De neste årene vil vi se at mange jobber blir automatisert, og det vil ha både positive og negative ringvirkninger.

- Forskningen spriker i hvor mange jobber som anslås å automatiseres bort, de verste prognosene peker mot at om 20 år vil 30-50 prosent av jobbene være tatt over av maskinene, sier NTNU-forsker Roger Andre Søraa.

- Likevel har vi fortsatt god tid til å omstille samfunnet for å møte automatiseringen vi står overfor, påpeker han.

Sammen med flere kolleger forsker Søraa på automatiseringen av arbeidslivet. De ser hovedsakelig på helsesektoren, byggesektoren, og salg- og serviceyrker, som er områder hvor automatisering er spesielt fremtredende.

- Vil fortsette nådeløst

Også Trond Andresen, førsteamanuensis ved institutt for teknisk kybernetikk ved NTNU, påpeker at automatiseringen vil øke framover.

- Automatiseringen vil fortsette nådeløst. Teknologiske framskritt er ustoppelige, og det kan også gi enorme fordeler. Spørsmålet er hvordan vi tar det i bruk, sier han.

Andresen mener vi bør omfavne automatiseringen om vi finner ut hvordan vi skal bruke menneskelig arbeidskraft som blir «overflødig». Det vil bli et stort problem om store deler av befolkningen blir arbeidsledig, derfor må vi finne måter å dele arbeidet som blir igjen.

- Automatiseringen gjør det mulig å bruke mer tid på å jobbe med andre mennesker, på nyttig arbeid som verken kan eller bør automatiseres. Vi kan overføre og omskolere ledig arbeidskraft til andre yrker, for eksempel få flere lærere og pleiere, sier Andresen.

Les også: Næringslivet får over 600 millioner kroner i innovasjonsstøtte

Disse jobbene forsvinner

I en rapport utarbeidet av konsulentselskapet McKinsey finner vi en oversikt over hvilke type jobber som står i fare for å forsvinne som følge av et endret arbeidsmarked.

McKinsey skriver at det er stor overlapping mellom jobber som er i fare på grunn av Covid-19 på kort sikt, og jobber som blir erstattet av automatisering på lengre sikt.

Overlappingen varierer mellom sektorer. For eksempel kan nesten 70 prosent av jobbene som kan erstattes av automatisering i engros- og detaljhandelsektoren er også i fare på grunn av koronakrisen.

Rapporten viser også at en lignende overlapping kan gjelde for de mest utsatte gruppene i samfunnet, spesielt når det gjelder utdanning.

- Det som bekymrer meg, i et samfunnsperspektiv, er at flere jobber som ikke krever en fagutdannelse blir borte, sier hodejeger Trine Larsen i Hammer & Hanborg.

De som ikke har utdanning eller ikke henger med i den digitale utviklingen, faller utenfor. Det har vi sett tydelig nå under koronakrisen også, påpeker Larsen.

Omtrent 80 prosent av de utsatte jobbene utføres av personer uten høyere utdanning, ifølge estimatene til McKinsey. Samlet sett er sjansen nesten dobbelt så stor for at jobbene til dem uten utdanning er i fare, sammenlignet med dem med en universitetsgrad.

Analysene er basert på det europeiske arbeidsmarkedet. I grafen under kan du se prosentvise tall på hvilke sektorer som har størst sjanse for å utsettes for automatisering.

Maskiner tar over

Det er ingen tvil om at automatiseringen er i full gang, og de neste årene vil arbeidslivet gjennomgå store endringer. Og dette vil spesielt kunne gå utover dem som har lav utdanning, som Larsen nevner.

- De mest utsatte jobbene er innen salg og service. Vi ser en generell trend i samfunnet at de arbeidsoppgavene som kan gjøres enkelt av en maskin gang på gang, er de som er mest utsatt, sier Søraa.

Hele 600.000 nordmenn jobber innen salg- og service og butikkmedarbeider har lenge vært det suverent vanligste yrket i Norge.

Dagligvarebransjen er ett eksempel. Her blir det stadig mer bruk av selvbetjente kasser. Vi kan for eksempel også forvente å se mer automatisering av lagrene til butikkene de neste årene.

- Hvilke oppgaver blir igjen til menneskene? Jobben blir mer ensformig, og det blir færre jobber i denne bransjen, påpeker Søraa.

Automatiseringen vil ramme andre bransjer også. Andresen ved NTNU trekker blant annet fram automatisering innen flybransjen, hvor det blir mer vanlig å styre småflyplassene fra en sentral. Dermed vil dette kunne føre til at vi får færre AFIS-fullmektige og flygeledere.

Les også: Jobbintervju: Hvordan svare på spørsmålet «Hvorfor vil du ha denne jobben?» (+)

Trenger mennesker

Jobbene til telefonselgere, regnskapsførere og renholdere er også blant dem som vil utsettes for automatisering.

- Jeg tror ikke vi er klar for et samfunn hvor arbeidet overlates helt til roboter, så det blir nok noen mennesker igjen i jobbene for å passe på så alt går riktig for seg, sier Søraa.

Her er renholderes oppgaver spesielt relevante, i alle fall på overnattingssteder.

- Å bytte sengeklær og re opp sengen kan være vanskelig for en robot og gjøre riktig. Men det kan jo tenkes at sengeklærne blir lagt på et annet sted enn på rommet, sier Søraa.

Rengjøringen med robotstøvsugere og robotgulvvasker blir heller ikke nødvendigvis like bra som når mennesker rengjør. Lenge har dette vært et argument for å ikke automatisere renholderes jobb, ifølge Søraa.

- Men om jobben gjøres godt nok, trenger den ikke være like god som om et menneske gjorde den for at det lønner seg økonomisk. Det vil nok derfor ses på som kostnadseffektivt, forklarer han.

Positiv automatisering

Automatisering og robotisering av arbeidsoppgaver fører ikke bare negativt med seg. Søraa påpeker dessuten at det i Norge er mindre sannsynlig at yrker blir helt automatisert bort, sammenlignet med i store industriland som USA og Sverige.

- Der er mye av industrien knyttet til bilproduksjon, og det er arbeid som roboter i stor grad kan gjøre, sier Søraa.

Det er også flere fordeler med automatisering og robotisering.

- I byggesektoren er det stor mangel på håndverkere i Norge, og vi benytter mye utenlandsk arbeidskraft. Vi trenger godt fagutdannede, men det er ikke nok som velger de yrkene det er behov for, sier Søraa.

Derfor er det en fordel at en rekke arbeidsoppgaver vil kunne utføres av roboter i framtiden, for å dekke noe av mangelen på arbeidskraft.

- Sementrøring og boring i tak er eksempler på arbeidsoppgaver. Roboter kan ta over mange farlige, tunge eller kjedelige jobber i byggebransjen, sier han.

Helsearbeidere er en annen yrkesgruppe hvor vi har for få utdannede. Vi står midt i en eldrebølge, og det er stort behov for helsefagarbeidere. Søraa mener også vi må anerkjenne hvor viktige denne gruppen er.

- Det er mange arbeidsoppgaver som kan automatiseres i helsesektoren. For eksempel kjører roboter rundt på St. Olavs hospital i Trondheim med medisiner, og de tar heisen selv og gir beskjed om at folk må flytte seg når de kommer, forteller Søraa.

Det er med andre ord flere oppgaver som kan dekkes med roboter når vi mangler helsepersonell.

- Et annet eksempel på automatisering av sykehusarbeid er at vi kan plassere sensorer i dørkarmene, som skal passe på at dem som ikke skal gå ut av rommene sine, holder seg inne, sier han.

Les også: Åtte tips til hvordan du kan få høyere lønn når du bytter jobb (+)

Fordeler med automatisering

Også Andresen ved NTNU ser positivt på automatiseringen, og trekker fram fordelen i sjøfarts-bransjen.

- Vi kommer til å få autonome skip og ferger. Dette vil gi mulighet til å transportere varer mellom kontinenter. Container-skip uten mannskap er framtiden, og det forskes intenst på slikt, sier Andresen.

Han tror også det vil komme nye type jobber i takt med at automatisering i arbeidslivet øker.

- Vi bør også bruke automatiseringen til å realisere kortere arbeidsuke og og kortere arbeidsdager, sier han.

Han mener det er mange fordeler med automatisering.

- Automatiseringen er middel for å frigjøre oss til å gjøre ting som er meningsfylt til å gjøre, sier Andresen.

Forskeren tror det vil bli enda mer automatisering både innen transport, vareproduksjon, renhold, avfallsbehandling og i byggebransjen.

- Industriautomatiseringen går sin gang hele tiden, og maskiner bidrar til å øke produktiviteten drastisk per ansatt, sier han.

Dette vil igjen gjøre at samfunnet har råd til å bruke penger på å ansette flere i yrker hvor det krever menneskelig kontakt.

- Automatisering kan derfor bli noe positivt for både menneskene og økonomien, mener han.

Enda kjappere

For ti år siden hadde vi også sosiale medier, smarttelefoner og mye av de samme teknologiske hjelpemidlene som i dag. Så hvorfor skulle det bli noen vesentlige forskjeller i arbeidslivet og måter å jobbe på sammenliknet med perioden mellom 2010 og 2020?

- Det var en rivende teknologisk utvikling også i 2010, men jeg tror den går enda kjappere nå, samtidig med alt du kan bruke teknologien til, sier partner Anne Lene Festervoll i PwC.

- Vi bruker i større grad data og analyser til å fatte beslutninger, og vi vet hva man skal gjøre med verktøyene for å få til en intern effektivisering, sier hun.

Hun sier de ser at teknologien tar over mer gjentakende oppgaver. Trenden var nok også der for ti år siden, men hastigheten er høyere i dag.

Les også: Disse CV-tabbene må du ikke gjøre (+)

Presset har økt

- Og med pandemien har presset økt enda mer og verden har fått et ekstremt digitalt løft, sier Festervoll.

Men globalt er det en økende bekymring over at veldig mange unge mennesker i utviklingsland ikke får den utdannelsen de burde ha krav på. Teknologikompetanse står helt sentralt i takt med at jobber automatiseres bort.

- Det er en kjempeutfordring. I samarbeid med Unicef har vi nylig utarbeidet en rapport der vi peker på behovet for å sikre unge mennesker tilgang til digitale verktøy og teknologi for å understøtte utdannelse, sier PwC-partneren.

Erstattes av roboter

Hodejeger Trine Larsen påpeker at vi allerede ser tydelige eksempler på at automatiseringen vil ta over flere arbeidsoppgaver i flere type jobber.

Manuelle arbeidsoppgaver, som i dag utføres av faglærte, vil bli overtatt av roboter, tror Larsen.

- Regnskapsførerens rolle blir snudd på hodet. Det er ingen som sitter og plotter inn tall fra reiseregninger manuelt nå, og stadig flere oppgaver blir automatisert, sier hun.

Det samme gjelder for eiendomsmeglere.

- De manuelle administrative oppgavene til eiendomsmegleren blir automatisert. For eksempel oppgaver opp mot Kartverket og myndighetene, som er ganske tidkrevende, sier Larsen.

Roller i endring

Markedsføringsrollen er også i stor endring, og IT, markedsførings- og salgsrollen sklir mer inn i hverandre.

- Rollene endres totalt. Oppgavene er blitt mer datadrevet og det dreier seg stadig mer om analyser og datadrevende beslutninger, enn kjøp og salg av annonser, sier Larsen.

Også bilselgerens rolle vi gå gjennom store endringer de neste årene. Alt vil bli digitalisert og hele kundereisen endres.

- Jeg tror ikke det vil være så mange bilbutikker og verksteder lenger, og en del stillinger som bilselgere vil forsvinne. Jeg tror det blir en helt annen måte å kjøpe og selge bil på i framtiden, sier hun.

Her påpeker imidlertid Søraa et viktig poeng.

- En bil er en dyr gjenstand du skal kjøpe, og vi er ganske avhengige av fagkompetanse og menneskelig oppfølging, sier han.

Mer viktig med digital kompetanse

Larsen ser at digital kompetanse blir stadig viktigere.

- Det har vi sett tydelig siden mars da koronakrisen førte til at mange måtte lære seg nye samhandlingsverktøy på hjemmekontor, sier hun.

- Henger du ikke med på de nye arbeidsmetodene, leverer du også resultater tregere, du går glipp av viktig informasjon, påpeker hodejegeren.

Søraa er enig at det blir stadig viktigere med digital kompetanse, og at de som skal ta utdanning framover, bør tenke gjennom hvilke jobber det vil bli behov for.

Han tror at de negative konsekvensene av automatiseringen blir mindre om vi er forberedt på det.

- Det er viktig å være forberedt, og ha en åpen dialog på det i samfunnet. Da kan vi ta tak i det, og utdanne folk til å fylle arbeidsoppgaver hvor vi trenger mennesker, sier Søraa.

- Men en ting er klart: Det er ikke alt vi kan forutse. Det vil komme overraskelser, og det vil bli automatisering av arbeid som vi ikke var klar over, sier han.