at rentene ikke skal opp igjen. Men skal vi tro de fleste ekspertene, er rentene i Norge 1 prosentpoeng høyere innen utgangen av 2022.

Andreassen er ikke en av dem. Han ser heller ikke behovet for å sette opp rentene av hensyn til den sterke boligprisveksten.

- Den økonomiske veksten fremover blir lavere, inflasjonen blir lavere. I et lavvekstscenario skal renten være nær null. Det eneste man oppnår ved å sette opp renten med 1 prosentpoeng innen utgangen av 2022 er å sende kronekursen opp.

Les også: Norsk milliardær spår full børs- og valutakollaps: – Kan bli en felle

Rekyl

- Hva er vitsen med å risikere en rekyl på kronen hvis man maksimalt hever boliglånsrenten etter skatt med 0,8 prosentpoeng? Skatter og regionalpolitikk er mye mer velegnet for å dempe boligprisene. Det er lite gjennomtenkt å øke renten knyttet til boligmarkedet, advarer Andreassen.

Så gjennom hans makroøyne står vi nå overfor en langvarig periode med lav lønns- og prisvekst og med vedvarende lave renter.

- Ja, det er min langsiktige historie. Covid-19 har bare utkrystallisert de lange trendene i enda større grad enn før.