De fleste nordmenn har aldri sett en økonomisk krise som den vi er vitne til nå.
185.300 nordmenn har søkt dagpenger den siste uken. NHO har varslet at arbeidsledigheten ikke har vært høyere siden den store depresjonen på 1930-tallet.
Det internasjonale magasinet The Economist publiserte nylig tall fra Kina, som viser at industriproduksjonen er nede 13,5 prosent. Detaljhandel og dagligvare er nede 20,5 prosent. Investeringene i infrastruktur og maskiner er ned med 24 prosent.
Tallene knuste absolutt alle prognoser.
Ødelegger økonomien fullstendig
Forfatter og journalist Jon Hustad mener vi er i ferd med å ødelegge verdensøkonomien fullstendig.
– Hva gjør vi alt dette for? For å beskytte eldre og personer med kroniske sykdommer. Såkalte underliggende sykdommer. Vi stenger arbeidslivet for å sikre dem som ikke er i arbeidslivet, sier Hustad til Nettavisen.
Han er klar over at oppfatningen hans er kontroversiell, og selv om han er ingen ekspert på medisin, har han over mange år skrevet flere bøker om økonomi. Det han ser nå gjør han vettskremt.
– Hvis målet er å beskytte syke og gamle, så må de beskyttes mens resten av samfunnet går rundt.
– Men målet er vel også å sikre at helsevesenet ikke kneler?
– Dersom det er helsevesenet vi vil verne, er det dobbelt viktig at vi hindrer dem som er sårbare fra å få smitten. Igjen er det karantene av de sårbare vi snakker om. FHI ville ikke stenge skolene, det var en ren politisk beslutning, sier Hustad og legger til:
– Og om økonomien blir lukket ned lenge nok, blir sykehus til slutt lukket også. Vi kan ikke se folkehelsen uavhengig av samfunnsøkonomien.
Han peker på at Italia forventer at turisme skal bidra med 240 milliarder euro inn i økonomien. Det forsvinner nærmest helt som konsekvens av koronaepidemien. Hustad mener også land som Hellas, Portugal og Spania kan kollapse fullstendig om denne situasjonen vedvarer.
– Jeg kan ikke se for meg at Nord-Europa nok en gang skal berge Sør-Europa. Det risikerer at det blir revolusjonære tilstander i sør når folk mister inntekter, arbeidsplasser og sparepengene, sier Hustad.
Den store investeringsbanken JP Morgan kom fredag med en ny prognose. De forventer at verdens største økonomi vil falle med 14 prosent.
Regjeringer verden over står overfor to ulike tilnærminger til koronaviruset. Enten kan de stenge ned «alt», eller så er de nødt til å føre en mer moderat tilnærming hvor noe er lukket mens det meste er åpnet. Foreløpig har ikke den norske regjeringen sagt noe om hvor lenge nedstengningen vil vare.
Les også: Historisk rentekutt: - Folk forventer at bankene setter ned renten så raskt som overhodet mulig
– Flere vil dø av tiltakene enn av korona
Land som Sverige har valgt å holde skoler og barnehager åpne inntil videre, og mener stenging vil ikke bidra nevneverdig til å redusere smitten.
– I mine øyne er det ingen tvil: langt flere vil dø av tiltakene enn av korona, sier Hustad.
Nettavisens livestudio: Her kan du lese siste nytt om koronaviruset.
Han forklarer det med de langsiktige konsekvensene av arbeidsledighet og økonomisk nedgang.
– Det har dødd 4000 personer i Italia. Men når Italia kommer ut av dette på andre siden, så har de kanskje en økonomi som er 25 prosent mindre enn i dag. Da vil folk gå arbeidsledige hjemme, og sykehus vil stenges ned, sier Hustad
– Sosial kontakt er den viktigste bidragsyteren til folkehelsen. Da får vi dårligere immunsystem. Uten det får vi psykiske lidelser, og uten arbeid så blir vi fysisk syke.
Hustad viser til en rapport av det medisinske tidsskriftet Lancet som viste at finanskrisen medførte over 500.000 ekstra dødsfall av kreft.
Les mer: Koronakrisen kan ha overraskende effekt: - Nå har vi et felles prosjekt
– De fikk kreft etter de ble arbeidsledige. Så er det bare å legge til hjerteproblem, depresjoner, alkoholisme og manglende rytme i hverdagen som at du ikke gjør fornuftige ting. Jeg mener millioner vil dø globalt på grunn av dette.
Ifølge Store norske leksikon fører arbeidsledighet til psykiske problemer, og økt risiko for somatiske sykdommer. Arbeidsledige har også økt dødsrisiko.
– Dette er en perfekt storm. Vi har gått og tråkket oppi hverandre i en uke, så er det en uke til – og en uke til. Selv om vi får en vaksine fort vil skadene bli enorme på økonomien.
– Men er ikke regjeringen tvunget til å gjøre strenge tiltak når frykten brer om seg?
– Jeg ser det. Men det kommer heller ingen forsøk fra offentlige instanser om å berolige folk. Hvis folk hadde fått vite at det dør i snitt 40.000 personer hvert år, også får du tallet om at dette fører kanskje til 20.000 dødsfall. Men de aller fleste av dem ville dødd innen kort tid uansett, sier Hustad.
Han sikter til rapporten fra Italia som viste at 99,2 prosent av dødsfallene hadde underliggende sykdommer. I snitt var 2,7 underliggende sykdommer per døde person, og at snittalderen var på 80 år.
– Hvis de ikke greier å slippe opp veldig fort, vil det bli mye verre enn finanskrisen.
Artikkelen fortsetter etter målingen.
Spår klima som tilbakelagt tema
Forfatteren mener det er god grunn til å tro at klimatiltak og store prosjekter vil bli kansellert i stort monn.
Foreløpig har regjeringen og stortinget brukt 280 milliarder kroner i krisepakker.
– Fortsetter dette ut året vil det kanskje tappe oljefondet for 750 milliarder kroner. En eller annen gang må dette dekkes inn. Da vil både regjeringskvartal til 40 milliarder kroner ryke, og det er heller ikke noe behov for en Nord-Norgebane til 100 milliarder kroner. Alt dette vil forsvinne, og vi burde diskutere hva som er fornuftig bruk av penger.
Klimapolitikk tror han heller ikke vil være øverst på folks agenda når de har mistet jobben og sliter med å få endene til å møtes.
– For å si det sånn: Når huset ditt står i brann, er du ikke bekymret for global oppvarming. Da er du mest opptatt av hvor du og barna skal bo i fremtiden.
– Det jeg er mest bekymret for er EU. Jeg tror det kan bli revolusjonære tilstander i Sør, og jeg har ingen tro på at Nord-Europa nok en gang kan bære landene som vil komme verst ut. De vil ha mer enn nok med seg selv, sier han.
Les mer: Jan Petter Sissener: På tide å kutte i bistandsbudsjettet
FHI: – Viktig problemstilling
Folkehelseinstituttet (FHI) mener Hustads poenger belyser viktige problemstillinger, men advarer mot å ta lett på koronavirusets helsekonsekvenser.
– Artikkelen belyser en viktig problemstilling. FHI mener at det er viktig at de tiltakene som settes inn for å bekjempe koronaviruset står i forhold til nytten både på kort og lang sikt.
– Tiltakene som er innført nå har som hovedmål å forhindre at vi får en rask økning i antall smittede i samfunnet som vil kunne føre til at helsetjenesten ikke kan håndtere alle de syke. Vi ser eksempel på det i Italia, sier Fagdirektør for smittevern, Frode Forland i FHI.
Les også: Enorm koronapakke til næringslivet og nye krisefullmakter til regjeringen
Det er for å forhindre denne overbelastningen av helsetjenesten de gjennomfører tiltak.
– Derfor driver vi med aktiv smitteoppsporing for alle tilfeller, isolering av syke og karantenering av potensielt smittede. I tillegg til dette er det iverksatt en rekke tiltak for hindre spredning av smitte i samfunnet. Tiltakene har også store negative samfunnsmessige og sosiale konsekvenser, sier Forland.
Han henviser til helsemyndighetene og regjeringen for den løpende vurderingen av nytten og kostnaden av tiltakene som gjennomføres.
Nettavisen har henvendt seg til Helsedirektoratet for kommentar. De har ikke besvart vår henvendelse.