Gå til sidens hovedinnhold

Jeg fatter ikke at vi aksepterer dette

Det er ett område som skiller seg ut. Vesentlig. Og det er mat. Jeg fatter virkelig ikke at vi som samfunn aksepterer dette.

Norge er en velferdsstat. Heldigvis. En av de aller beste i verden, faktisk. Og det har vi grunn til å være stolte over. Uten å bli selvgode. Og uten å benekte at det alltid er ting som kan bli bedre.

En velfungerende velferdsstat er basert på tillit, små ulikheter og infrastrukturer. Gode infrastrukturer.

For det er mange ting vi trenger.

Vi trenger veier, tog, flyplasser og ferger for å kunne flytte på oss. Og på varer. Vi trenger strøm - til det meste. Vi trenger gode IT-infrastrukturer slik at vi kan kommunisere med hverandre. Og med resten av verden. Vi trenger utdanning og helsetjenester. Vi trenger lov og orden og et forsvar. Også trenger vi rent vann og mat. Ikke minst!

LES SAKEN: Nye avsløringer om Kiwi og Meny - har gigantisk fordel mot konkurrentene

Alt dette kan betegnes som offentlige goder, som de som styrer velferdsstaten har til oppgave å sørge for at er tilgjengelige og fungerer. På en god måte. Til felles nytte og glede for oss alle. Og det gjør det utvilsomt i Norge, som år etter år blir kåret til et av verdens beste land! Omtrent.

Infrastrukturer er grunnlaget for all verdiskapning. Også bruker vi deler av denne verdiskapningen til utbygging av og til vedlikehold og forbedring av eksisterende infrastrukturer. Det er både ganske smart og helt nødvendig - for at vi alle kan være med på å skape verdier.

Men det er ett område som skiller seg ut. Vesentlig. Og det er mat. Det viktigste av dem alle, egentlig. Og det er litt rart. Eller veldig rart, egentlig.

Der er det ikke en infrastruktur på plass som sikrer befolkningen ren, sunn, trygg og næringsrik mat.

Der er alt overlatt til tre private aktører som styrer hver sin private infrastruktur etter sitt eget forgodtbefinnende. Og for å maksimere sin egen fortjeneste.

Her må man betale seg inn for i det hele tatt få lov til å selge noe som helst. Etter at man har blitt skvist på pris - med både lovlige, tvilsomme og delvis ulovlige midler. Det kan virke som nesten alt er lov og makten disse tre aktørene besitter brukes definitivt ikke til samfunnets beste. Derom hersker det absolutt ingen tvil. Her er det tre aktørers private lommebøker som gjelder - og ikke noe annet.

De påstår selv at det bidrar til billig mat til folket. Noe som selvsagt i beste fall er en halvsannhet. De baserer sine priser på vår kjøpekraft. Som er høy. Fordi vi ellers i samfunnet har godt utbygde infrastrukturer som gjør det mulig å skape store verdier.

LES OGSÅ: Harde anklager om maktmisbruk mot familien som eier Kiwi og Meny

Det er disse tre private aktørene som bestemmer hva slags mat vi får kjøpt og hvordan denne maten blir produsert. De kontrollerer egentlig alt - i hvert sitt hermetisk lukkede grossist-, distribusjons- og detaljistnettverk.

Her slipper ingen inn med mindre de etterlever de reglene som gjelder. Og som er utformet for at mest mulig gevinst skal bli hengende igjen hos disse tre.

Det sikrer dem effektiv mot konkurranse samtidig som det forhindrer et mangfold av matvarer til oss forbrukere.

Og ingenting er liksom nok for denne gjengen heller. De vil tjene enda mer penger. Og bruker derfor sin makt til å spise seg bakover i verdikjeden for å enten kontrollere eller eie leverandørene sine selv. For derved å oppnå fullstendig kontroll. Over maten vår - det viktigste som finnes. Nest etter rent vann.

Jeg fatter virkelig ikke at vi som samfunn aksepterer dette. Det er ikke klokt!

Det er lett å tro at mat- og jordbrukspolitikken bestemmes av Stortinget sammen med partene i jordbruksoppgjøret, men i realiteten bestemmes den i minst like stor grad i Karenslyst Allé, på Lade Gaard i Trondheim og på hovedkontoret til Coop - hvor nå enn det ligger. Her legges det sterke føringer som bidrar til strukturendringer, sentralisering og ensretting av norsk jordbruk og matproduksjon. Til glede for ingen andre enn disse tre.

Er vi som nasjon tjent med at tre private aktører bestemmer hvilken mat vi skal kunne servere familiene våre, hvordan den produseres og hvordan landet vårt skal se ut?

Jeg synes ikke det!

Hva synes du?

Kommentarer til denne saken