Jens kan ha gitt Norge svarteper

Foto: Schrøder, Tor Erik (NTB scanpix)

- For landet er dette mye mye viktigere enn noen tollbarrierer.

03.10.12 15:27

Etter at det ble kjent at regjeringen fra 1. januar skal sette opp tollsatsene på import av harde oster, biff, fileter og lam har reaksjonene vært knallharde.

FØLG NETTAVISEN NA24 PÅ FACEBOOK

Danmark var tidlig på banen og kalte dette uheldige signaler, fiskerinæringen skjelver i knærne og EU sendte sin ambassadør.

Reaksjonene bekymrer ikke landbruksminister Trygve Slagsvold Vedum, som sier at Norge må beskytte landbruket.

- Norge er kaldt, vått og bratt. Det jobber 100.000 i norsk landbruk og vi mener at vi skal videreutvikle den industrien og ha et landbruk i Norge. Da må vi ha et tollvern og vi må bruke budsjettmidler over jordbruksavtalen, sier han til Nettavisen NA24.

Foto: Paul Weaver

Men som en konsekvens av det proteksjonistiske grepet kan Norge bli sittende igjen med svarteper.

- Ved neste korsvei kan vi ikke nyte den samme graden av godvilje, som vi til nå har nytt av i veldig stor grad. Forhandlingene om den nye EØS-kontigenten begynner i 2013 og da vil det være knallharde krav til Norge om økt betaling, sier Paal Frisvold, leder av Europabevegelsen til Nettavisen NA24.

Foto: Harald Fjelddalen (Mediehuset Nettavisen)

Han peker på at Norge i dag er det landet som tjener mest på EUs indre markeder, en situasjon som det ikke er gitt at man vil ha i all evighet.

- Det er en rekke områder hvor Norge er demandør (den som ber om noe fra den andre red.anm.). Norge må ta på seg knebeskyttere for vi ber og trygler om å få komme med i forskjellige fora. Det vi ber om nå er å få komme med på en rekke områder innen regulering av bank og finans, forvaltningsplaner for transport av energi og mattrygghet.

Skremmer industrien
Selv om Norge går så det griner er økonomien langt på vei todelt, mellom det som har med olje å gjøre og alt det andre.

Så langt har ikke de tradisjonelle eksportbedriftene merket for mye til eurokrisen.

- Det vi grovt sett ser er at det går veldig bra for offshore- og leverandørindustrien. Nedgangen for eksportindustrien kommer veldig langsomt, og det skyldes det faktum at man selger relativt lite til kriselandene og desidert mest til Nord-Europa. I Sverige og Tyskland har det ikke vært noen saftig nedgang enda. Men vi ser helt klart en nedgang innenfor noen av bransjene som skipsindustri, sier Knut Sunde, direktør for bransje og Industripolitisk avdeling i Norsk Industri, til Nettavisen NA24.

Men en ting som bekymrer også her er de nye tollbarrierene.

- Vi er urolige for hva EU kan finne på. Og uansett hva de finner på eller ei så gir dette et dårlig klima og vi har en del utestående saker som det skal forhandles om. For landet er disse mye mye viktigere enn noen skarve produsenter av Horsentia eller vridninger av noen tollbarrierer. Vi får se hvordan det utvikler seg videre, sier Sunde.

Foto: Nejad, Arash A.

I tillegg er Sunde bekymret for den gryende EØS-skepsisen i deler av fagbevegelsen. Landsstyret i Fagforbundet kan gå inn for å ta arbeidslivsspørsmål ut av EØS-avtalen, og andre LO-forbund har allerede gjort lignende vedtak. Noe EU har avvist.

- Det viser at fagbevegelsen er fullstendig på bærtur når det gjelder forståelsen av EØS-avtalen. Det er komplett umulig å forstå hvordan man skal kunne løsrive arbeidsavtalen som er en av bærebjelkene. Men så har heller ikke fagbevegelsen så mange medlemmer i privat sektor, sier Sunde.

Arge dansker
I sommer endret Norge på tollsatsene til stueplanten hortensia, noe som fikk danskene til å rase. Nå straffer Norge planten med en tollsats på 72 prosent, noe danskene frykter at vil ramme arbeidsplasser.

- Det som skjedde nå i sommer var at toll og avgiftsdirektoratet gjorde noen endringer. Det var en type toll på en type hortensia og en på en annen type, så man gjorde tekniske justeringer på det, men det er det toll- og avgiftsdirektoratet som har gjort. Så det var ikke noen endringer på regjeringens politikk. Det var en feilkoding som var grunnen, sier Slagsvold Vedum til Nettavisen NA24.

Men danskene ble neppe mer betrygget da det ble klart at også danske oster kan bli skadelidene.

- Det er et riktig uheldig signal fra den norske regjeringen, sa den danske næringsministeren Pia Olsen Dyhr (Socialistisk Folkeparti), til Nettavisen NA24.

Også Olsen Dyhr trekker frem at situasjonen i Europa er tøff, og at Norge ikke akkurat er sosiale i sin landbrukspolitikk.

- Proteksjonisme hjelper ingen og her i Europa er det økonomisk krise.

Les mer: - Sigbjørn Johnsen er på barnehagenivå

Det er imidlertid ikke bare EU, Danmark og Norsk Industri som reagerer.

Fresende fiskere
Fiskerinæringen har gått ut med bekymringer om deres fremtidige situasjon i EU.

- Regjeringen kan komme til å skade hele den norske eksportnæringen mye mer enn den beskyttelsen de ønsker å gi landbruket, sa Reidar Nilsen, leder i Norges Fiskarlag, til Nettavisen NA24.

Landbruksministeren mener på sin side at fiskerinæringen har lite å frykte.

- Det er ingen grunn til det. Fisk forhandler for seg og landbruk forhandler for seg som rene landbruksforhandlinger og vi har forholdt oss helt til de regelbaserte handelssystemene vi har. Det er ingen naturlig kobling. Fisk er for fisk og landbruk for landbruk - det er helt ulike ting, sier Slagsvold Vedum.

- EU kan legge hindringer
Teori og praksis kan imidlertid vise seg å være forskjellig.

- Risikoen for fiskerinæringen er ikke det juridiske, men det er sikkert områder der EU kan legge hindringer i veien for norsk eksport uten nødvendigvis å bryte inngåtte avtaler. Om Norge kan si at vi ikke bryter handelsavtaler, finnes det nok også områder hvor EU kan gjøre det samme. Norge kan møte en stilltiende motstand og miste godvilje, og det er nok det fiskerinæringen frykter, sier Ivar Gaasland, ved instituttet for økonomi ved universitet i Bergen, til Nettavisen NA24.

Han peker på at det også her snart skal bli inngått avtaler.

- I nær fremtid skal det forhandles om tollfrie kvoter for reker og sild. Der kan EU være vanskelige om de vil, uten å bryte avtaler.

Også han peker på at det kunne lønt seg for Norge om regjeringen hadde skrotet tollendringen.

- Norge møter tollsatser på fiskevarer som selges i EU. Om Norge hadde vist godvilje og heller redusert tollsatsene ved import av jordbruksvarer fra EU, så er det ikke utenkelig at Norge kunne forhandlet seg til lavere tollsatser for fiskerinæringen.

Kraftige tollhopp
Den nye endringen, der detaljene blir klare førstkommende mandag, gjør at man på bakgrunn av WTO-avtalen nå kan innføre følgende tollsats på produktene.

* 277 prosent på harde oster
* 344 prosent på biff og storfe
* 429 prosent på sau og lam

Norge gjør dette for å øke prisene på maten, slik at bøndene skal tjene mer.

Landbruksministeren innrømmer at de kommer til å maksimere tollsatsene nå som de har muligheten.

- Ja, når det gjelder prosentsats så vil vi sette det så høyt som rammeverket tillater, sier Slagsvold Vedum.

Mest lest på Nettavisen akkurat nå:

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.