Gå til sidens hovedinnhold

Jordbærbønder får millioner i statsstøtte, men bruker billige arbeidere fra utlandet

Anklaget for å betale under minstelønn, men troner høyt på statsstøtte-toppen.

Når forsvarere av den mislykkede norske landbrukspolitikken skal argumentere, så viser de ofte til høyt norsk kostnadsnivå.

Den bortforklaringen egner seg dårlig etter avsløringene av import av billig arbeidskraft i sommer, samtidig som hundretusener av nordmenn går arbeidsledige.

Ikke nok med at bøndene (lovlig) kan betale en minstelønn på 123 kroner timen - noen blir også anklaget for å ha akkordløsninger der timelønnen er enda lavere!

Totalt får de seks jordbærbøndene som er nevnt i denne kommentaren 7,5 millioner kroner i statsstøtte, samtidig som de altså henter billig arbeidskraft fra Polen, Thailand og Vietnam

Hardest medfart får jordbærbonde Geir Hæhre på Lunner på Hadeland. Han ble anklaget for å gi så dårlig akkordlønn at polske studenter ble avspist med 1.800 kroner for to uker i jordbæråkeren.

Like beskjeden er ikke samme mann når penger skal deles ut i statsstøtte. Ifølge oversikten fra Landbruksdirektoratet tikket det inn 836.184 kroner fra norske skattebetalere i fjor.

Nesten en million altså, og arbeidskraft fra Polen.

Det verste er at Lunner-bonden slett ikke er aller øverst. Bare noen mil unna - i Ullensaker - finnes jordbærbonden Per Isingrud. Hans tilskudd er økt fra 3,8 til 4,6 millioner kroner på ett år!

Les saken hos ABC Nyheter: Jordbærbonde er Norges største mottaker av tilskudd fra staten: 4,6 millioner

Det var publikasjonen Fri Fagbevegelse som begynte å skrive om lønnsvilkårene hos Lunner-bonden, og bonden skal ha fått besøk av både Politiet, Arbeidstilsynet og Skatteetaten, ifølge magasinet for de fagorganiserte.

Konfrontert med saken sier nestleder Frøydis Haugen i Norges Bondelag følgende: – Jeg tror alle arbeidsgivere skulle ønsket å heve lønna til de en har i arbeid. Det er et bevis for at en verdsetter sine ansatte. Men betalingen må stå i forhold til hvilken pris en får solgt produktene sine for. Det er ikke så lett å heve prisen på produktene.

Det er et argument som ingen andre arbeidsgivere kan bruke når de anklages for å drive lønnsdumping.

Lunner-bonden er slett ikke alene. Nevnte Per Isingrud - mannen øverst på subsidietoppen - gikk sammen med fire andre bønder, chartret et fly og hentet billige jordbærplukkere fra Vietnam. Ifølge NRK er det slik at bonden «regner med at gjestearbeiderne selv vil betale det flybillettene normalt ville ha kostet, og at han selv dekker mellomlegget».

Isingrud leier og driver jordbærproduksjonen på Hafslund-jordene, og SA.no får opplyst at prisen for å hente inn plukkerne var 7.458 kroner per plukker. I tillegg til de 150 jordbærplukkerne fra Vietnam jobbet han også med å hente 46 sesongarbeidere fra Thailand.

Les saken (+): Rekordtidlig start - Per chartret et helt fly med sesongarbeidere fra Asia

De fem charter-bøndene var:

  • Per Isingrud, Ullensaker: 4,6 millioner kroner i statsstøtte
  • Nils Olve Gillund, Ottestad: 0,5 millioner kroner i statsstøtte
  • Anders Hørte, Lier: 0,6 millioner kroner i statsstøtte
  • Holsfjord produkter, Lier: 0,7 millioner kroner i statsstøtte
  • Simen Myhrene, Lier: 1,1 millioner kroner i statsstøtte

(Kilde: Proff.no og Tilskuddsbasen, Landbruksdirektoratet)

Totalt får de seks jordbærbøndene som er nevnt i denne kommentaren 7,5 millioner kroner i statsstøtte, samtidig som de altså henter billig arbeidskraft fra Polen, Thailand og Vietnam.

De største postene i statsstøtten er såkalt arealtilskudd - altså tilskudd etter hvor mye jord du driver - og distriktstilskudd for bærproduksjon.

Det må presiseres at bøndene ikke gjør noe ulovlig ved å hente billig arbeidskraft fra utlandet. Tvert imot skar regjeringen igjennom korona-trøbbel og åpnet for innreise for sesongarbeidere i landbruket allerede i starten av mai - på en tid der skolene var stengt og folk flest var i samfunnspålagt karantene på hjemmekontor.

Som kjent er det normalt fri flyt av arbeidskraft innenfor EØS-området med 550 millioner innbyggere, men landbruket har i tillegg et særskilt unntak som gjør at de årlig kan hente rundt 2.600 sesongarbeidere fra land som Ukraina, Vietnam og Filippinene til norsk landbruk.

Regjeringen åpnet også for at disse sesongarbeiderne kunne arbeide på gårdene selv om de var i korona-karantene, ifølge Norsk Landbruk.

Selv om dette er normalt i jordbruket, så er det egentlig en fantastisk rundreise i manglende logikk. Mens Norge har flere hundre tusen arbeidsledige på trygd, så chartrer statstøttete norske bønder fly for å hente inn billig arbeidskraft.

Minstelønnen på 123 kroner timen er i ett tilfelle ikke reell blir det påstått av de polske studentene hos Lunder-bonden Geir Hæhre, mens det altså ikke er attraktivt for norske studenter eller arbeidsledige.

Vi betaler 12 milliarder kroner i årlig produksjonstilskudd, blant annet arealtilskudd og distriktsstøtte for bærproduksjon. Likevel koster en kurv norsk jordbær akkurat nå 59,90 kroner hos Meny - mens importerte bær koster 54,90 kroner.

Det begge kurvene har felles er at de sannsynligvis er plukket av utenlandske arbeidere. Det som er ulikt er at den norske kurven er produsert med norsk statsstøtte, mens den utenlandske er importert med en beskyttelsestoll på 7,21 kroner per kilogram.

Og det siste er noe tilhengere av norsk landbrukspolitikk ugjerne snakker om; nemlig det såkalte importvernet som hindrer kjøp av billigere produkter fra utlandet (som alle andre bransjer må forholde seg til).

Førsteamanuensis Ivar Gaasland ved Handelshøyskolen BI eregnet nylig at nordmenn betaler 37 milliarder kroner mer for maten enn svensker og finner.

Les mer: Konkurranse i dagligvaremarkedet? Da må vi snakke om importvernet

Vi bør i hvertfall snakke om det pussige i at vi har tollmurer mot billig utenlandsk mat, samtidig som vi i koronatider har åpne grenser for charterfly med billige utenlandske arbeidere.

PS! Hva mener du? Er det greit å hente billig arbeidskraft til norske bønder med millionsubsider fra staten? Skriv et leserbrev!

Reklame

Strømsjokk: Så mye billigere er fastpris enn spot